Bokhøsten hos Tiden

Tiden Norsk Forlag feirer i år 80-årsjubileum, og markerte anledningen ved å holde høstpressekonferanse i nye, egne lokaler i går. Tidligere har de bodd på hybel i en krok hos Gyldendal, som eier Tiden. Ifølge forlagssjef Richard Aarø (mannen til Selma) er tiden nå kommet til å bygge opp Tiden som selvstendig forlagsenhet, og de kunne i går presentere det de mener er forlagets sterkeste katalog på 10 år. Jeg er tilbøyelig til å tro dem, siden Tiden er kjent for å være et kvalitetsbevisst forlag som er mer opptatt av å utgi gode bøker enn av å skape bestselgere på syltynt litterært grunnlag.

untitledJeg er spesielt tilbøyelig til å tro dem siden jeg allerede har lest romanen som kanskje blir forlagets største høydepunkt i høst – Gaute Heivolls Over det kinesiske hav. Gaute Heivoll fikk sitt store gjennombrudd som forfatter med Før jeg brenner ned (2010), som han vant Brageprisen for. Over det kinesiske hav er mitt første møte med forfatterskapet hans, men det blir garantert ikke det siste.

Romanen handler om et ektepar som like før krigen bestemmer seg for å åpne et forpleiningshjem for åndssvake. Jeg-personen er da en liten gutt. Fortellingen begynner når han som eldre mann skal rydde i sine avdøde foreldres papirer, og finner kontrakten der foreldrene har overtatt forpleiningen for en søskenflokk på fem fra Stavanger, en søskenflokk han har vokst opp sammen med.

Over det kinesiske hav fortjener en egen anmeldelse, så jeg skal ikke si så mye mer foreløpig enn at det er en nydelig roman som gjorde sterkt inntrykk på meg. Historien er stillferdig og nærmest høytidsstemt; å lese den minnet meg om å høre Sølvguttene synge «Deilig er jorden» på julaften. Det mest imponerende med romanen er at Heivoll klarer å grave ut en stor dybde i mennesker som knapt eier språk, og skildrer de «åndssvakes» menneskeverd som kun en virkelig klok forfatter kan gjøre det. Hvis jeg finner enda en roman fra bokhøsten som berører meg like sterkt som denne, skal jeg slutte å klage over norsk samtidslitteratur en gang for alle.

Jeg tok med meg et leseeksemplar av Ruth Lillegravens nye diktsamling Urd fra pressekonferansen. Lillegraven har tidligere utgitt diktsamlingen Store stygge dikt og romanen Mellom oss. Urd handler om Seselja og Cecilie, to kvinner i hver sin ende av de tjuende århundret med skjebner som knyttes sammen. «Urd» er navnet på en av tre skjebnegudinner i norrøn mytologi, som spinner skjebnetrådene til mennesker og bestemmer hvilket liv barn skal få. «Urd» var også et av de første norske ukebladene for kvinner. I utgangspunktet synes jeg prosjektet til Lillegraven virker veldig interessant, men er ikke helt overbevist etter å ha lest de første tre diktene i samlingen. Men jeg skal selvfølgelig lese hele samlingen før jeg uttaler meg mer om den.

Vidar Sundstøl oppnådde stor suksess med Minnesota-trilogien for noen år siden. Jeg har ikke lest noe av ham ennå, men har fått inntrykk av at han er en av få norske krimforfattere som skriver godt litterært, ikke bare krimteknisk. I slutten av september utgir han første bok i en planlagt thrillerserie med antikke mysterier. Besettelsen beskrives som en blanding av Dan Brown og Indiana Jones, der reisejournalisten Clive Ohre må finne sannheten om Alexander den stores grav for å finne ut hva som skjedde med sin far, arkeologen, som forsvant i Pompeii da Clive var 14. Romanen vekker interessen min både som krimelsker, kresen litteraturviter og barnslig nerd. Det er tre sider av meg som sjelden lar seg interessere av noe samtidig.

I høst arrangerer Tiden en rekke samtaler om skriving som kan være verdt å få med seg for skriveinteresserte i Oslo-området. Noen av temaene de tar opp som jeg kommer til å få med meg er «Å skrive med sjel», «Forfatter og redaktør» og «Om å skrive morsomt». Jeg forventer å se hele forfatternorge på sistnevnte arrangement, og håper at det kan kurere mange norske forfatteres kroniske mangel på humoristisk sans.

Hele 2013-katalogen til Tiden finner du her.

19 thoughts on “Bokhøsten hos Tiden”

  1. Jeg skal også lese Urd av Lillegraven, blir spennende å lese hva du synes! Jeg har ikke begynt på den ennå, men er spent;-)

    1. Jeg begynte på den i går kveld, og reagerte umiddelbart på formen/oppsettet. Jeg syntes overhodet ikke at det passet til innholdet. Men igjen, jeg skal vente med å si så mye før jeg har fått lest. Jeg gleder meg til å høre hva du synes også, spesielt siden jeg så ofte er enig med deg ang lesesirkelbøkene;-)

  2. Takk for fine referater (å kalle de referater er egentlig feil, referater er vanligvis dørgende kjedelige og pliktlesing, men det er ikke dine innlegg altså). Jeg liker både Tiden og Flamme, Flamme har i år gitt ut en av de bedre leseopplevelsene sålangt i år som er Furuset. På Tiden ser jeg frem til Vidar Sundstøl sin nye roman, jeg likte særs godt krimtrilogien, som egentlig ikke var krim. Uansett, det blir en spennende bokhøst. Hilsen klisje-Karin

    1. Selv takk! Tja, man kan kanskje kalle dem «selektive referater», siden jeg bare plukker ut noen få bøker og overser resten. Jeg likte veldig godt Tiden og Flamme, ble positivt overrasket over Samlaget, og skuffet over Cappelen Damm. Det er ukens statusrapport fra fronten. Jeg ser frem til å lese flere av høstens bøker, og synes godt at disse kreative forfattermenneskene kan gjøre en innsats for å gi oss et mer variert språk å beskrive bokhøsten med;-) Nå er Lillegraven også lest. Check! Den var litt ujevn, men de beste delene var utrolig gode.

  3. Gaute Heivolls har jeg hørt mye godt om, må se å få lest noe av han snart. Har da skrevet hans nye bok opp på listen. Hørtes veldig interessant ut:) Vidar Sundstøls, ble jeg også nysgjerrig på:) Takk for tips og fin oversikt over hva som kommer:) Ha en herlig dag!

    1. Jeg anbefaler Heivolls roman på det varmeste! Den er veldig vakker. Sundstøl blir bra å lese, arkeologikrim er aldri feil. Takk for det, Isabella, jeg håper du finner noen bøker du liker i høst:-) Ha en fortsatt fin kveld!

  4. Eg har lest første bok i Vidar Sundstøls Minnesota-trilogi, og syns den var grei. Ingen fort-og-gale-krim, men ein stilferdig krimroman. Kjekt å lese referat frå forlagsmøter:-)

    1. Jeg kom meg aldri så langt som til Minnesota-bøkene, fordi de virket litt utenfor min gate krimmessig. Jeg tåler fint middels språk i krim så lenge bilene kjører fort nok og heltene er frekke nok i kjeften. Flere forlagsinnlegg kommer etter hvert:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s