Lesesirkel 1001 bøker: Tåpenes sammensvergelse

a-confederacy-of-dunces1John Kennedy Tooles Tåpenes sammensvergelse ble utgitt i 1980, og ble umiddelbart en stor suksess. På min utgave fra Tiden står det blant annet at den regnes som en av etterkrigstidens morsomste romaner, at den vant Pulitzer-prisen i 1981, og at den er en satirisk roman i tradisjonen til Jonathan Swift.

Fra 1001-boken: Et usannsynlig geni står i sentrum for John Kennedy Tooles groteskt komiske roman utgitt i 1980. Den korpulente Ignatius J. Reilly er en mann med enorm appetitt og usedvanlig kunnskap. Han bestreber seg på å tilbringe tiden med eteorgier på soveværelset mens han kommer med svulstig skrål og noterer ned grubleriene sine på en rotete haug av skriveblokker. Omstendighetenes uheldige vending tvinger ham imidlertid til å driste seg ut i arbeidets verden. Han trekkes inn i en serie misforståelser og uhell mens han kjemper for å hanskes med det moderne livs redsler. Rundt ham kretser tåpene, de eksentriske innbyggerne i underklassens strålende skildrede New Orleans. En atmosfære av forfall føyer en skjærende tone til komedien, og vi får foruroligende glimt inn i hykleriet og diskrimineringen som ligger på lur bak byens flirende karnevalsmaske. A Confederacy of Dunces ble utgitt elleve år etter at John Kennedy Toole begikk selvmord, og ble en bestselger. Den er en tidløs, morsom roman med høyt tempo.

Jeg begynte på Tåpenes sammensvergelse i god tid til å lese den ferdig til i helgen, men avbrøt den etter å ha lest forordet og tre sider av første kapittel. Denne romanen orker jeg ikke å lese nå. Jeg så øyeblikkelig en muligens feilaktig parallell mellom en ung forfatter som begikk selvmord og moren hans som fikk romanen utgitt ti år senere, og en åpenbart mistilpasset mannlig hovedperson som fremdeles bor hjemme hos sin syke og triste mor. Jeg oppfattet den tragiske undertonen allerede før komedien var kommet i gang, og det er et dårlig utgangspunkt. Da kommer jeg garantert til å lese romanen helt feil, og ikke få et øyeblikks glede ut av den.

I retrospekt skjønner jeg at det var en dårlig idé å ha to selvmyrdende forfattere på rad i lesesirkelen. Jeg liker tragedier, men foretrekker dem når de er åpenbare og ikke sniker seg rundt i kulissene. Det er mulig jeg er for skjør og sensitiv for tiden, nedbrutt av den helvetes sommervarmen som aldri gir seg. Så det blir ikke noe lesesirkelinnlegg på meg denne gangen. I stedet skal jeg lese innleggene deres, og forhåpentligvis lese romanen senere en gang når været er kaldere.

Når du har lagt ut innlegget ditt, legger du igjen lenke i kommentarfeltet under sånn at alle kan finne det. Husk å lenke enten til dette innlegget eller denne siden når du skriver innlegg, sånn at leserne dine finner frem til de andre deltakerne i lesesirkelen. Hvis du har skrevet om Tåpenes sammensvergelse tidligere, lenk gjerne til innlegget ditt i kommentarfeltet under.

Generelt om lesesirkelen: Målet er å lese så mange gode bøker som mulig sammen med så mange kule folk som mulig. Vi leser mye forskjellig, gammelt og nytt, og lesesirkelen er en glimrende mulighet til å utvide din litterære horisont, oppdage nye favoritter eller lese bøker du lenge har hatt lyst til å lese. Fordelen med å lese samtidig med andre er at man kan diskutere boken mens detaljene fortsatt sitter friskt i minne.

Alle som vil kan delta i lesesirkelen, men påmelding er bare for de som har egen blogg. Du kan melde deg fortløpende på og av bøker akkurat når du vil, det gjør du i kommentarfeltet her. Du kan delta selv om du ikke har meldt deg på på forhånd, og du kan la være å delta selv om du har meldt deg på. Likevel blir jeg veldig glad for påmeldinger, sånn at jeg vet hvor travel lesesirkelhelgen blir.

Husk å stemme på lesesirkelbok for juli 2014! For første gang i lesesirkelens historie har de tre alternativene fått nøyaktig like mange stemmer, så her kan det gå alle veier.

God helg!

30 thoughts on “Lesesirkel 1001 bøker: Tåpenes sammensvergelse”

  1. Jeg skal få skrevet et innlegg i morgen. Det blir nok en liten utfordring i og med at jeg leste den i begynnelsen av måneden og ikke har fått skrevet ned noen notater…. Jeg likte den, i allefall😉

    1. Da gleder jeg meg til innlegget ditt, Silje, spesielt siden de andre er så skeptiske! Kanskje jeg bør spare ditt innlegg til slutt, sånn at jeg får lyst til å lese boken senere en gang?🙂

  2. Jeg har ikke lest ut boka enda. Måtte legge bort etter vel 70 sider. Trenger litt mer tid på den. Så langt synes jeg kanskje at den er mer grotesk enn komisk, og det ble litt for mye av det gode for meg. Tror jeg må lese den i små posjoner for ikke å få overdose🙂

    1. Jeg er glad jeg la den vekk nesten med en gang, og heller fant meg noe annet å lese. Små posjoner høres lurt ut, jeg har en pen liten stabel liggende som må leses på den måten. Og nettopp derfor trengte jeg ikke enda en sånn roman🙂

  3. Jeg brukte den siste uka på å lese den, og leste de siste sidene i går natt (stuptrøtt- men jeg måtte lese ferdig, måtte se hva som skjedde på slutten) Hvordan man leser denne boka er veldig avhengig av hvilken sinnstilstand/humør man selv er i- jeg lo mye i starten av de glitrende burleske formuleringene og bildene- men ikke like mye etter hvert– Dro også paralellene mor/sønn- selvmord på både forfatter og Ignasius, og måtte se på bildet av Toole flere ganger i løpet av lesingen.. Hvem vet. håper ikke de var de samme..
    Vet egentlig ikke hva jeg skal skrive om i innlegget. Men noe skal det vel bli– føler et visst forventingspress om å skrive noe glupt, men det kjennes det ikke ut som at jeg greier..So.

    1. Ser man det, da var ikke min umiddelbare reaksjon så malplassert likevel. Selvfølgelig ikke sikkert at alt er en parallell, bildene av Toole gir f.eks. ikke inntrykk av at han var av det spesielt groteske slaget, men det virker som det er en felles kjerne der likevel. Jeg skal spare den til en gang humøret er på topp, da får jeg sikkert mye mer ut av komedien. Ingen vits i å kjenne forventningspress! Har man ikke noe glupt å si, så har man ikke det:-)

      1. Toole ser ut som en skøyer med stort glimt i øyet, noe han sikkert også var når depresjonen ikke tok ham. Og tykk var han ikke. Jeg leste at hans oppførsel i en periode før han døde var temmelig eksentrisk, hva det helt gikk ut på har jeg ikke fått fordypet meg i.
        Ja, spar boka til humøret er toppers du, så blir den nok lettere å lese, helt sikkert.:)
        Enig ang forventingspress, men noen ganger har man/jeg jo det, særlig hvis jeg føler jeg står litt i stampe. Eneste måten å overvinne det på, er så starte å skrive likevel, og det gjorde jeg i natt..og så fikk jeg finpusse litt i dag når jeg var mer våken.

      2. Det meste er lettere å lese når humøret er på topp, bare humøret ikke er så godt at jeg er for rastløs til å lese noe;-) Forventningspress er både et gode og et onde for meg. Det føles litt meningsløst å skrive hvis det blir for lett, og frustrerende hvis det blir for tungt. De gangene det klaffer med både lesing og skriving, er jeg et lykkelig menneske! Apropos det har jeg noen utkast liggende som trenger finpuss… Så må jeg tygge videre på hvorfor jeg synes det er uendelig mye tristere å lese bøker skrevet av mennesker som tok livet av seg, enn å lese bøker som handler om selvmord.

    1. Tja, jeg syntes egentlig det verste med introen var at den prøvde å legge føringer for leseren i stedet for å åpne opp for ulike perspektiver. Nå ble jeg nysgjerrig på romanen, for «verste hovedperson» er godt gjort.

  4. Ai ai, var det idag, da ser jeg meg nødt til å bryte mitt hellige løfte om å aldri skrive innlegg to dager etter hverandre. Senere idag, kanskje, ha kun lest tre kaps, så kanskje presser jeg inn et til i løpet av dagen. Ikke boka for meg.

    1. Jeg hører rykter om at innlegg to dager på rad gjør underverker for besøkstallene, så da får du trøste deg med at populariteten din vokser av hellig løftebrudd. Høres ut som vi er enige om boken, men muligens av forskjellige grunner. Du leser jo så mye om pervosex om dagen at det neppe var hesligheten det stod på?

  5. Jeg har omtrent 80 sider igjen før jeg er ferdig. Det har vært ekstremt lite lesing i sommer, men når jeg har lest har jeg holdt meg pliktskyldig til denne boken for å komme i mål, men det gikk altså ikke. Denne uka har jeg lest i den både titt og ofte og sønnen min lurte på om boka var morsom. Jeg svarte at jeg lo ikke, men på den annen side var den så rar at jeg måtte se hvordan det gikk med personene. Jeg kommer nok til å skrive noe, men det må bli om noen dager, tror jeg.

    1. Jeg har ikke fått lest så mye jeg heller de siste ukene, og er sjeleglad for at jeg ikke begynte på denne. Det høres ut som en bok jeg må være i storform for å komme gjennom på rimelig tid. Jeg håper du skriver noen ord når du er ferdig med den, for jeg har veldig lyst til å vite mer om inntrykkene dine til slutt. Når det blir, spiller ingen rolle, her i lesesirkelen er alle mann i feriemodus:-)

      1. Beklager sen respons, her går det ferieseint fremdeles:-) Jeg gleder meg til innlegget, for jeg tror du – som vanlig – har en oppfatning av boken som jeg ville ha delt hvis jeg hadde lest den.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s