Endelig ferie!

James AndersonMandag ble jeg ferdig med alt jeg hadde å gjøre før jul: Skriftlig eksamen på morgenen, julegavekjøp på ettermiddagen og koffertpakking på kvelden. Nå er jeg endelig klar for en skikkelig lat juleferie. Første punkt på listen over things to do er å ta igjen lystlesingen jeg har forsømt mens jeg leste til eksamen. Bøkene får imidlertid hard konkurranse av trangen til å sove. Det er mørketid i nord, og etter femten år i Oslo har jeg mistet den medfødte nordnorske evnen til å holde seg våken når det er natt nesten hele døgnet. Jeg testet ut lesingen i hiet mitt i går og fant ut at det beste jeg kunne få til var lesing og slumring i intervaller. Men jeg klarte likevel å lese ferdig en bok, og synes i grunnen at Saurons mørke utenfor vinduet gir den perfekte stemningen til å begynne på M.G. Lewis’ The Monk. Og i dag skal jeg endelig begynne å lese den, ikke bare si at jeg skal begynne å lese den, som jeg har gjort i tre uker nå.

(Beskjed til eventuelle innbruddstyver: I mitt fravær bevoktes leiligheten og biblioteket mitt av to livsfarlige katter med kvasse klør og en kattepasser som tar min kroppsvekt i benkpress. Prøv heller nabogården!)

Først og fremst må jeg klage litt på det jeg har brukt de siste par ukene på å lese, nemlig pensumlitteraturen i amerikansk kulturkunnskap. Generelt kan jeg nå slå fast at det er en dårlig idé å gå fra å studere litteraturfag, hvor pensumlitteraturen stort sett består av gode primærtekster, til kulturfag hvor pensum består av dårlige lærebøker. Hvis man har studert litteratur først kan man bare ikke unngå å se hvor svake lærebøkene faktisk er.

Jeg skulle lese Bryn O’Callaghan An Illustrated History of the USA og John Oakland & David Mauk American Civilization. An Introduction. Den første er en ren historiebok, mens den andre kombinerer historie med en oversikt over bl.a. politiske institusjoner og det økonomiske systemet. Begge bøkene skal ha kred for at de i mine øyne gir en nyansert fremstilling av amerikanernes gjøren og laden de siste fire hundre årene, der kritikk og forsvar er godt balansert. Jeg fikk inntrykk av at begge bøkene er skrevet fra et nokså liberalt perspektiv uten å fordømme mer konservative standpunkter. Da må leseren gjøre seg opp sine egne meninger, og det er bra. Men jeg har mye å utsette på dem likevel. An Illustrated History of the USA henvender seg til lesere som aldri har hørt om Martin Luther King eller Wall Street, og som ikke klarer å plassere Storbritannia på verdenskartet uten hjelp. American Civilization refererer derimot til Monroe-doktrinen og Cuba-krisen som om leseren allerede kjenner detaljene, og presterer å skrive om andre verdenskrig uten å nevne Adolf Hitler en eneste gang. Kapitlet som forsøker å forklare hvordan en amerikansk president blir valgt er bortimot uleselig.

Jeg foretrakk Illustrated History. Den er nesten rørende banal med hyppige formuleringer à la «this made the Americans very angry», «a man called John F. Kennedy did not like this» og «Wall Street is a street on Manhattan, New York surrounded by very tall buildings. People called stockbrokers work here buying and selling valuable pieces of paper called stocks.» Men med sine 140 illustrerte sider gir den likevel en god oversikt over greatest hits i amerikansk historie, og stoffet formidles entusiastisk og livlig. American Civilization er derimot hårreisende dårlig på formidling, og den er fryktelig rotete og uoversiktlig. I stedet for å behandle amerikansk historie kronologisk og samlet, er den delt inn i ca femten kapitler hvor historien er delt inn etter tema: Geografi, minoriteter, immigrasjon, det føderale systemet, utenrikspolitikk, økonomi, osv. Som om utenrikspolitikk ikke har noe med økonomi å gjøre, og det er mulig å skille mellom immigrasjon og minoriteter. Den oppstykkede fremstillingen skaper forvirring når leseren selv må prøve å oppdage sammenhengene som vitterlig finnes i historien, men som læreboken har gjort sitt aller beste for å skille fra hverandre. Men den mest utilgivelige synden er at boken klarer å gjøre spennende temaer dørgende kjedelig. Det eneste underkapitlet som var virkelig interessant, er det som redegjør for republikanernes og demokratenes historiske utvikling.

Ingen av bøkene burde ha vært pensum. De burde heller ha valgt en historiebok som er fire ganger så lang og henvender seg til en voksen leser med intellekt og allmennkunnskaper på universitetsnivå, og kombinert den med en velskrevet og lesbar bok som fokuserte mindre på historie og mer på amerikanske institusjoner og moderne problemstillinger. Pensum burde generelt ha vært mye større, istedenfor å være tilpasset studenter som synes at studentlivet er hardt nok i seg selv om man ikke må lese bøker i tillegg.

Sånn, da har jeg klaget ferdig. De neste ukene kan jeg heldigvis velge selv hva jeg skal lese, bortsett fra The Monk, som er lesesirkelplikt. De andre bøkene jeg rasket med meg på vei ut døra var Linda Eide Oppdrag Mottro, Christian Valeur Pusling!!!, Maria Lang Roser, kyss og døden og Alessandro Baricco Silke. Med andre ord ingen tungvektere. Dessuten kjøpte jeg min første bok i bokhandel på evigheter på Gardermoen, en bok jeg aldri har hørt om før: The Affair of the Bloodstained Egg Cosy av James Anderson. Det er en krimroman som skal være en blanding av Agatha Christie og P.G. Wodehouse. Forfatteren er sitert på baksiden: «I prefer villains to be nice, refined people, the sort who quote Shakespeare and knock off their nearest and dearest between rubbers of bridge.» Det kan bare ikke bli feil.

Ellers gleder jeg meg over at nettforbudet mitt nå er opphevet, sånn at jeg endelig kan begynne å blogge og lese andres blogger igjen. Jeg aner jo ikke hva som har skjedd i Blogglandia de siste ukene. For alt jeg vet har det brutt ut full krig om julegavetips og årets beste bøker. En virkelig god nyhet er at Ingalill har gjenopplivet prosjekt Norske Bokblogger igjen, for jeg har vært helt fortapt etter at Anita slettet den gamle nettsiden. De neste ukene planlegger jeg å skrive litt ymse innlegg, men det viktigste blir et misjonsblogginnlegg om neste års lesesirkel. Kåringen av årets beste og dårligste bøker og en gjennomgang av hvilke bøker som har vært mest populære på bloggen min i år får jeg vel i rettferdighetens navn vente med til året er slutt, i tilfelle det skjer store ting de neste ti dagene.

Ha en flott førjulstid så lenge!

22 thoughts on “Endelig ferie!”

  1. Så kjekt å ha deg tilbake igjen. Eg jubler over at Norske Bokblogger er tilbake! Eg skal pakke til juleferie i ettermiddag og planlegge kva eg skal ta med meg i løpet av dagen. Du kan glede deg til Pusling!!!, det er ei veldig morsom bok.

    1. Takk! Jeg gleder meg skikkelig til å lese Pusling!!! etter å ha hørt bra ting om den fra både deg og Marianne. Den måtte bare bli med på ferie. Jeg foretrekker å lese underholdende bøker når jeg har fri, og tyngre bøker ellers i året. God tur!

      1. Eg har aldri tenkt over akkurat det. Eg veit eg les lette underhaldningsbøker rett etter at eg har gjort ferdig større teoretiske arbeid, som eksamenar og oppgåver og slikt. Men eg liker eigentleg å ha god tid, når eg les tyngre litteratur. Det er ein del bøker som ikkje er egna til travle dagar og. Eg må tenke litt over det. Eg trur eg liker variasjon, uansett.

      2. Den preferansen var ukjent for meg inntil i går. Jeg begynte på den mest lettleste og underholdende boken jeg hadde i hyllen mens jeg leste til eksamen, sånn at jeg kunne ta pauser med en bok som ikke ga motstand. Likevel merket jeg at enkelheten bare kjedet meg; jeg hadde mye mer lyst til å lese noe bra, og spesielt god amerikansk litteratur. Men da jeg leste ferdig boken i går, i feriemodus, passet den helt ypperlig og jeg bestilte oppfølgeren på nett umiddelbart. Akkurat nå vil jeg bare lese morsomme bøker. Men det burde jo ha vært motsatt. Som du sier er ikke alle bøker egnet til travle dager. Variasjon er jeg uansett tilhenger av, ellers blir jeg lei og hodet snevres inn.

  2. Nå skulle jeg komme med et vittig utsagn om håpløse lærebokskrivere. Men siden jeg ikke finnes vittig på min siste dag på jobb før juleferien med ca. ingen andre her (som jeg overlever utelukkende ved å stappe i meg masse julesjokolade jeg uansett får meeeer enn nok av i jula) nøyer jeg meg med å si: Folk som ikke kan verken å formulere seg eller formidle, burde strengt tatt ikke fått lov til å gi ut lærebøker. Eller bli brukt som pensumkilder. Eller få bli professorer i det hele tatt. God jul!🙂

    1. Amen! Formidlingsevne og -vilje er essensielt for at en lærebok skal bli bra. For en leser som elsker å lære, skal det være like engasjerende å lese fagstoff som skjønnlitteratur. Motstanden må ligge i selve stoffet, ikke i måten det er fremstilt på. Huff, så kjedelig å være alene på jobb når alle andre har ferie. Da er det enda godt du har masse sjokolade. Tips: Ha en flaske vin liggende i skuffen til slike anledninger. Det er mye morsommere og sunnere enn sjokolade. God jul til deg også!🙂

  3. Uff, høyrtes ikkje ut som bra pensum nei… :p Den andre boka, der det var veldig oppstykka, forstår eg ikkje at nokon har greidd å lage, for alt heng saman, og det burde personar som skriv historiebøker vite.

    1. Nettopp. Og det er alltid mye viktigere å se sammenhenger og trekke store linjer enn å fokusere på detaljer løsrevet fra en større kontekst. Jeg gleder meg til herrene Oakland og Mauk går av med pensjon, slik at noen andre kan slippe til på lærebokfronten i faget.

  4. Det er ikke mye som er verre enn dårlige lærebøker som man på ett eller annet vis MÅ igjennom! Håper eksamen gikk bra, og at du får kost deg skikkelig i ferien, Line. Ønsker deg en strålende og koselig jul, og så ses vi i januar. Det blir bra🙂

    1. Jeg vet. Jeg brukte hele helgen på å kjenne at jeg hadde skikkelig lyst til å lese pensum, bare for å måtte ta pause etter tre avsnitt fordi sinnadampen stod ut ørene. Eksamen gikk dårlig, men det kan jeg leve med når julefreden nå har senket seg over latmonsen🙂 Du må storkose deg du også, og ha en fantastisk juleferie! Jeg gleder meg til januar🙂

  5. PPS! Det KOMMER til å skje store ting de siste 10 dagene, Line! Du vil lese en spennende lesesirkelbok – type mord, faenskap og kåte munker. «The Monk» vil plassere dårlige lærebøker der de hører hjemme, og du kan se lyst på ferie i Saurons Land! Mao. en skikkelig førjulstid😀

    1. Nå har jeg hentet fram sjokoladen (man kan vel spise på en god dag også? for å gjøre den bedre?) og skal begynne på The Monk. Introduksjonen var rasende festlig og har allerede fått meg til å glemme alt som heter pensum. Det er noe med disse Dover Thrift Editions og innledningene de har valgt ut, selv om denne riktignok ikke avslørte plottet. Jeg skal prøve å lese boken ferdig til julaften. Da er det på tide å finne frem lystigere lesestoff i Saurons land, hehe🙂

      1. Sjokolade kan alltid spises! Som poteten, kan brukes til det meste! Og definitivt for å gjøre en god dag bedre! Det er da man tar fram Tobleronen!😀 Kjekt å høre du er igang med munken. Han var noe for seg selv! Lystig også, etterhvert, i riktig lag, hehe.. Jeg har nettopp lest en dommedagsbok – 21:12 – måtte jo få med meg den før dommedagen idag… som merkelig nok ikke kom, gitt… Ellers så har jeg store planer om å starte på The Monk omtalen imorgen. Det blir en hektisk romjul på fjellet, så jeg tror jeg må gjøre meg opp en mening før vi drar på hytta 2.juledag. Gleder meg igrunnen til jula iår. Null stress, hjem til mor(mor) og bare slappe av. Ser ut som du også har noen herlige dager i vente. Kos deg !!!🙂

      2. Interessant det med dommedag, for jeg sitter nå og speider etter tegn på dommedag og funderer på om jeg skal gidde å begynne på et innlegg jeg ikke rekker å publisere før jorda går under, eller om jeg heller f.eks. skal stå i dusjen til alt varmtvannet er brukt opp, som jeg ellers aldri gjør pga strømregningen. Jeg skulle ønske de var litt mer spesifikk med tanke på nøyaktig klokkeslett, sånn at det gikk an å legge planer her. Jeg fniser allerede godt til munken, og ennå er jeg bare på side 14. Spesielt liker jeg dumme tante pose! Hun er et skrekkelig kvinnfolk. Jeg må også planlegge innlegget på forhånd, for jeg drar til Oslo på lesesirkelsøndagen og må ha alt klart på forhånd. Men det er i grunnen helt ok å ha blogging som eneste obligatoriske romjulsgjøremål. Kos deg, du også!🙂

  6. Måtte du nevne toblerone marianne? Måtte du. Jeg har nå aktivt prøvd å overse megagigafamilysizemonsterpakken mannen brakte med fra det store utland igår. Sauron har ennå ikke tatt helt overhånd, må være de små timene med dagsslys – og toblerone til frokost er fremdeles ikke godkjent. Derimot hvis jeg først spiser 2 knekkebrød, blir jo en toblerone som lunsj å regne. Ja? Ja, selvfølgleig. DONE DONE DONE.

    Jeg er ekstatisk over at bloggforbudet er over og vi kan se det poste og kommentere igjen, selv om det bare er for å spre dårlig samvittighet for manglende munkeskriving og nisseaktiviteter. Ahh, depresjonen – tror jeg tar en tobler likevel jeg. Oksepenis til dyret. Toblerone til meg. Da burde vi holde til 9. Jeg stod forreste å bladde i Mottro på Ark igår, tenkte på elikken og alle som elsker Eide og tenkte – på tross av at det ser ut som et Selma Lønning Aarø plagiat – at jo den hadde nok vært morsom å lese. Tror faktisk jeg skal lese den. i 2013. På juleferie skal jeg ha med Stridsberg og Drømmefakultet – den har jeg hatt med på alle ferier i flere år uten å lest den – å kommer til å fortsette til komplett mission. Oksepeniser lukter forresten pyton. Tror jeg må døyve med en toblerone til. Sa jeg at det er en pose med hele sjokolader – ikke biter?

    1. Vet du ikke at hele poenget med å bli voksen er at man kan bestemme over sitt eget kosthold? Dessuten er det ganske frekt å la gaver ligge urørt. Mannen kan tolke det som et tegn på at du ikke liker ham lenger, finne seg et skrell som stapper i seg hele posen på ti minutter, og hvem skal da gi deg sjokolade fra det store utland? Du må nesten spise hele posen for å unngå knute på tråden, helst i dag.

      Jepp, jeg er tilbake og klar for å spre ubehagelige følelser i eteren. Jeg forstod deg dithen at nissen hadde gjort sitt for å gjøre romjulen trivelig for undertegnede? Var det løgn? Hah. I så fall kan du vente deg fem bøker med leseplikt under treet neste jul, hvor alle handler om snikende sykdommer og selvmord. Munkeskriving er et absolutt krav, for leseropplevelsen blir ikke komplett hvis jeg ikke får vite hva du syntes om boken. (Nei, det holder ikke å si noe i kommentarfeltet.) Skriv nå, mens dyret spiser kroppsdeler! Og ikke fornærm meg ved å si at Linda plagierer Selma. Linda er Norges morsomste dame, mens Selma ikke engang er Norges morsomste forfatter. Skjerpings!

  7. God jul til deg og gratulerer med veloverstått eksamen! Fint å ha deg tilbake i bloggosfæren, gleder meg allerede til kåring av årets beste og verste!

    Vet du, jeg tror jeg har sett på den boka The Affair of the Bloodstained Egg Cosy på Ark på Gardemoen også! Jeg ble så nysgjerrig da jeg så coveret, men satte den fint tilbake! Det er mest fordi jeg akkurat nå prøver å skaffe meg en oversikt over alle krimprosjektene min. Jeg har litt krimdilla for tiden, har slukt to romaner av Mo Hayder på to dager. Denne jula har begynt som en god, gammeldags lesejul:-)

    Ellers så tenker jeg at over fire år med økonomi- og organisasjonsbøker ikke akkurat hever kravene til det litterære. Det høres veldig spennende ut å studere (igjen) da, selv med kjedelige pensumbøker!

    God jul og masse leseglede!

    1. Tusen takk, og god jul til deg også, Karin! Denne gangen blir det fryktelig vanskelig å kåre årets beste ditt og datt, for jeg har lest mye bra i 2012. Jeg har ikke lest mye totalt sett, men har vært heldig med det jeg rakk over. Så morsomt at du også vurderte Anderson-boka! Den stod så pent oppstilt og blomstret at jeg ikke klarte å motstå den. Ikke det at jeg hadde lyst, heller. Jeg har egentlig litt for mange uleste krimbøker, men synes det er greit å ha mange i bakhånd. Krim er som regel ikke de bøkene som står ulest i hylla lengst, for å si det sånn. Mo Hayder har jeg aldri lest, men jeg mener å huske at min mor har lest og likt. Jeg håper å få tid til Maria Lang før jula er over, og synes det er så morsomt at du er sitert på omslaget:-)

      Jeg må prøve å komme gjennom The Monk i jula, men tar pauser med litt lettere ting innimellom. Akkurat nå leser jeg Linda Eides Oppdrag Mottro, og den passer perfekt som en pause mellom de katolske slagene. Jeg håper du får lest masse i jula, og at det blir en koselig jul sånn ellers også!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s