Dommen over leseåret 2012

Jeg har halvveis rukket å fortrenge hvilke lesemål jeg hadde for 2012, men vet at jeg klarte veldig få av dem. Det vil si ingen. I god bokbloggånd hadde jeg tenkt å skrive et nedbrutt innlegg på nyttårsaften hvor jeg selvpiskende gjennomgikk hvilken utilstrekkelig leser jeg er, og be alle fornuftige lesere om å trykke på unfollow-knappen og glemme meg for alltid. Men så, skjønner du, leste jeg dette intervjuet med Tomas Espedal i Aftenposten i romjulen, og der sier han følgende:

«Folk leser for mange bøker, de leser for dårlige bøker og de leser for fort.»

Sett på maken. Alle innvendinger til mine labre prestasjoner i fjor var med et trylleslag blåst bort og erstattet med et selvtilfreds glis. For hvis jeg skal oppsummere leseåret 2012 kort, vil det nemlig se omtrent slik ut:

«Jeg leste veldig få bøker, jeg leste veldig gode bøker og jeg leste dem veldig sakte.»

Og hvem fanden bryr seg vel om lesemål når man leser nesten bare gode bøker? Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at jeg aldri har lest så mange glimrende bøker på ett år før, selv ikke da jeg studerte og bare leste kanoniserte saker. Den komplette oversikten over hva jeg leste i fjor ligger her, og jeg kan anbefale de fleste bøkene med noen hederlige unntak. Til min store skrekk ser jeg at jeg ennå ikke har skrevet om noen av de bøkene jeg likte aller best i fjor, så det får bli årets prosjekt. I mellomtiden kårer jeg noen av de bøkene som utmerket seg i 2012, på godt og vondt.

Årets hare

Det er ikke vanskelig å plukke ut årets desidert mest lettleste bok. Heidi Lindes Agnes i senga var en fest av en roman, og en skikkelig pageturner. Faktisk var den så lettlest og underholdende at jeg vurderer å lese den på nytt neste gang jeg trenger en litterær pick-me-up, og jeg leser egentlig aldri bøker to ganger.

Årets skilpadde

Til tross for veldig få sider var Julian Barnes Fornemmelsen for slutten seig å komme gjennom. Opptil flere ganger lurte jeg på om jeg noensinne ville klare å fullføre den, og det skjer vanligvis bare med bøker på mer enn 500 sider. Det var en god roman, og jeg skal ikke påstå at den ikke fortjente å vinne Bookerprisen 2011. Men den engasjerte meg bare ikke på noe plan, og var derfor et ork å komme gjennom.

Årets pain in the ass

Care Santos’ Lukkede rom var boken som irriterte meg mest i fjor. Jeg har ikke blogget om den ennå, men har et langt utkast liggende som jeg skal publisere neste gang jeg får lyst til å rette en refsende tordentale mot forfattere som ROTER MED KRONOLOGIEN. Hvis du liker å lese bøker med hemmeligheter i fortiden, hvor historien fortelles hakkete, uoversiktlig og med mye frem-og-tilbake, bør du lese denne boken for å la deg kurere. Santos knoter så mye med kronologien at hun selv ble forvirret på helt vitale punkter i historien og ting går ikke opp. Synd, for ellers var det i grunnen mye bra i boken.

Årets cry me a river

Ingenting slår en skikkelig gråteorgie, og Marit Kaldhols søkeord: ayotzintli var boken jeg felte flest tårer over i fjor. Jeg vet ikke om jeg gråt mest over en ung gutts selvmord eller at Kaldhol skriver så vakkert om det tragiske. Dette var den eneste ungdomsromanen jeg leste i fjor, og en av bøkene som gjorde aller sterkest inntrykk på meg.

Årets shock to the system

Sterk var også Chil Rajchmans overlevelsesberetning Jeg overlevde Treblinka, men på en annen måte. Jeg har lest mye om nazistenes djevelskap under andre verdenskrig og trodde jeg var mentalt forberedt på å lese bokenLikevel sjokkerte den meg mer enn noen annen bok har gjort noensinne. Jeg ble så satt ut av den 130 siders nøkterne og jordnære beretningen om Rajchmans tretten måneder i Treblinka at jeg ikke klarte å slutte å skjelve. Det var utvilsomt den viktigste boken jeg leste i fjor.

Årets feel good

Heldigvis var det også noen bøker som føltes tilsvarende herlig å lese, og vinneren her må selvfølgelig bli selveste kongen av feel good, Nick Hornby. I The Complete Polysyllabic Spree skriver han om bøkene han leser over en periode på et par år, og det gjør han med sin karakteristiske humor så fengende og inspirerende at jeg etterpå har vurdert å sende ham et brev hvor jeg erklærer min uforbeholdne beundring og (platoniske) kjærlighet.

Årets LOL!

En av de aller gjeveste prisene jeg deler ut her, til boken jeg lo mest av i 2012. Humor i litteraturen er for meg nesten like viktig som karakterer og plott. Valget er nesten umulig, for jeg leste fryktelig mange morsomme bøker i fjor. Men jeg går for Stella Gibbons’ Cold Comfort Farm, en fornøyelig parodi på klassiske engelske landsbyromaner. Boken hadde mange gode vitser, fjollete karakterer og en uimotståelig sprudlende tone, og sjarmerte lesesirkelen i senk. LOL!

Årets YOLO

Eller You Only Live Once. Jeg leser veldig mange bøker som handler om meningen med livet, og hvis de ikke gjør det, bruker jeg det imot dem. Av alle bøker som satte tingene litt mer i perspektiv i fjor, synes jeg at Charles Dickens’ Store forventninger utmerket seg med et dramatisk plott, sentimentale erkjennelser og forsoninger på dødsleiet. Budskapet her må være å elske de som elskes bør før det er for sent, og aldri trekke konklusjoner om noe før alle relevante fakta er på bordet.

Årets WFT?!

De mest bortkastede 129 kronene jeg brukte i fjor, var på Audun Mortensens Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det. Jeg syntes dette var tullete og overfladiske greier, og følte meg lurt etter å ha brukt altfor mange timer på å prøve å lese noe vettugt ut av diktsamlingen. Jeg ble imidlertid heftig motsagt i kommentarfeltet under innlegget, og lar tvilen komme Mortensen til gode. Jeg avbestiller derfor steintavlene jeg skulle bruke til å overlevere min knusende dom til fremtidige generasjoner.

Årets hjerte/smerte

En diktsamling som derimot leverte så det holdt, var Margaret Atwoods Power Politics. Jeg leste samlingen ca ti ganger i fjor, og synes at den er temmelig fantastisk. Atwood skriver så nydelige og fæle dikt om bittersøt kjærlighet at jeg elsker kniven hun gjennomborer hjertet mitt med. Jeg har allerede utropt «I lust for the enjoyment of your person» fra M.G. Lewis The Monk til fjorårets beste linje i et annet innlegg. Egentlig er den bare på andreplass, etter Atwoods beste: «Your mouth is nothingness, where it touches me I vanish». Årets høydepunkt.

Årets quotelicious

Et av de andre høydepunktene i 2012 kom da jeg endelig fikk somlet meg til å lese Matias Faldbakkens debutroman The Cocka Hola Company. Grisete og elegant, pinlig morsom og intelligent – jeg har aldri lest med større entusiasme. Alle gode sitater er markert med blyantstrek i margen, og det er knapt en side uten. Jeg klør etter å lese de to andre bøkene i hans skandinaviske misantropi, men sparer på dem mens jeg venter optimistisk på at han skal utgi noe mer. Dessverre ser det foreløpig ut til at norsk litteratur trenger Matias Faldbakken mer enn Matias Faldbakken trenger norsk litteratur.

Årets nerdepris

Det er ikke alle bøker forunt å tilfredsstille nerden i meg, så når det skjer blir jeg desto mer glad. Det var to bøker som ga fullt utslag på nerdeskalaen i fjor, delt førsteplass her altså, og det var Aslak Nores En norsk spion og Jeffrey Eugenides’ The Marriage Plot. En norsk spion fordi den – til tross for sitt rykte som spionroman – egentlig er en slags googleroman som lærte meg alt jeg ellers trenger google for å finne ut av. Dermed beviste den også det som alle litteraturnerder innerst inne vet, nemlig at bøker fremdeles er mye kulere enn internett. The Marriage Plot fordi den handler om dekonstruksjonen, inneholder en klasseromsdiskusjon om hvem som er best – Culler eller Derrida? – og hovedpersonen faktisk er på et seminar med Gilbert og Gubar! Herregud, så fantastisk! Nerdepoeng fra meg.  

Årets 1001-bok

Siden jeg er både lesesirkelgeneral for lesesirkelen 1001 bøker og klarte å lese ikke mindre enn 16 – seksten! – 1001-bøker i fjor, må jeg nesten kåre den beste av dem her. Jeg likte nesten alle, og halvparten av dem kunne ha oppnådd favorittstatus i et leseår med mindre konkurranse. Den jeg likte aller best av de 16 var Jennifer Egans Bølle på døra, som jeg leste før den hadde fått plass på 1001-listen. Dette sier jeg aldri, men akkurat den boken skulle jeg gjerne ha skrevet selv.

Og med de ordene setter jeg endelig punktum for leseåret 2012. Måtte jeg lese like mange gode bøker i 2013. En oversikt over andre bokbloggere som har ferdigstilt bokregnskapet for 2012 finner du hos Knirk.

Sist, men ikke minst, og noen uker på etterskudd: Godt nyttår til dere alle!

31 thoughts on “Dommen over leseåret 2012”

  1. Tilbaketråkk: Godt nytt år! « KNIRK
  2. Fantastisk oppsummering med morsomme kategorier! Jeg gleder meg allerede til å lese omtalene av de aller beste bøkene i 2012. Det er forresten helt på sin plass å ha en egen 1001 – kategori, 16 bøker i fjor er kjempebra! Jeg synes selv at jeg har kommet godt i gang med 1001 – målet mitt også. Leser nå på min andre 1001 bok i 2013🙂

    1. Takk, takk! Innlegg kommer kun hvis jeg klarer å skrive dem ferdig, og det ser dårlig ut foreløpig. Jeg skriver og skriver, men kommer ikke av flekken, dessverre. Problemet er at det finnes altfor mange ord og bare én av meg! Jeg holder også på med årets andre 1001-bok nå, så vi er veldig flinke jenter!🙂

  3. Kjempespennende å lese oppsummeringen din for året som gikk! Jeg ble spesielt nysgjerrig på HornbysThe Complete Polysyllabic Spree. Jeg har sansen for den mannen og leser bøkene hans om og om igjen med ujevne mellomrom. Jeg synes du skal være vel fornøyd med leseåret 2012, selv om ikke lesemålene dine holdt helt fram😉

    1. Takk for det! Hornbys bok må du bare lese, den er helt suveren! Han skriver som en ekstremt god og vittig bokblogger, hehe. Uansett skal jeg stjele konseptet hans og bruke det på bloggen min i år for å oppsummere hva jeg leser hver måned. Yes, jeg er storfornøyd med 2012! Så fornøyd at jeg nå er helt umettelig på bøker og garantert når alle lesemål i år🙂

  4. Jeg elsker titlene på kåringene dine! Vedder på at Agnes i Senga er så mye mer fornøyd med å være årets LOL enn årets morsomste. For å ikke snakke om årets YOLO. Og quotelicious. You, my friend, just won the internett.

    Mindre, saktere, bedre (tykkere, tyngere) er forøvrig mitt nye lesemotto (og det helt uten å lese Espedal-intervjuet, som sikkert ville ha fått meg til å skifte mening). Du har virkelig skjønt det. Selv leste jeg skremmende mange intetsigende bøker i året som gikk.

    1. Ja, var de ikke fine? Men oops! Agnes i senga ble slett ikke årets LOL!, hun ble årets hare. Nei og nei, jeg håper ikke Agnes blir lei seg og kryper opp i senga igjen. Det kan gå bra hvis Heidi Linde ikke er en sånn forfatter som googler seg selv. Det håper jeg derimot at Matias Faldbakken er, sånn at han skjønner at han MÅ SKRIVE NOE IGJEN SNART!!! Jeg synes det er helt topp å ha vunnet internett, forresten. Men jeg googler så mye at det egentlig var meg vel forunt. Det første jeg skal gjøre i min regjeringstid er å kartlegge hvorfor så innmari mange mennesker googler Oskar Braaten.

      Espedal-intervjuet kan du trygt lese med et sånt lesemotto, han sier mye fint. Verre er det for lesere som bruker bøker som tidsfordriv/sovemedisin og foretrekker intetsigende bøker foran kvalitet.

      1. HERREGUD. Skammer meg. Skjønner ikke hvor feilkoblingen oppstod en gang, kan ikke skylde på søvnmangel en gang. Hvis Heidi Linde googler seg hit, så kommer hun jo samtidig over omtalen din av Agnes, og da blir nok alt tilgitt. Sier vi.

      2. Feilkoblingen oppstod helt sikkert fordi overskriften på Agnes-innlegget mitt var «Årets morsomste roman?». Den var LOL!-romanen fra 2012 hvis man regner ut fra utgivelsesår, mens Gibbons vant LOL!-prisen når alle årganger skulle regnes med. Heidi Linde tilgir nok. Man kan ikke skrive Agnes i senga uten å være en kul dame med ypperlig sans for humor. Og så tror jeg forresten at hun har lest innlegget mitt allerede. Jeg hørte noen rykter om det fra forlagshold. Jeg håper bare hun fikk med seg kommentarfeltet også!

  5. Eg kjenner eg liker Thomas Espedal. Det er heilt sant, å lese mykje og å lese fort er ikkje nødvendigvis eit mål i seg sjølv. Eller, det vil seie, å lese mykje og å lese fort, kan vere fint, fordi ein får mange gode lesaroppelvingar, men det er då verkeleg viktigare å lese godt. Eg er veldig sterkt ueinig angåande Julian Barnes, eg likte denne godt. Eg har visst endå til gode å skrive om ho, men dersom eg får tid til å gjere det, skal eg legge inn eit godt ord om ho. Den likte eg veldig godt, einaste ulempa er at ho var alt for kort. Eugenides var fantastisk og eg vurderte ei stund å gi boka til jul, til alle eg kjenner. Men eg skjønte at det var nerden i meg som stod bak den impulsen, så eg endte opp med å bare gi ho i ein julegave, til nokon som ser nerdegleda.

    Eg er for øvrig einig med Haruhi, kategoriane dine er dei beste!

    1. Jeg tror ikke vi er spesielt uenige ang Barnes-boka, for jeg synes også at det er en god roman. Jeg ble bare overhodet ikke engasjert eller berørt av den, selv om jeg kan se at den er godt skrevet og godt tenkt. Såvidt jeg husker var de fleste andre bloggerne veldig begeistret for boken, så det var nok den berømmelige subjektiviteten som slo inn for meg der, gitt. Hehe, det er så bra at vi er flere Eugenides-nerder her! Nerding er ellers ganske ensomt, og jeg er Eugenides evig takknemlig for å ha tatt oss på alvor og gitt oss en stemme. Jeg tror det er på tide å blogge om boka snart, og mimre litt samtidig. Og takk:-)

  6. Hei, missL, du har sannelig lest mange gode bøker iår. Hadde nesten glemt Hornby, den skallede kremgutt, håper det kommer flere spreebøker fra den kanten. Bølla kjøpte jeg nesten i jula. Hvorfor skrev du forresten aldri om MarriagePlot, du skulle jo overbevise meg om hvorfor Leo ikke var en slusk og slabbedask. Jeg har ventet med tilspissede formuleringer om at jeg uansett har rett i månedsvis. Og frøken Espedal – pekte du virkelig nese til de som bruker bøker som sovemedisin og tidsfordriv? Tenk hvor mange sovepiller, engangssprøyter og skattekroner disse (eh vi) sparer jens og oljefondet for, mens vi leser i halvsøvne og drømmer litterære drømmer.

    Føler sterkt at Espedal ikke er for meg, du derimot er akkurat det jeg trenger for inspirasjon og overambisiøs 1001-lesing. Internett og halve kongerike. Atwood skal jeg også lese iår.

    Føler enda sterkere press og stress over at jeg selv hverken har greid å summere opp leseår eller løpeår. 2013 ser virkelig ut til å bli et år på hælene,

    1. Den skallede kremgutt, hahaha! Du, det skal jeg faktisk innlede mitt platoniske kjærlighetsbrev med: «Kjære skallede kremgutt». Men har du allerede glemt at det HAR kommet enda en Spree-bok? Shakespeare Wrote for Money? Den fortsetter der Spree’en slapp, men er dessverre bare halvparten så lang. Marriage Plot-innlegg er under tilblivelse, men du kommer til å angre på bestillingen når du ser hvor langt det er. Sånn ca like langt som Shakespeare Wrote for Money. Og da har jeg ikke engang skrevet ferdig om litteraturnerdegreiene og begynt å tenke på hvorfor Leo er en blanding av kjernekar og pain in the ass. Det innlegget blir mitt livsverk, i tillegg til det om Cocka Hola Company og Power Politics.

      Frøken Espedal?! Hæ?? Unnskyld meg, men den hersketeknikken der har jeg ikke sett siden barneskolen. Du må lese hele intervjuet, skjønner du vel. Neida, jeg har ikke noe imot folk som bruker litteratur som sovemedisin, men som Espedal sier det: Man må skille mellom menneskesyn og litteratursyn. Touché. Og smiskesmiskefrøken, selvfølgelig er ikke Espedal noe for deg. Jeg viser til kommentaren min under En norsk spion-innlegget til Karin og tenker at det samme gjelder her.

      Kjøp Bølla, les Atwood og skriv innlegg! Ingen grunn til å utsette livets gleder.

  7. Stilige kategorier du har for bokåret som var! Det var flere bøker her som jeg absolutt fikk lyst til å lese. Jeg ble forresten inspirert av å lese artikkelen med Espedal, også, temaet god og dårlig litteratur har opptatt meg lenge. Kanskje fordi jeg gjerne koser meg med en «pageturner» iblant og har en formening om at en del underholdningslitteratur også har en verdi. Samtidig syns jeg det er herlig at sånne som Espedal tør å si det at folk leser for mye dårlige bøker. Jeg tror nesten jeg må skrive litt om dette en dag!

    Uansett – ha et nytt godt leseår!

    1. Takk! Temaet god og dårlig litteratur blir man aldri ferdig med, og jeg synes absolutt du bør skrive et innlegg om det! Jeg liker også å lese underholdningslitteratur av og til, som en pause fra tyngre bøker. Likevel synes jeg det blir tullete å late som om typiske underholdningsbøker er fantastisk litteratur bare fordi folk blir fornærmet av å høre at de leser dårlige bøker. Jeg tenker at man bør skille mellom litterær kvalitet og andre verdier underholdningslitteraturen kan ha for lesere, ellers blir det umulig å diskutere litteratur overhodet. Ikke minst mener jeg at en bok kan være en pageturner og god samtidig, det ene utelukker ikke det andre.

      Godt nytt leseår til deg også!

  8. Hersketeknikk, frøken, blir man aldri for gammel for, (fniste hun infantilt.)
    Og tenk at jeg nesten lånte Imot kunsten (er det den heter), men endte opp med Kammerpiken istedet. Ikke fordi jeg har lyst til å lese den men fordi jeg kanskje muligens har tenkt meg på bibliotekets lesesirkel. Hadde helt glemt at Hornby hadde utgitt en til. Hvilken gladnyhet!
    Jeg er overbevist om at det er en umulighet å gjøre Eugenides innlegget for langt.

    1. I så fall skal jeg gjøre mitt beste for å få det ferdig før påske, sånn at du rekker å lese ferdig innen nyttårsaften. Haha, det beste med å glemme sånne gladnyheter er at man blir hyggelig overrasket flere ganger. Man må spare gnient på gladnyheter i en ellers råtten verden. Siden du er så ivrig etter å delta i bibliotekets lesesirkel, går jeg ut fra at du er like ivrig etter å delta i min? Kammerpiken er tross alt ikke 1001-tittel, bare så det er sagt. Ikke Espedal heller, så der snodde du deg greit unna.

      1. Bibliotekets lesesirkel er nå utvidet og også lagt til lørdager, så plutselig ble det ikke en sånn sær formiddagsgreie som vi med ingenting å gjøre på torsdagsmorgener møtte opp til. Jeg, pensjonistene og de sykemeldte. Noe som forøvrig var både interessant og lærerrikt, for der satt jeg altså yngst og litterær og hadde svært lite å stille opp med mot en kinesisk mur av livserfaring – i alle fasetter og på alle plan. En lørdagssirkel blir nok rene barneskirennet, (sikkert så kjedelig og enkel at jeg likevel velger den på torsdager.)
        Iver er det forresten ikke – bare en besettende nysgjerrig etter å se hvem som leser hva i nærmiljøet.

        Jeg memorerer alle løftene om MarriagePlot.

      2. Artig at lesesirkler er så populære at tilbudet må utvides. Du kan godt avlegge rapport om hva pensjonistene og de sykemeldte på bygda leser, og ikke minst hvilke mennesker det er som stiller opp på lesesirkel på en lørdag. Beundringsverdig commitment til litteraturen, det der!

  9. Så morsomt og med gode dommer!:) Koste meg! Er da veldig imponert tross uoppnådde mål, veldig imponert hvor mange 1001 bøker du har lest:) Ønsker deg et flott leseår i 2013!

  10. Den gode, gamle sinna-Espedal sier faktisk ekstremt mye klokt. Han er en av de få forfatterne jeg alltid ble helt starstrucked av i Bergen, der han syklet forbi fakultetet oppe på Høyden på den grisegamle sykkelen sin. Bra mann. Tenker jeg setter det sitatet som lesemål for 2013, jeg!

    Ellers må jeg vel få somlet meg til å skrive omtale av haredamen Agnes jeg og – men jeg blir nok nødt til å skrive noe fjas og heller henvise til den geniale omtalen din, for den er uansett umulig å toppe.

    Og GLED deg til de to andre misantropibøkene til Faldbakken. Geniale bøker. Rystende, syke og sære, såklart, men de limer seg fast i hjernen og man skjønner at man nettopp har lest noe som er så smart at det egentlig bare er å oppgi alle sine egne rosa forfatterdrømmer en gang for alle. Og dersom han faktisk skulle finne på å google seg selv og komme hit; skriv mer, mann! Nå! Vi trenger deg!

    Ja, og så var dette årets beste oppsummeringsinnlegg, da. Selvsagt:)

    1. Ja, trenger man egentlig flere mål enn det? Spør jeg, og fortsetter ufortrødent forsøket på å krysse av samtlige punkter på min uoppnåelige liste over lesemål. Jeg håper du også skriver innlegg om Agnes, for det er så sabla morsomt å lese hva andre har tenkt om den! Ellers har jeg jo aldri lest noen av bøkene andre skriver om, så det blir garantert en høydare. Jeg vil dessuten ikke si at mitt innlegg var genialt, det var egentlig mest bare fjas, men det passet liksom så godt til humøret jeg ble i av boken.

      Eh… Jeg gleder meg så mye til de to andre misantropibøkene til Faldbakken at jeg allerede har sniklest mesteparten av dem, ledd meg halvt i hjel (Macht und Rebel) og blitt rystet langt inn i sjelen (Unfun). Jeg bare later som om jeg ikke har gjort det for ikke å begynne å grine av frustrasjon, ikke ulikt den julaftenen jeg hadde sneket på alle julegavene mine og ødelagt alt for meg selv. Gudskjelov egner de seg godt for gjenlesning; min forhenværende bedre halvdel og beste venn i verden har lest dem så mange ganger at han kan dem utenat og siterer på løpende bånd. Forfattere, ass.

      Tusen takk for vakre ord! (Faen, jeg kan fremdeles ikke lage hjerter.)

  11. Jeg fant the Cocka Hola Company på skolebiblioteket i engelsk fordypningstimen i dag, og siden elevene mine bare satt og nerda på pcen så begynte jeg å lese. Veldig grisete start, glad de ikke så over skuldra mi. Fint at vi skal ha prosjektet i mange uker framover, for da blir det Cocka på meg. (Og hæææ, het han virkelig ikke Abo Rasul?). Håper skolebiblioteket også får inn Agnes etterhvert.

    Og som alltid: bra innlegg! (jeg vurderer seriøst å begynne å blogge på norsk (kors i taket) for å få med humor, er altfor saklig og kjedelig på engelsk).

    1. Mange takk! Du er slett ikke saklig og kjedelig på norsk. Men jeg er enig i at det er en del vittigheter som fort blir lost in translation fordi de er untranslatable. Eller du kan gjøre som meg og blande språkene der det passer. Som du vil skjønne av The Cocka Hola Company, er det både mulig og stilig. Du bør forresten prakke The Cocka Hola Company på alle elevene dine, for Faldbakken har sagt opptil flere ganger at målgruppen hans er elever i videregående skole. Med mindre du jobber på ungdomsskole og får brev med deg hjem fra rektor hvis elevene får lese bøker med vovet innhold. Elevene vil neppe ta alle de sære diskursreferansene hans, men pornoen vil nok gjøre desto større suksess.

  12. Nå skal jeg jammen meg se å få lest Matias Faldbakken!! Er enig i at Rajchman hadde en sterkt fortelling.
    Jeg leste også Heidi Linde i fjor, og har sansen for den lette tonen. Fikk faktisk ikke mindre enn to eksemplarer av hennes første bok i bursdagsgave, forhåpentligvis en kjærkommen feel-good når man en dag kan trenge noe lett og morsomt🙂

    1. Ja, Faldbakken må leses! Jeg skal lese de to siste bøkene i år, samt noe av Faldbakken senior. 2013 blir mitt Faldbakken-år, rett og slett. Og så må jeg se å få skrevet ferdig om både Cocka Hola Company og Chil Rajchmans bok. Er det Under bordet den heter? Jeg husker at jeg hadde veldig lyst til å lese den da den kom, men var fattig student og hadde ikke råd til nye bøker. Nå derimot… Jeg skal ha den i bakhodet til ferien nærmer seg!🙂

      1. Oi, her er det jeg som roter. Ja, Under bordet er hennes første, men det var ikke den jeg mente😛 Ikke alltid like lett å holde tuna rett i munnen. Mente selvfølgelig Nu jävlar.

      2. Ah, den har jeg allerede lest! Nu, jävlar er ikke feel good som Agnes i senga, selv om den også har sine morsomme øyeblikk. Nu, jävlar er mer en vanlig roman, hvis du skjønner. Men tonen er den samme, bare mer alvorlig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s