Endelig ferie!

I går hadde jeg min første ordentlige feriedag, og det feiret jeg med å lese ferdig August Strindbergs Det røde rommet. Nerdepoeng til meg! Jeg likte boken godt og skjønner hvorfor den har klassikerstatus, men det var vanskelig å henge med i Strindbergs analyse av et samfunn jeg overhodet ikke kjenner. Jeg er glad jeg leste boken, og er like glad for å være ferdig. Det røde rommet anbefales varmt til tålmodige eller spesielt interesserte lesere, og Strindberg skriver virkelig godt – i verdenshistorisk forstand. Og så lærte han meg et nytt ord: Brennevinslitterat. Det er – på så mange måter – et verdifullt ord å kunne for en litteraturviter. Spesielt når fornærmelser skal deles ut sent på kvelden.

Ferien varte ikke så lenge, for i dag var jeg tilbake på jobb igjen. Min definisjon av ferie inkluderer nemlig to arbeidsdager i uken i statens tjeneste. Det føles som ferie så lenge jeg har fri fra manuslesing fem dager i uken, og vi har sommertid med sju timers arbeidsdag. Jeg vet ikke om det gir meg enda flere nerdepoeng, eller om det betyr at det bare er skikkelig gøy å jobbe i staten. (Eller om de bare ansetter nerder som meg i staten, som ikke vet hva «skikkelig gøy» er for noe.) Uansett er det good times, for de neste åtte ukene kan jeg lese akkurat det jeg vil, og så mange bøker jeg orker.

Jeg har en skikkelig fæl skrivesperre for tiden, og klarer ikke å skrive så mye fornuftig om verken det ene eller det andre. Men lister funker alltid, og jeg har satt opp en liste over de første tre bøkene som skal leses i ferien. Flere bøker enn det er jeg ute av stand til å planlegge i forkant.

1. Jo Nesbø – Politi

For mange en innlysende førsteprioritet i disse dager. For meg ikke spesielt innlysende, ettersom jeg er både tålmodig og bedagelig og har nok å lese fra før. Dessuten er jeg like god til å spare på bøker som jeg var til å spare på godteri da jeg var liten. En lett blanding av selvdisiplin og masochisme. Men fine tenner, det har jeg da. Jeg fikk Politi tilsendt fra Aschehoug, og for en gangs skyld skal jeg skubbe alt annet til side for et leseeksemplar. Jeg må nesten det, for det er bare et spørsmål om tid før en eller annen skravlesyk tulling spoiler hele handlingen for meg. Hittil har jeg unngått å lese alle anmeldelser av boken, og oversett Nesbø-hysteriet som snur halve Norge på hodet for tiden. Jeg gjør mitt beste for å bevare følelsen av at når jeg åpner Politi, så er Harry Hole bare min. Og min blir han, fra og med torsdags morgen. Det føles litt som å glede seg til julaften midt på sommeren.

2. Virginia Woolf – Til fyret

Til fyret blir ren pliktlesing, og ikke bare fordi den er lesesirkelbok i juni. Jeg har enorm respekt for Virginia Woolf som tenker og skribent, og mener hun hadde et sjeldent essayistisk talent. Men romanene hennes klarer jeg ikke å like. De er for kunstige og intellektuelle, sofistikerte og livløse. Men enhver litteraturviter med respekt for seg selv (og evnen til å ta litterære referanser) har lest Til fyret. Jeg har selvrespekt, og dermed er det bare én ting å gjøre. Det er likevel noe helt annet å pliktlese klassikere av dette kaliberet enn å pliktlese moderne bøker bare fordi de tilfeldigvis er snakkiser for øyeblikket. Jeg føler en kriblende blanding av ærefrykt og historisk sus hver gang jeg leser bøker som millioner av mennesker har lest før meg, de fleste av dem i en annen tid, et annet sted. Om handlingen er kjedelig, føler jeg meg likevel som en del av verdenshistorien. En bitteliten og ubetydelig del, men det er nettopp min egen litenhet jeg liker å kjenne på. Jeg er liten, litteraturen er STOR. Og Virginia Woolf bør absolutt leses i damenes år 2013.

3. Moshin Hamid – Slik blir du styrtrik i Asia

Før jeg feiret ferien med å lese ferdig Det røde rommet i går, feiret jeg med å vaske trappen i gården. Mens jeg vasket, fant jeg ut fire ting. 1. Jeg har en eksepsjonelt sterk rygg til å være et skarve fruentimmer. 2. Renholdsyrket er likevel ikke noe for meg. 3. Jeg har skikkelig lyst til å lese indisk litteratur. 4. Jeg elsker indisk mat. Jeg er usikker på hvordan punktene 1 og 2 førte til 3 og 4, men tror det skyldes varmen, svetten og det å utføre hardt fysisk arbeid uten lønn. Etter et kjapt blikk i hyllene fant jeg ut at jeg har en del indisk litteratur stående, men Moshin Hamids roman er den nyeste og absolutt korteste. Solgt! Det blir sommer tikka masala style.

Hvis skrivesperren min blir langvarig, kommer jeg til å perfeksjonere listeformen her på bloggen i sommer. Jeg håper selvfølgelig at det blir unødvendig, selv om jeg mener at man aldri kan få for mange lister over bøker. I så fall lover jeg å komme tilbake med lister over bøker jeg faktisk har lest neste gang. Eventuelt noe annet i agurksjangeren.

Until then: Harry Hole er tilbake!

16 thoughts on “Endelig ferie!”

  1. Jeg er ikke bitt av Nesbøfeberen, om melder uten skam at jeg ikke har lest en eneste en av de Nesbøbøkene.
    Til fyret- er den virkelig så ille? Time will show. Må vel begynne på den nå da sikkert.. God ferie.:)

    1. Hvis du ikke har lest Nesbø ennå, er det bare å glede seg. At han er Norges desidert beste krimforfatter, er det ingen tvil om. God, god forfatter. Til fyret er nok ikke så ille som The Waves. Og jeg vet at mange er sterkt uenige med meg når det kommer til Woolf, så ikke hør på meg. Les heller selv! God ferie til deg også, Anita:-)

  2. Aha, et sammenfall. Jeg skal nemligen også lese Moshin. (The force is strong in Clementine). Jeg likte også den Motvillige Fundamentalisten godt, så Rising Asia tror jeg bare blir humoristisk kos. Der du sliter med skrivesperre sliter jeg fremdeles med leselyst og/eller søvn, og den er ingenting som tyder på at det forsviner før høsten og kulde. Derfor har jeg heller ingen leseplaner i sommer, til og med Rising Asia kan det ta hele høsten før jeg får åpnet. Har bestemt meg for å være glad for hver side lest, hvert glass drukket og hvert øyeblikk uten mygg, så får resten gå som det går. Vill Kalkun er påbegynt, bare for å finne ut at det var nr.4 i en serie. Jeg vil uansett hevde at det ikker er kronologijuks da jeg foreløpig har null planer om å lese resten.
    God onsdag, til deg, Nerdeline.
    (iflg, min mormor var en sterk rygg det viktigste en kvinne kunne ha, en rygg til tunge bører, fysisk som psykisk, dessuten var trappevask det sikreste tegn på en sun psyke, og ryddig indre. Rene trapper = glade naboer og goodwill i himmelen. Du skal se det blir en fin sommer -)

    1. Hehe, for en solskinnskommentar å våkne til på en onsdag:-) Jeg tok energien med meg på jobb, og fikk jobbet så effektivt at jeg nesten satte ny personlig rekord i arbeid. Hvis jeg hadde vært like effektiv på hjemmefronten (blogg, bøker, husarbeid), ville jeg vært on top of the world. Vel vel, jeg får kanskje min belønning i den statlige delen av himmelen, for jeg har lært at den aldri kommer gjennom lønnsforhandlinger. Salig er de saktmodige, osv osv. Men huff, så dumt at sommeren er så slitsom for deg. Kan jeg friste med et lite besøk på landet? Du blir helt sikkert gladere når du ser hvor godt jeg trives i sol og varme, helt sikkert. Og når du ser hvor glad myggen er i meg. Sterk rygg ER det viktigste en kvinne kan ha, for jeg er ikke engang halvveis i Kama Sutra. Jeg må satse på at ryggen holder hele veien til pensjonsalder hvis det skal bli skikkelig sving på sakene. Og ja, det blir en fin sommer:-)

      1. Tror det må være noe galt med n-en på tasturet mitt, eller så har jeg muligens pådratt meg en hjerneskade som nekter meg bruke av dobbel konsonanter – forsvine og sun. Nå må det bli slutt på at jeg leser gjennom kommentarer før jeg skriver ny. Doble konsonanter er uansett bare en uting og sikkert en av årsakene til at norske ungdommer er så dårlig i matematikk, de har ikke tid, for mange, n-er og k-er og holde styr på ( nynorsk, ville jeg sagt hvis jeg var ei som bannet i kirka. Det er jeg ikke).
        Før eller siden blir det nok besøk på landet. En gang jeg føler meg ekstra energisk og orker å gjøre dalen ren og pen. Det er et tidkrevende prosjekt, som vil ta meg ei uke. Tidligere i uka kom astma og allergiforbundet og raserte den nye hytta og stakk av med alle møblene – traitormegler som hadde sagt til selgeren at vi ikke ville ha dem – så nå er hytta tom og vi må kjøpe møbler. Jeg eier ikke estetisk sans og har aldri utviklet meg fra studenthybel og ølkasser til bord, stoler og spisebord – så bare tanken spiser meg opp innvendig. I samme åndedrag er jeg kontrolfreak og nekter å overlate beslutninger til andre, samtidig som jeg vegrer å treffe en eneste selv. Hytta kommer derfor aldri til å bli møblert, og du kan aldri komme til landet.
        (Jeg har et håp om at mora mi skal dukke opp og møblere mens jeg sover)
        I byen er det dessuten mye lettere å puste.
        Ach, jeg skulle ikke skrevet denne kommentaren, solskinnstemningen fra forrige kommentar er nå ødelagt.

      2. Ingen fare, jeg er i solskinnshumør for tiden og smiler selv når det regner. Men hjerneskaden din bekymrer meg litt. Kanskje det er på grunn av den at du leser så lite? Jeg kan forresten redigere kommentarer, så heretter er det bare å sende meg korrekturleste kommentarer på mail, så er galskapen komplett. Det kommer helt sikkert til å ordne seg med hytta. Litt av poenget med hytter er at de aldri skal innredes av noen med estetisk sans (eller mye penger). Man skal bare ta det man har, og ølkasser kommer man langt med (særlig når de er fylt med øl). Det eneste jeg krever for å sove der, er en stappfull bokhylle. Og en seng hadde vært kjekt.

  3. Jeg dropper Til fyret i denne omgang fordi jeg må ha bare lystlesing i sommer for å finne tilbake leseformen. Godt jeg ikke er litteraturviter og slipper å slite med selvrespekten;-) Jeg holder faktisk på med en indisk bok nå i en annen privat lesesirkel. Det er Guden for små ting av Arundhati Roy som faktisk også er en 1001-bok, så litt god samvittighet har jeg likevel. Boken er egentlig ikke spesielt tung, men det er noe med å sette seg inn i en helt annen skrivestil enn jeg er vant med, uvante navn og en annen kultur som gjør at det hele går saaaakte fremover. Må sprenglese den kommende uken for å rekke det.

    Nesbø-bølgen er jeg ikke helt med på, men har nok av andre oppfølgere som akkurat har kommet ut som jeg vil lese. Klarer i grunn fint å vente litt med de fleste bortsett fra siste bok i Sookie Stackhouse-serien som jeg bare måtte ha med en gang på lydbok. Det dumme er som du sier at når mange er opptatt av bøkene er det så lett å få avslørt noe før man selv får lest det.

    Lykke til med sommerlesingen din og skrivesperren! Jeg holder meg også til lister for tiden.

    1. Det høres veldig fornuftig ut. Jeg er i god leseform for tiden når jeg først bare setter meg ned med en bok, og regner med at det vil gå greit å komme gjennom Woolf. Hun skriver i det minste fantastisk godt, så jeg slipper å irritere meg over dårlig språk. Guden for små ting har jeg også stående, og den har jeg vurdert å lese snart. Hvis jeg føler for mer indisk etter Hamid, er den en god kandidat sammen med Kiran Desais Tapets barn (også 1001-bok, normal lengde). Pluss Hvit tiger, som jeg har hørt mye bra om. Jeg har ikke lest mye indisk litteratur, men nok til at jeg klarer å omstille meg ganske kjapt. Den totale annerledesheten er nok det jeg liker aller best, i tillegg til frodigheten. Og du, ikke ha dårlig samvittighet når det gjelder bøker. Da blir det i hvert fall ikke morsomt å lese.

      Lykke til selv med lystlesingen! Ha en kjempefin sommer så lenge.

    1. Ferie er supert! Og takk! Jeg er spent på å høre hva du synes om Woolf. Nå som jeg endelig er ferdig med Det røde rommet, skal jeg ta meg en forsinket runde for å se hva dere andre i lesesirkelen mente om den. Ting tar tid her i gården🙂

      1. Og jeg er nå veldig spent på hva andre i lesesirkelen mener om Til fyret – jeg leser og leser, og synes det er noe av det beste jeg har lest på leeenge! Men; hm! Jeg skal ta i betrakting det du her har skrevet om bøkene hennes: «for kunstige og intellektuelle, sofistikerte og livløse» – sporenstreks i tankeboksen!

      2. Så flott at du liker den!! Med Woolf er det gjerne enten eller, har jeg inntrykk av, og jeg kjenner mye godtfolk som elsker romanene hennes. Jeg skal begynne på den så fort jeg har lest ferdig Nesbø, og begynner å glede meg etter din kommentar. Og så har jeg funnet ut hvorfor jeg foretrekker Woolf som essayist, men det skal jeg spare til innlegget mitt neste søndag…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s