Lesesirkel 1001 bøker: Northanger Abbey

northanger abbeyEtter nærmere to år med lesesirkel kom turen endelig til den fantastiske Jane Austen. Northanger Abbey (1818) var den første romanen Austen fullførte, men den ble ikke publisert før etter hennes død i 1817. Wikipedia sier følgende om handlingen i boken:

I Northanger Abbey følger leseren den 17 år gamle Catherine Morland og familievennene Mr. og Mrs. Allen til byen Bath i England. Catherine er i Bath for første gang, og gleder seg over å kunne besøke nye venner, blant andre Isabella Thorpe, og gå på ball. Catherine vekker interessen hos Isabellas bror, John Thorpe, og hos hennes egentlige kjærlighet i boken, Henry Tilney. Hun blir også venner med Eleanor Tilney, Henrys yngre søster. Henry fanger hennes oppmerksomhet med sitt syn på romaner og kunnskap om historie og verden. General Tilney (Henry og Eleanors far) inviterer Catherine på besøk til familiens eiendom, Northanger Abbey. Fordi Catherine har lest Ann Radcliffes gotiske roman The Mysteries of Udolpho, forventer hun at Northanger Abbey skal være et mørkt, gammelt sted fullt av gotisk skrekk og fantastiske mysterier.

De som slet seg gjennom hele eller deler av The Mysteries of Udolpho i lesesirkelen i november, får forhåpentligvis valuta for pengene når Austen gjør narr av Radcliffes gotiske überromantikk gjennom Catherine Morlands romantisering av verden. Jeg har hørt rykter om at Northanger Abbey dessuten sleivsparker nedlatende i retning av M.G. Lewis’ The Monk, som vi leste i desember. Det ser ut til at alle 1001-bøkene henger sammen, og at det går en rød tråd gjennom lesesirkelen.

Jeg har dessverre ikke hatt tid til å lese Northanger Abbey, og har ikke engang hatt tid til å begynne på den. Det er synd, for dette var en av bøkene i årets lesesirkel som jeg gledet meg aller, aller mest til å lese. Men april ble litt overveldende jobbmessig. Jeg har begynt å jobbe på kontor igjen noen dager i uken, og jeg sliter med å skulle prestere noe uten joggebukse. I tillegg har det ene konsulentoppdraget avløst det andre, så all min lesetid har gått med til å vurdere manus. I mai må jeg finne en bedre måte å kombinere mine forpliktelser overfor lesesirkelen med mine forpliktelser overfor den norske litteraturens fremtid.

Hvis jeg får tid i morgen, skal jeg likevel prøve å skrive et lite innlegg om Jane Austen på generelt grunnlag. Jeg har skrevet skandaløst lite om Austen i mine tre år som bokblogger, og nå må jeg skjerpe meg. Uansett gleder jeg meg til å lese alle innleggene om Northanger Abbey, sukke av misunnelse over at dere fikk lest boken og ikke jeg, og fryde meg over at Jane Austen legger beslag på masse velfortjent oppmerksomhet i Blogglandia.

Når du har lagt ut innlegget ditt, legger du igjen lenke i kommentarfeltet under sånn at alle kan finne det. Husk å lenke enten til dette innlegget eller denne siden når du skriver innlegg, slik at leserne dine finner frem til de andre deltakerne i lesesirkelen.

Generelt om lesesirkelen: Målet er å lese så mange gode bøker som mulig sammen med så mange kule folk som mulig. Vi leser mye forskjellig, gammelt og nytt, og lesesirkelen er en glimrende mulighet til å utvide din litterære horisont, oppdage nye favoritter eller lese bøker du lenge har hatt lyst til å lese. Fordelen med å lese samtidig med andre er at man kan diskutere boken mens detaljene fortsatt sitter friskt i minne.

Alle som vil kan delta i lesesirkelen, men påmelding er bare for de som har egen blogg. Du kan melde deg fortløpende på og av bøker akkurat når du vil, det gjør du i kommentarfeltet her. Du kan delta selv om du ikke har meldt deg på på forhånd, og du kan la være å delta selv om du har meldt deg på. Likevel blir jeg veldig glad for påmeldinger, sånn at jeg vet hvor travel lesesirkelhelgen blir. Hvis du ikke allerede har stemt på hvilken bok du vil at lesesirkelen skal lese neste år, kan du gjøre det til høyre på bloggen.

God helg så lenge!

62 thoughts on “Lesesirkel 1001 bøker: Northanger Abbey”

  1. åååå, jeg gleder meg også til alle omtalene, slik at jeg også kan sukke av misunnelse! Denne boka hadde jeg gledet meg lenge til å lese, så det var en skuffelse å måtte gi opp pga språket …

    1. Jeg har klart å bli syk siden i går, og har foreløpig bare fått kikket på noen av innleggene. Jeg blir nok nødt til å utsette lesingen til i morgen eller tirsdag. Men jeg ser at det er mange lange, gode innlegg (hurra!!), og jeg har fått med meg noen sitater fra boken som gir meg lyst til å kaste meg over den så fort jeg får sjansen! Herlig!

    1. Hehe, det skal jeg gjøre! Jeg har faktisk brukt alle mine krefter i sykesengen i dag på norsk litteratur, så jeg føler meg ganske oppofrende akkurat nå:-) Takk for oppmuntringen, dere!

    1. Så bra! Det gleder en Austenfan å høre. Jeg vurderer å lese litt mer i Udolpho før jeg begynner på Northanger, for å kunne ta referansene. Problemet er bare at Radcliffe verken kan eller bør sammenliknes med Austen. Jeg gleder meg til innlegget ditt, og satser på at jeg får lest det i morgen!

    1. Jeg tar det til etterretning, og skal se hvor langt jeg kommer i Udolpho denne gangen før motet svikter meg igjen. Men det er nettopp det jeg frykter, at jeg skal gå glipp av mange gode Austen-vitser hvis jeg skulker Radcliffe enda en gang. Jeg skal prøve Udolpho på Kindle, og se om det går lettere når skriften blir litt større og mindre tett!

      1. Jeg har gjort det med både Udolpho og The Monk, siden de er satt med samme knøttlille skrift i mine utgaver. Jeg krysser fingrene for at det er alt som skal til for å speedlese begge! Eh…

    1. Glad du likte, Marianne! Nå gleder jeg meg bare til å få lest hva mer dere har å si om Northanger. Det er veldig smigrende for Jane Austen at det er så mange av dere som har skrevet langt:-) Sånt liker jeg også.

      1. Nå har jeg gått til det skrittet å få Austin’s Emma i hus også – OG ytterligere to Vigdis Hjorth.. Dette begynner virkelig å bli ille. Hva med sai-fai’en min? Og fæntesien? Jeg får bare følge lesegnisten. Utrolig hvor den endrer seg med vær, vind og føreforhold – og ikke minst overbegeistrede bokbloggerinnlegg… Jeg vet ikke om jeg skal si takk – eller skylde på dere:)

      2. Du er heltinnen min, Marianne! Maken til tempo på både shopping og lesing skal det godt gjøres å matche. Jeg blir så inspirert at jeg jammen skal sette av kvelden til å lese ut Fanny Hill, så det blir litt fart i sakene her også. Emma er en flott roman (mener jeg å huske) med kjærleiksforviklingar og meget intelligent satire. An excellent choice! Og du kan takke oss hvis du liker, skylde på oss hvis du hater;-)

      3. Jobbing på døgndrift tidligere år begynner å gi resultater i mye mer fritid og et firma som (nesten) går av seg selv. Ikke helt da, men nå har vi desto bedre tid til lesing og andre hobbyer. Endelig. Vel verd strevet nå i ettertid. Om jeg hadde gjort det samme en gang til er jeg imidlertid ikke helt sikker på:-) Jeg har nok litt mer fritid enn gjennomsnittet og da blir det spist litt bøker, ihvertfall nå i mørketiden.. Skylde på dere har jeg allerede begynt med. Det ble en del protester da papirbøker begynte å krype inn i heimen igjen. «Skulle ikke vi konsentrere oss om bøker som ikke tar plass – som e-bøker?» Joda… Men jeg ER jo med i denne lesesirkelen da… hehe… Den har fått skylda for mye:D

      4. Det høres ut som et luksusliv, spør du meg! Ikke for det, jeg har også bedre tid til å lese enn de fleste. Men jeg må bruke den på jobblesing av manus, og da frister det ikke like mye å bruke fritiden på lesing av bøker i tillegg. Når jeg er ferdig med jobblesingen for dagen, foretrekker jeg å bruke tiden på aktiviteter som innebærer øyekontakt:-) Likevel må jeg snart ta meg sammen, for man blir litt lei i lengden av bare å lese uferdig tekst. Hehe, det er nok ikke første gangen lesesirkelen må ta på seg skylda for noe! Du får berolige ham med at du har tenkt å kvitte deg med noen av bøkene – sånn en annen gang, liksom:-)

    1. Ikke sant? Det eneste aberet med Austen er at hun ikke rakk å skrive flere fantastiske bøker før hun døde. Jeg skulle gjerne sett at hun rakk å skrive like mye som Charles Dickens – minst! Jeg gleder meg til å lese anmeldelsen din, og tusen hjertelig takk for kjempehyggelig blogganbefaling! Siden du ikke har kommentarfelt, sier jeg det her i stedet.

      1. Ja, ikke sant. Tenk så mye bra vi kunne ha fått hvis hun hadde levd lenger. Sniff. Jeg har tenkt å lese alt av Austen igjen. Det er bare Mansfield Park jeg ikke har lest, men har veldig lyst til å pløye gjennom alle romanene. Og kanskje blir det mer Austen i lesesirkelen?

        Bare hyggelig, Line! Du fortjener anbefaling.🙂

      2. Tusen takk! Det kan jeg ikke uttale meg om, jeg vet bare at jeg ble skikkelig glad!🙂

        Ja, jeg tror nesten vi må lese Mansfield Park i lesesirkelen neste år. Jeg skal sørge for at hun blir et alternativ neste gang vi skal stemme på A Lady Novelist, og la henne konkurrere mot noen kjipe og treige snerper sånn at hun garantert vinner. Pride and Prejudice er en av ytterst få romaner jeg har lest flere ganger, og den var mange ganger bedre da jeg leste den på nytt. Austen tåler definitivt å gjenleses med jevne mellomrom, er min konklusjon.

    1. Jeg aner ikke, og synes det er veldig rart at de har hoppet over bare den. Jeg tror Mansfield Park-oversettelsen er fra ca 2000, og det er mulig at den kan ha virket mer relevant for oversettelse enn Northanger Abbey uten at jeg forstår hvorfor. Synd er det jo uansett, for Austen kan være en prøvelse å lese i original med mindre man er vant til å lese mye eldre engelsk litteratur.

  2. Forresten, jeg ser at veldig mange har ganske så ulik informasjon om når «Northanger Abbey» ble ferdigstilt, osv. Hadde vært interessant hvis flere oppga kildene sine kanskje? Jeg leste «The Cambridge Companion of Jane Austen» hvor det står at det er komplett umulig å vite hvem av «Northanger Abbey», «Sense and Sensibility» og Pride and Prejudice» som faktisk ble ferdig først siden ingen av Austens utkast finnes i dag.

    1. Hei Marte, kilden min er wikipedia.org – og den sier følgende:
      I henhold til Cassandra Austen (Jane Austens mor) ble Susan, som romanen først ble kalt, skrevet i årene 1798–1799. Den ble revidert av Austen for trykk i 1803, og solgt det samme året for £10 til Crosby & Co., en bokselger i London, som besluttet å ikke utgi den. I 1817 var bokhandleren klar til å selge boken tilbake til forfatterens bror Henry Austen for den nøyaktige sum av £10 som han hadde betalt for i utgangspunktet, ukjent med at forfatteren var da forfatter av fire populære romaner. Romanen ble ytterligere revidert før den ble kjøpt posthumt sent i desember 1817 (1818 er oppgitt på tittelsiden) som de første to bind i en firebindsserie med Overtalelse.

    2. Min kilde var også wikipedia denne gangen, men jeg vet at det også ble sagt av en professor da jeg leste Austen i forbindelse med et masterkurs på Blindern. Kanskje det er en myte om Northanger Abbey som alle har hørt men ingen vet hvor kommer fra? Evt at en eller annen filolog har studert bøkene hennes og funnet ut at den virker «yngre» enn de andre romanene.

      1. Jeg vurderte å skrive en e-post til en litteraturprofessor på Blindern som jeg vet kan mye om Austen, men lurte litt på om jeg kanskje ble for nerd da.😛 En har jo ikke helt den samme tiden som student til å fordype seg i sekundærlitteratur lenger. Jeg har heller ikke helt orden på det nyeste innen Austen-forskningen, og det hadde jo vært artig å vite. The Cambridge Companion er utgitt i 1997, så det kan jo ha skjedd en hel del siden da. Professoren som har skrevet kapittelet om Northanger Abbey, Sense and Sensibility og Pride and Prejudice skriver at Cassandra har uttalt at Jane skrev utkast til alle romanene på 1790-tallet. Det er vel vanskelig å si nøyaktig hvilket årstall hun begynte på dem, spesielt siden utkastene er ødelagt. Skulle gjerne ha forsket mer i dette, spesielt siden det virker som om «alle» tror at Northanger Abbey var den første ferdigstilte romanen. Men kanskje er det også umulig å finne ut. Vi vet jo som sagt ikke hvor mye utkastene lignet de ferdige versjonene. Jeg synes nok også at Northanger Abbey virker en smule «yngre» enn de andre romanene, but who knows!

      2. Hehe, det er alltid en fare for det:-) Samtidig er det jo akkurat sånne ting professorer driver med, så det spørs bare om ikke de blir himmelstormende lykkelig over at noen trenger spisskompetansen deres. Jeg vet egentlig veldig lite om Austen, selv om jeg alltid har likt bøkene hennes (eh, vært blodfan). Men så er jeg så godt opplært til å se bort fra historisk-biografisk metode at jeg som regel fortrenger at det finnes en biografisk forfatter bak det jeg leser. En tekst er en tekst er en tekst, liksom. Jeg har ikke hatt tid til å fordype meg i sekundærlitteratur på årevis, men har en slags plan om at jeg skal gjøre det snart. Litt oppfrisking av teorien hadde vært gøy! Hilsen nerden.

    1. Ja, jeg tenkte å ha Mansfield Park som et alternativ til neste år! Det virker som om boken har falt i smak hos mange, så det er gode muligheter for at den vinner. Spesielt hvis jeg sørger for at de andre alternativene virker skikkelig kjedelige;-)

  3. Imponerende mange som har lest månedens lesesirkel-bok! Jeg har ikke deltatt denne måneden, men etter å ha skummet meg gjennom alle bidragene har jeg opprettet et falskt minne om at jeg likevel har lest boka – på en eller annen gang!🙂 Jeg kommer sterkere tilbake med Strindberg!

    1. Jeg er også imponert over deltakelsen, og trist fordi jeg måtte stå over. I likhet med deg får jeg komme sterkere tilbake med Strindberg! Det som er så fint med Austen, er at jo mer jeg leser om henne, desto mer får jeg lyst til å lese selve boken. Så jeg vurderer å prøve meg på Northanger Abbey allerede til helgen.

  4. Hei igjen! I går fikk jeg faktisk tak i Northanger Abbey på Norli i Sandvika, (en nydelig utgave med fire av hennes romaner i) men jeg har vært borte på besøk siden og kom hjem i kveld så lest har jeg ikke rukket… sukk. Så mitt innlegg blir forsinket. Jeg prøver meg på full original versjon først, og blir det for galt, hopper jeg til light-boka.🙂 God bedring.

    1. Takk, Anita! Ingen fare med forsinkede innlegg, det er bare fint å få det spredt litt utover. Austen skriver så bra at jeg egentlig vil anbefale originalen selv om den er tunglest. Men jeg skjønner deg godt. Jeg prøvde å lese Emma som tenåring, men den ble for vanskelig uten trening i å lese engelsk. Jeg trengte noen år med engelskstudier på universitetet før jeg virkelig fant flyten med Pride and Prejudice!

      1. Det går faktisk ganske bra med den engelsken. Lightutgaven er derimot altfor lett— men kjekke som oppsummering etterhvert som jeg leser i originalen. Fort går det det jo ikke…men det går fint.:)

      2. Ja, der ser du. Det er ikke verst at du kommer deg gjennom på engelsk, for Austen er som sagt ikke til å spøke med språklig sett. Lightutgaver pleier som regel å være dårlige greier, jeg har lært meg å sky dem som pesten, klok av skade. Fortsatt god fornøyelse!

  5. Stuck på 33% her og har kun tenkt på jogging i 4 dager. Trenger vel resten av uka før ting normaliserer seg og jeg husker at jeg hovedsaklig er en bokblogger -). Skriver omtale når jeg er ferdig, kanskje neste uke. Det er vel lov? Tenkte og skrive likevel for jeg har jo lest den før, flere ganger, men det er så lenge siden og jeg har lyst til å oppleve og oppdage på nytt. Tror den omtalen jeg ville ha skrevet etter hukommelsen og den jeg forhåpentligvis kommer til å skrive når jeg er ferdig – vil skille seg endel fra hverandre. Jeg liker den like godt, men jeg har jo blitt eldre og visere – (og derfore en host host (bedre), — mer erfaren leser -))
    , nichts?,,, hovedforskjellen er at jeg nå leser den med opplevelsen i forsete mens jeg forrige gang var detaljfreak, himmelhøy på litteraturteori.

    1. Klart det er lov! Etter din kjappe innføring i teorien om at absolutt alt i hele verden er et fallossymbol, er jeg meget spent på å se bevisene. Leseropplevelse vs. detaljfrikete teorirus appellerer alltid til de av oss som fant veien til Michel Foucault gjennom Margit Sandemo. Skriv, skriv! Kanskje rekker jeg til og med å lese Northanger selv i mellomtiden (kremt). Og haha – selvfølgelig har du rett i at man blir en mer erfaren leser desto eldre og visere man blir. Hvis ikke ser jeg ikke vitsen med å leve lenge nok til å utsette Ulysses i enda noen år med god samvittighet.

  6. Jeg ble ikke ferdig i tide, men ferdig skal jeg nok bli. Det er i grunn godt å se at flere har nevnt språklige utfordringer i innleggene sine for jeg må innrømme at jeg har slitt litt. Det virker å gå bedre for hver side nå da:-) Lesingen krever intens konsentrasjon og det har jeg ikke så mye å gi av hver dag, så jeg var nok litt optimistisk da jeg ikke startet på denne litt før. Det gir uansett inspirasjon å se alle som har likt boken, og innleggene må leses grundigere når jeg også er ferdig.

    1. Jepp, det høres ut som Austen! Hun er ikke lettlest, selv når man leser mye på engelsk. Men så tar hun det igjen med å være så sabla skarp og vittig og genial at jeg tilgir henne lett for strevet. Lykke til med resten, jeg gleder meg til å høre konklusjonen din etter endt strev!

    1. Enig! Jeg er kry på Janes vegne for at hun er så velfortjent populær. Radcliffes bok er en fryktinngytende murstein, tung og erkeromantisk. Den trengte en sarkastisk parodi fra Austen, hvis vi kan si det sånn. Les den hvis du har lyst, men ikke fordi du må!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s