Mitt litterære 2014

Jeg har vært sent ute med å formulere lesemål for 2014, og hatt litt vanskelig for å bestemme meg for hva jeg skal prioritere å lese i år. Alle som kjenner meg eller har fulgt bloggen min en stund vet at jeg elsker å tvangslese litteratur. Jeg blir litt skeptisk hvis lesingen går for lett, og regner det som et tegn på begynnende åndelig forfall. Derfor velger jeg sjelden bøker ut fra hva jeg har lyst til å lese akkurat der og da. I stedet velger jeg bøker ut fra en overordnet plan, et slags system, fordi det handler mye om prioritering. Leser jeg for mye utenlandsk litteratur, er det mindre tid til norsk. Klassikere leses på bekostning av samtidslitteratur. Romaner på bekostning av lyrikk. Underholdningslitteratur på bekostning av bøker som kan gjøre meg klok, smart og lykkelig. Jeg prøver hele tiden å finne en slags balanse, sånn at jeg får lest variert nok.

Hvis jeg alltid hadde lest ut fra lystprinsippet, er jeg redd jeg hadde endt opp med å velge så tilfeldige bøker at jeg hadde gått glipp av den litteraturen som virkelig gir meg noe. Jeg nærer en grunnleggende mistillit til mine egne impulser. Ved å ha lesemål tvinger jeg meg selv til å tenke over hva jeg ønsker å prioritere, og hva jeg vil nedprioritere. Og for å få det til, trenger jeg konkrete mål.

De lesemålene jeg hadde for 2013 var for store, altfor store. De var sannsynligvis et resultat av at jeg var så underernært på skjønnlitteratur etter en travel høst i 2012 at jeg glemte at jeg også hadde et liv å leve. Jeg trodde visst at jeg bare skulle sitte inne og lese. Sånn ble det heldigvis ikke. Jeg er altfor sosial og rastløs til å kunne lese hver dag og lese mye. Jeg er dessuten for opptatt av å lese nøye, ha tid til å tenke, stoppe opp ved gode setninger og tenke over det jeg leser til å kunne lese hundre bøker i året. Lesemålene mine må lages deretter.

I år har jeg bestemt meg for at lesemålene mine skal være relevante for bloggen. Etter å ha blogget i snart fire år vet jeg at jeg trenger å forandre på ting innimellom for ikke å gå lei. I 2014 er det viktigste målet for bloggen min å være mer bevisst på hvilke bøker jeg bruker tid på å skrive om, og hvilke bøker jeg mener får mer enn nok oppmerksomhet andre steder. Derfor er det ikke så mange anmeldelser her for tiden. Jeg har latt de leste bøkene hope seg opp en stund, og så vil jeg plukke ut de verdigste kandidatene og skrive om dem fremover. Jeg tenker at én anmeldelse i uken er mer enn nok. Mer enn det orker ikke jeg å skrive eller dere å lese.

Norsk litteratur

I 2013 begynte jeg for første gang å følge med på norsk samtidslitteratur. Jeg leste femten utgivelser fra 2013 og fire fra 2012, og likte mye av det jeg leste. Først famlet jeg og visste ikke i hvilken ende jeg skulle begynne i, men jeg lærte fort. De første forlagene har nå sendt ut vårlistene sine på mail, og jeg er blitt en djevel på å sile. Jeg vet hva jeg vil lese, og hva jeg glatt står over. Jeg føler heldigvis ikke at jeg trenger å gi noen en sjanse. Det er bøkenes oppgave å overbevise meg om at de fortjener min tid og oppmerksomhet, og jeg blir stadig strengere og mer kresen.

Jeg skal fortsette å lese norsk samtidslitteratur i år, men kommer ikke til å skrive om alt. Det er ingen vits i å skrive om bøker mange har anmeldt hvis jeg ikke har noe spesielt å tilføye. Jeg tror heller at jeg skal skrive om de bøkene som ikke får så mye oppmerksomhet ellers.

Lyrikk

Det fører meg naturlig videre til neste punkt og den andre store forandringen som skjedde i 2013, nemlig at jeg begynte å lese lyrikk fordi jeg hadde lyst, og ikke fordi jeg følte at jeg for skams skyld burde gjøre det. Jeg har allerede rukket å oppdage at lesing av lyrikk gjør meg til en generelt bedre leser, også av prosa. Ruth Lillegravens Urd og Steinar Opstads Å, høye dag var blant de aller fineste bøkene jeg leste i 2013, og jeg er utrolig glad for at jeg klarte å overbevise så mange av dere bloggende mennesker om at dere også måtte lese Urd. Ikke minst er det fantastisk å høre at dere likte den i tillegg, enten dere vanligvis leser dikt eller ikke. Misjonsbloggere som meg blir lykkelige av sånt.

Jeg og Bokelskerinnen var på Kritikerlagets oppsummering av bokåret 2013 i desember, og kritikerne virket enige om at det først og fremst var lyrikken og essaysamlingene som utmerket seg i fjor, ikke romanene. Jeg kunne med andre ord ikke ha valgt et bedre tidspunkt å begynne å lese lyrikk på. Jeg har en del diktsamlinger liggende på vent, både gamle og nye, og skal lese mange av dem i år.

Det er krevende å skrive godt om lyrikk, og jeg trenger å øve meg. For all del, jeg skrev jo om dikt på universitetet og har trening sånn sett. Men jeg synes fort det blir kjedelig med upersonlige og skoleflinke lesninger av dikt, og det er på mange måter det akademikere lærer å være: Flinke, men kjedelige. Jeg må finne en annen måte å gjøre det på, som ligger nærmere måten jeg faktisk opplever diktene på.

Jeg skal altså fortsette å lese lyrikk, og skrive om det litt oftere enn ellers. De første gangene jeg skrev om lyrikk her på bloggen, tenkte jeg at det kun var for min egen del, fordi jeg hadde lyst. Det virket mer fornuftig å skrive om krim og Harry Potter mens bloggen vokste. Men sånn var det ikke. Innleggene mine om lyrikk er mye mer populære enn innlegg om alle former for populærlitteratur, sikkert fordi det er så mange som skriver om det siste, og relativt få som skriver om lyrikk. Da føler jeg meg kallet.

Bokhyllelesing

Det er en kjent sak at jeg har *litt* for mange bøker. Jeg har tidligere prøvd meg på kjøpestopp. Det gikk ikke, og det kommer ikke til å gå i fremtiden heller. Jeg kommer alltid til å kjøpe altfor mange bøker, sånn er det bare. Men det hoper seg opp i alle rom, og det første målet for 2014 blir derfor å rydde i bokhyllene mine og gi bort så mange bøker som mulig.

Det andre målet er å lese mer fra egne bokhyller, spesielt noen av de bøkene jeg har hatt stående lengst uten å lese. Jeg ser ikke bort fra at det er der jeg vil finne noen av høydepunktene i leseåret 2014, for det skjer hvert år. I 2013 var det Margaret Atwoods The Handmaid’s Tale og Mikael Niemis Populærmusikk fra Vittula. I 2012 var det Tom Wolfes Forfengelighetens fyrverkeri. De hadde støvet ned i hyllene mine i årevis før de ble lest og elsket. Mellom linjene arrangerer dugnad for alle som vil lese mer fra egne hyller i år. Første bok skal leses i februar, og jeg går for enten Olav Duuns Menneske og maktene eller Agnar Mykles Sangen om den røde rubin. Og innrømmer at jeg gruer meg litt.

Krim

Jeg er en av få litteraturvitere som oppriktig liker å lese krim, og leser derfor et visst antall krimmanus for forlag i året. Derfor føler jeg meg ganske mettet på sjangeren ellers, og velger som regel å lese noe annet når jeg har fri. Men det er ikke bra, for mange av manusene er absolutt ikke gode nok til å utgis. Hvis jeg ikke jevnlig leser god krim, glemmer jeg fort hva som er bra, og hva som bare ikke er like dårlig som det som er skikkelig dårlig. Jeg må ha en målestokk å ta utgangspunkt i, og den er i ferd med å viskes ut. Her må noe gjøres! Altså, mer krimlesing i 2014.

I utgangspunktet kjenner jeg at det holder å lese mer krim, jeg har ikke særlig lyst til å blogge mye om det i tillegg. Jeg skriver da en tilstrekkelig mengde vurderinger av krim allerede, de blir bare ikke publisert noe sted. Samtidig er det noe rart med krim, ettersom krimbøker vurderes ut fra andre kriterier enn annen skjønnlitteratur. Jeg er usikker på om jeg mener at det er dumt eller bra. Det hadde vært interessant å utforske fordeler og ulemper ved denne tankegangen ut fra konkrete eksempler. Kanskje blogger jeg om akkurat dét hvis jeg får ånden over meg.

Misantropier

Et morsomt mål må jeg ha, et som er basert på en viss dragning mot enkelte typer litteratur. Misantropier! Jeg elsker det. Her kommer Matias Faldbakkens Skandinaviske misantropi inn. Jeg skal endelig lese Macht und Rebel og Unfun, etter å ha ledd meg halvt i hjel av The Cocka Hola Company i 2012. Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om dette faktisk kvalifiserer som et lesemål, eller om det blir for enkelt. Men igjen, jeg leste ingen av bøkene i fjor, og da er det helt sikkert fordi jeg ikke hadde lovet offentlig å gjøre det. Som jeg har nå. I lesesirkelen leser vi dessuten Michel Houellebecqs De grunnleggende bestanddeler i september. Jeg er fan etter å ha lest Utvidelse av kampsonen i fjor, og tipper at Faldbakken er fan han også. Jeg fikk Joakim Kjørsviks roman I fjor var en lang natt i julegave, og det kan hende at den passer inn her. Den virker i alle fall svært lovende mørk og morsom. Det blir en fest!

Finske romaner

Jeg vet at jeg uttaler meg på syltynt grunnlag nå, men jeg er sikker på at finsk litteratur er noe for meg. Väinö Linnas Ukjent soldat står høyt oppe på favorittlisten min, og det samme gjør Mikael Niemis Populærmusikk fra Vittula. Niemi er vel teknisk sett svensk, men det er så mye finsk i bøkene hans at jeg tar en sjefsavgjørelse på at det er mentaliteten, ikke geografien, som avgjør. Inntrykket mitt er at finske romaner er det stikk motsatte av finsk fjernsynsteater, og at finnene driver med ting i sin litteratur som norske forfattere godt kunne ha gjort litt mer av. Nøyaktig hva det er, kommer jeg tilbake til når jeg i løpet av året får bedre grunnlag til å sammenlikne og komme med kyndige og dogmatiske uttalelser. De forfatterne jeg har plukket ut i første omgang er Arto Paasilinna, Sofi Oksanen, Katja Kettu, Antti Tuomainen, Märta Tikkanen og Kari Hotakainen. Her tar jeg gjerne imot tips fra publikum!

Jeg tror 2014 blir et bra leseår. Jeg håper selvsagt at det blir et bra år på andre måter også, men det ligger det definitivt an til å bli. I høst ble jeg utnevnt til ny festgeneral på jobben, og jeg tenker at livet ikke kan bli dårlig når jeg får være general for både fest og lesesirkel samtidig. Dessuten har jeg bare ett annet nyttårsforsett foreløpig, som jeg vet at jeg skal klare. Det er noe som lukter rart i kjøleskapet mitt, og jeg skal finne ut hva det er. Eventuelt kaste det, hvis det har gått ut på dato. Jeg har hele 2014 på meg, og skal nok finne ut av det. Men aller først er det bøker som skal leses, mange bøker.

Hva skal dere andre lese fremover? Ha et riktig godt nytt leseår!

20 thoughts on “Mitt litterære 2014”

  1. Hei og godt nytt år. Jeg gleder meg allerede. Det høres ut som du har et kanonopplegg for 2014. Jeg gleder meg særlig til den finske vrien, har forøvrig kommet halvveis i Linnas Polstjernetrilogi (Høyt mot Nord, Opprør og Sønner av et folk) og så langt har den innfridd til fulle. På linje med Ukjent soldat burde Cappelen??? også ha fått dette ut på nytt.

    1. Godt nytt år! Helt strålende å høre at opplegget mitt for 2014 virker interessant også for andre. Sånt kan man jo aldri vite. Den finske litteraturen er det jeg gleder meg mest til selv, jeg har hatt planer om det lenge. Jeg må prøve å skaffe Linnas trilogi, og kanskje mase litt på Cappelen Damm neste gang jeg får anledning? Ja, hvorfor ikke!

    1. Perfekt! Du skal se at den kommentaren alene bidrar til at jeg endelig får skrevet ferdig om Faldbakkens The Cocka Hola Company og Houellebecqs Utvidelse av kampsonen. Prestasjonsangsten har så langt lammet meg fra å skrive ferdig, men nå er det snart på tide å slippe misjonæren løs!

  2. OMG! Spenstig Line. Veldig bra. Finsk misantropisk lyrikk. Dette blir bra. Og tungt. Akkurat som du vil ha det. Jeg er selv en lystleser av dimensjoner, men akkurat i disse dager går jeg gjennom en transformasjon i så måte fordi jeg akkurat har tenkt over hva jeg har lest i 2013 og det er som å se tilbake på et strikketøy som rakner i alle kanter og midt i. Det er liksom …. ingenting egentlig. Bare litt hist og pist. Jeg vil ha RØD tråd og tyngde. Ikke nødvendigvis tyngde innholdsmessig, men en slags PLAN hadde vært fint og derfor har jeg laget en plan for 2014, en leseplan, og det har jeg aldri gjort før. Og jeg har tenkt enda mer etter den planen ble skapt, og er i ferd med å komme opp med en Plan Del 2, som utdyper den første planen. Jeg er veldig imponert over meg selv. Og det er motiverende! Hvert fall foreløpig. For mitt vedkommende må den ta utgangspunkt i LYST, men når planen er vedtatt så er det ingen smutthull og ingen vei utenom og total fornedrelse hvis det går i dass. Egentlig burde vi på Bokbloggtreffet trekke fram den som ligger DÅRLIGST an ifht årsplaner og ha en smule offentlig lynsjing av vedkommende.
    Herlig.

    Ps. Jeg vet egentlig ikke hva misantropisk litteratur er. Det er menneskefiendtlig og fælt, er det ikke?

    1. Haha! Hvis jeg klarer å finne finsk misantropisk lyrikk, blir jeg meget lykkelig. Om det blir et spesielt tungt leseår, er jeg faktisk ikke så sikker på. Jeg har det jo kjempemoro når jeg leser sånne bøker som dette! Men jeg hører hva du sier om den røde tråden. Jeg har vært i den situasjonen litt for mange ganger til å klare meg uten en PLAN. Sånn at jeg får lest det jeg vil og synes er viktig, og ikke overlater alt til tilfeldighetene. Jeg er også imponert over deg, og håper du vil fortsette å synes det er motiverende med leseplan! Et stalltips fra en erfaren leseplanlegger: Hvis du bryter mange av målene dine, betyr det bare at de ikke var meant for you. De beste målene er de man har det gøy mens man sysler med. Som er det jeg stort sett har, selv om jeg snakker mer om TVANG enn om LYST. God idé om lynsjing på Bokbloggertreffet! Men hva må taperen gjøre i så fall?

      Misantropisk litteratur er ikke fæl, i hvert fall ikke den jeg har lest så langt. Min begeistring skyldes at misantropiene jeg har lest, er så gode på å vise svakhetene i menneske/samfunn, sånn at de implisitt peker på verdiene som mangler, som burde ha vært der. Det kan ligge veldig mye filantropi bak misantropi; misantropene er gjerne skuffede filantroper. Sånn tenker jeg, i alle fall. Dessuten er de hysterisk morsomme! Definitivt min type humor. Men under morsomhetene ligger et dypt alvor. Og de skriver godt. What’s not to like?

  3. Heia og godt nytt år! Reflektert og grundig innlegg som vanlig. Interessante mål. Disse to bøkene har jeg: Olav Duuns Menneske og maktene eller Agnar Mykles Sangen om den røde rubin. Agnar Mykles bøker, denne rubinen og Lasso rundt frr Luna er helt fantastiske, i alle fall likte jeg dem kjempegodt. Olav Duun har jeg lest litt av for lenge siden, så boka tåler godt å leses om igjen for min del også.
    Artig at du leser lyrikk. Det leste jeg veldig mye av før i tiden, da jeg var en del år yngre, har masse gammel lyrikk i kassene mine. Kanskje jeg skal lese Urd.
    Ellers er ikke mine mål enda satt. Jeg skal nok ikke være for ambisiøs. Vi får se.. Jeg får tenke over det når det lir litt utpå, nå gjelder lesing og nominasjoner til Bokbloggerprisen og så har jeg nettopp flyttet hjem og startet på jobb med alt det medfører av vendinger og tids- og tankebruk. Men lese, det gjør jeg.

    1. Takk, takk! Det er rart med Agnar Mykle, for jeg har hørt gode ting om bøkene hans i alle år, og likevel gruer jeg meg til å lese og føler meg sikker på at jeg kommer til å kjede meg i hjel. Men hvis jeg liker Rubinen, kan du gjerne stå først i køen og si «hva var det jeg sa?». Olav Duun tviler jeg enda mer på, etter at jeg leste en svært overbevisende blogganmeldelse av Medmenneske for noen år siden, der budskapet var at man heller vil ha en øks i hodet enn å lese Duun. Sånn omtrent. Fritt etter hukommelsen.

      Ja, du må lese Urd, Anita!! Den tror jeg du vil like. Alle jeg kjenner som har lest den til nå, liker den, uansett hva de ellers leser. Den er bare helt nydelig!

      Ellers trenger du vel ikke all verdens lesemål, du som uansett leser så mye?

      1. Jeg tror nok Agnar Mykle er mer lesevennlig enn Duun, ja.. Men Mykle finnes da ikke kjedelig, gud forby ! En tidligere venn/kollega av meg sa at hvis jeg ville forstå mannen måtte jeg lese Mykle. Jeg leste Mykle, men forsto like mye om meg selv.. Ikke at jeg er som personene i Mykles romaner, men det er noe allmenmenneskelig der, tror jeg kanskje. Og kanskje, jeg drister meg til en tanke som dukket opp akkurat nå, kanskje skriver han ikke så ulikt Knausgård . Stilistisk, mener jeg.. ikke innholdsmessig. Mykle er jo opptatt av kvinner kjærlighet, forhold, sex, kunstnerlivet..(det var forsåvidt også Knausgård også i sin første roman, og se der, er de kanskje ikke så ulike.. med sine reiser til Nord-Norge for å jobbe, men så blir de så opptatt av jenter og sånn)
        Urd skal leses.

        Lesemål jeg? Joda, men ikke på variasjon, men på å lese bøker fra hyllene, bl.a. Carl Frode Tillers Innsirkling som har samlet støv noen år nå..og på å skaffe meg mindre nye bøker. Og på å lese noen engelske bøker.

      2. Veldig godt å høre at Mykle ikke er kjedelig. Jeg har jobbet så mye i det siste at jeg har et sterkt behov for at bøkene jeg leser framover ikke får meg til å sovne eller ville gjøre andre ting. Mykle er nestemann ut når jeg har lest ferdig Kain, som btw er midt i blinken for meg! Jeg trenger virkelig en bedre forståelse av menn, så da håper jeg å plukke opp noen nyttige tips fra Mykle. Knausgård har jeg heller ikke lest (gud hjelpe, så lite jeg har lest!), men da passer det jo bra at jeg leser Mykle før jeg begynner på Min kamp. Nord-Norge og jenter burde i utgangspunktet være min kopp te, jeg har jo et visst kjennskap til begge deler.

        Gled deg til Urd! Den er så vakker. Jeg gleder meg allerede til å lese den på nytt. Artig at du også skal lese Innsirkling i år, begge bøkene står og venter på meg i hylla. Det passer jo riktig så bra å lese bøkene nå, rett før treeren utgis. Så har vi de første bøkene friskt i minnet før vi leser avslutningen.

  4. «Hvis jeg alltid hadde lest ut fra lystprinsippet, er jeg redd jeg hadde endt opp med å velge så tilfeldige bøker at jeg hadde gått glipp av den litteraturen som virkelig gir meg noe. Jeg nærer en grunnleggende mistillit til mine egne impulser.»

    Akkurat slik er det her i gården også. Takk for at du minner meg på hvorfor man trenger lesemål. Jeg sitter fremdeles i tenkeboksen, og vet ikke hva jeg skal (prøve å) fokusere på i 2014. Derfor leser jeg så lite som mulig, og nesten bare non-fiction. Akkurat nå leser jeg en bok som heter Daily Rituals: How Artists Work. Sykt deprimerende, siden det virker som oppskriften på suksess utelukkende er å stå opp til samme tid (og gjerne FØR 07.00?!) hver dag, for å så spise det samme til frokost som i går.

    Gleder meg til å lese om finnene.

    1. Jepp, lesemål må man ha! Dessverre driver mine mål og kolliderer med virkeligheten hele tiden, og så ender jeg opp med å lese noe helt annet i stedet. Men så lenge det er bra, er jeg fornøyd. Oppskriften min på suksess er å ha et liv der jeg aldri noensinne trenger å stå opp før kl 7. Kanskje betyr det at jeg aldri lykkes med noe her i verden, men da har jeg i det minste lykkes med å ha en behagelig døgnrytme og unngått døgnrytmedepresjoner. Jeg foretrekker definitivt den kunstnermyten som handler om promille og galskap, ikke den kjipe byråkratiske versjonen. Huff!

      Finnene blir en suksess! Og jeg har verdens beste lesere.

  5. Jeg liker det. Finner (for de er best), lyrikk ( for der kan jeg lære), og misantropier for de alltid er morsomme, selv når mennesket er på sitt mørkeste og mest belærende. Jeg er som deg og Haruhi, har jeg ikke regler, faller ting sammen. Jeg får det ikke til med streng organisering og system eller, men bare tenk hvordan det kunne vært uten lister å krysse på. Leseanarki! Men,,,Jeg er ikke så hypp på all denne norsken, fordi jeg som alltid er livredd for kjedsommeligheten, og jeg garanterer at den kommer når 150 blogger skal ta for seg årets norske. Sjeleglad for at dere valgte kun 3 bøker pr. shortlist. Det jeg er redd for er at både Jacobsen og Ravatn karrer seg inn der, også må jeg sitte å lese jublende blogginnlegg om dem helt til september.
    Sutr aside. 2014 blir et rekordår. Jeg føler det på meg.

    1. Klart 2014 blir et rekordår. Så dårlig som det har gått med målene våre de siste årene, er rekord uunngåelig. Finnene ER best. Dere gjør det enkelt for meg å drive finsk misjonsblogg i år når dere allerede vet at jeg har rett. Så får vi se om jeg klarer å lyrikkfrelse dere alle samtidig. Enig med deg i at bloggland blir kjedelig hvis alle skal skrive om middelmådig norsk litteratur hele året, og glemme alt som heter munkebøker, vampyrsexkrigere og horehus i gamle dager. Derfor skal jeg velge mine norske med omhu, og spe på med alt mulig annet misantropisk, sært, finsk og flott. Jeg tenker ca annenhver norsk, med hovedvekt på de jeg likte, som ikke har fått bred dekning overalt ellers. Og ja, seks på shortlist er mer enn nok.

  6. Godt nyttår, Line. Herlige mål. Elsker at du skal lese de to siste bøkene i Skandinavisk Misantropi-serien til Mathias Faldbakken. Husker jeg likte de godt begge to, men det er en stund siden jeg leste de. Lonyl i Unfun er hysterisk.

    1. Godt nyttår! Jeg har sniklest nok i både Macht und Rebel og Unfun til å vite at jeg vil bli begeistret. Lonyl er en av mine favorittkarakterer i norsk litteratur, men dukker han opp i Unfun også? Jeg trodde han bare var en karakter i The Cocka Hola Company.

  7. Så morsomt at du skal lese mere finske forfattere!😀

    Mine favorittene (som finnes på norsk) er bl.a. Monika Fagerholm, Johanna Sinisalo, Mika Waltari, Leena Lander og Anja Snellman. Du kan også prøve Riikka Pulkkinen, Kari Hotakainen, Pirjo Hassinen og Juha Itkonen.

    Og selvfølgelig Tove Jansson, som har sitt 100-årsjubileet i år! Mange finske bokbloggere skal skrive om henne og hennes bøker i år og jeg er veldig glad om noe norske bokbloggere skal gjøre det samme.🙂 (Det kommer også ut en ny biografi på norsk senere i år. Tuula Karjalainen: «Tove Jansson: arbeid og elsk»)

    1. Takk for gode tips, Reeta! Monika Fagerholm har jeg lest, for mange år siden, men ingen av de andre forfatterne du nevner. Pirjo Hassinen har jeg fått anbefalt på det sterkeste ved flere anledninger, men jeg har dessverre ikke fått tak i noen av bøkene hennes ennå. Jeg får prøve å saumfare noen antikvariater og se hva jeg finner. Tove Jansson må jeg selvfølgelig lese! Jeg hadde helt glemt at hun var finsk, og jeg har jo Sommerboken stående i hylla. Den har jeg også hørt mye bra om, så her er det bare å glede seg, skjønner jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s