Lesetørken er over for denne gang. Nå er problemet at jeg ikke har tid til å lese noe særlig. Typisk. Jeg hadde tenkt å lese Galsworthys Forsyte-sagaen til lesesirkelen 28. oktober. Ikke i fullt alvor, selvfølgelig, men jeg hadde virkelig tenkt å begynne på boken, lese 50 sider, avbryte, og deretter legge boken i den stadig voksende haugen av dårlig samvittighet sammen med de andre ufullførte lesesirkelbøkene. På fredag dumpet imidlertid to krimmanus i fanget mitt, og da ble Galsworthy skviset ut, med Nobelpris og alt. Dessuten viser det seg at jeg intetanende har forpliktet meg til å skrive en blogganbefaling av den siste dameromanen til Cecilia Samartin. Mer om det senere. Jeg er Askepott, og jeg får aldri være med på lesesirkelball og dansemoro.
Dette har jeg lest i september:
- Aslak Nore En norsk spion
- Karen Blixen Den afrikanske farmen (påbegynt)
- Toni Morrison Elskede (påbegynt)
For ordens skyld: Dette er den komplette listen, ingen titler har falt ut ved et uhell. For riktig å gni inn hvor lite jeg har lest i september, kan jeg tilføye at 75% av Nores roman ble lest i august. Pr 30. september hadde jeg lest 90 sider Elskede. Til sammen leste jeg altså ca 200 sider i september. Mens du fordøyer denne brutale avsløringen, hopper jeg i all stillhet over statusen på årets lesemål. Det får finnes grenser for offentlig ydmykelse.
Lesesirkel avstemning:
Neste års grisefeite murstein blir Leo Tolstojs Krig og fred. Siden Anna Karenina gikk sin seiersgang i bloggland i juni, regner jeg med solid Tolstoj-deltakelse neste år. Tolstoj skal bli neste bokhøsts store bloggsnakkis. Nye alternativer er lagt ut til avstemning, denne gangen står det mellom de tre flotte damene Margaret Atwood, Erica Jong og Alice Walker. Jeg hadde tenkt å stemme på Erica Jong, men bommet på knappen og stemte på Alice Walker istedet. Kan en av dere som har tenkt å stemme på Walker være så snill å stemme på Jong istedet? Og gi beskjed om det i kommentarfeltet, sånn at ikke flere gjør det? Jeg får nemlig ikke lov til å jukse med knappene, selv om det er min blogg. Så skal jeg heller terpe på finmotorikken og tastetrykkingen til neste måned.
En bokshopoholikers bekjennelser:
Eller «en inhabil og forlagslojal løssnippet og lite selvhøytidelig bokbloggerblondines underholdende bekjennelser», som dette punktet herved omdøpes til. Vi bokbloggere fikk passet vårt påskrevet av NRK og profesjonelle kritikere tidligere denne uken, og det må vi selvfølgelig ta til etterretning når statskanalen først kommer på banen med pekefingeren hevet. Derfor innrømmer jeg her og nå å ha mottatt intet mindre enn 23 bøker fra til sammen ti norske forlag i september – med andre ord 23 tilfeller av bestikkelser. Det finnes en norsk bokmafia, og jeg jobber for dem. Uten lønn, riktignok, men likevel. Du har sett Gudfaren og Sopranos, du vet hvordan disse greiene funker. Sementblokk rundt beina og alt det der.
Nå prøver jeg bare å manne meg opp til å lese den nyeste dameromanen til Cecilia Samartin. Siden jeg har fått den gratis, regner jeg med at jeg både må lese den og blogge positivt om den. Forlaget har riktignok ikke sagt det, men NRK vet som regel best. Forlaget manipulerer, NRK avslører. Dessuten leser bokbloggere uansett stort sett bare dameromaner og romanserier. Vi fyller etter sigende et tomrom i litteraturkritikken her, men uten å bidra med noe. Profesjonelle kritikere har selv ikke tid til å lese dameromaner mellom alle de seriøse lyrikkanmeldelsene sine. Jeg visste bare ikke om det før nå, og har brukt litt for mye tid og krefter på å gå kritikerne i næringen ved å anbefale gode bøker. Oops! My bad.
Men en ting jeg gjerne skulle ha sett at NRK svarte litt mer presist på, er hvordan man velger hvilket forlag man skal være mest lojal mot når det blir så mange av dem som sender ut bøker? De som har gitt meg flest bøker, kanskje? Skal jeg i så fall regne det måned for måned, eller legge sammen antallet pr år? Ti forlag er så fryktelig mange, og jeg får vondt i hodet av å måtte velge mellom dem. Jeg kan rett og slett ikke nok adjektiver til å anbefale så mange bøker.
Jeg er nok ikke skapt for sånne komplekse problemstillinger. Det er derfor jeg nøyer meg med å blogge litt sånn magasinaktig om bøker istedenfor å skrive skikkelige anmeldelser for aviser. Jeg håper bare at alle leserne mine nå er innforstått med at mine innlegg ikke er ment som verken kritikk eller anmelderi. Det er mer et forsøk på å «lage buzz» rundt bøkene, fordi jeg liker å jobbe gratis for at forlagene skal tjene penger.
Dessuten gir forlagene meg ikke bare bøker, de gir meg også god mat! Flere av forlagene hadde høstmøtene sine i Oslo i september, og som bokblogger fikk jeg lov til å komme. Jeg er egentlig ikke så opptatt av gratis bøker – jeg får altfor mange av dem – men jeg blir veldig positivt innstilt til gratis bøker når de ledsages av artige vitser, god mat og behagelig promille. Juritzen og Front får plusspoeng for dessert, hvite duker på bordene og gratis alkoholservering m/påfyll. Men de får et lite minus fordi de benyttet anledningen til å gi meg Cecilia Samartins bok, som jeg nå skjønner at jeg ikke slipper unna. Cecilia Samartin var forresten der selv og hadde høytlesningsstund for oss. Basert på det hun leste, gruer jeg meg nå enda mer til å anbefale boken. Den anbefalingen der klarer jeg ikke å skrive i edru tilstand, for å si det sånn.
Pirat, Font, Vega, Egmont og Vigmostad og Bjørke får plusspoeng for fantastisk fingermat courtesy Bent Stiansen og heidundrende morsomt show av blant andre Petter Schjerven og Lars Lauvik. Dessuten var Ellikken der – selveste Ellikken! – og det er et så stort pluss at de fem forlagene går av med seieren bare fordi kvelden var så lykkelig. Ellikken slår Cecilia Samartin i enhver sammenheng. Spesielt hva skriving angår. Nå er jeg bare redd for hva Pax, Spartacus og Oktober disker opp med denne måneden. Jeg har allerede ti forlag å logre med halen for, og jeg tåler ikke tre til.
Da er det jo virkelig godt at jeg inntil videre kan utelukke enhver forlagsbinding til Cappelen Damm og Aschehoug. Bokgallaen deres var kun for ansatte i bokhandler, og jeg var ikke velkommen. Akkurat som om skarve bokhandelansatte kan selge like mange bøker som det JEG kan på blogg! Hah. Hadde NRK skrevet om bokbloggere før bokgallaen, ville jeg selvfølgelig ha blitt ønsket hjertelig velkommen der også. Takket være NRK vet forlagene nå at tett kontakt med bloggerne fører til positive blogganmeldelser, og forlagene må derfor gjøre en solid innsats for å holde meg fornøyd heretter, ellers blir det bare surmuling og slakt. Siden Cappelen Damm og Aschehoug falt i unåde i år, ser jeg meg nødt til å slakte alle utgivelsene deres på helt usaklig grunnlag til de kryper til korset og tilbyr meg bestikkelser i form av en gratis bok eller to. Gjerne en skikkelig dårlig dameroman som jeg kan slite meg gjennom og deretter rose opp i skyene.
Til neste års bokgalla forventer jeg en håndskrevet invitasjon, treretters middag med vinmeny, tilberedt av Eyvind Hellstrøm. Og jeg vil ha et skikkelig show. Jo Nesbø må være der, og jeg vil ha både høytlesning, sang og nachspiel. Nesbø må signere alle Harry Hole-bøkene mine og jeg vil ha autografen hans på magen. Med sprittusj. Cappelen Damm bør sørge for å få J.K. Rowling til Norge for anledningen, og hun må ta med seg Harry Potter. Den ekte Harry Potter, ikke han brilleslangen fra filmene. De skal synge, de også, en fin liten trollmannsvise om Voldemort og svartekunster. Inntil da skal jeg bare blogge positivt om bøker for de forlagene som inviterte meg i år.
Det var min statusrapport om den norske bokmafiaens lugubre virksomhet i september. Hvordan var din? Noen bokbloggere der ute som er hypp på å blogge om Cecilia Samartins bok i mitt sted? Så kan jeg ta en av serieromanene dine?
Lines bibliotek 
Først og fremst: Jippi! Line er tilbake better than ever!
Cecilia Samartins nyaste bok ligger i den enorme bibliotekhaugen eg plutselig har anskaffa meg, men eg er redd den går tilbake til biblioteket ulest. Samartins bøker har eg blanda kjensler til, og det siste året har eg merka at eg har ikkje så lyst å lese bestselgarane. Det er ikkje lenger min piece of cake; ein leser og bokblogger er vel stadig i utvikling?
Eg har ikkje lest NRK-artikkelen, men utav det du skriver så har ikkje dei lest så mange blogger. Eg skriver om bestselgere ja, og gler meg til Kate Mortons nyaste, men serieromaner les eg ikkje rett og slett fordi det interesserer meg ikkje. Eg føler ikkje at eg har nokon spesiell tilknytning til forlag, eg mottar litt bøker dann og vann, men i 9 av 10 tilfeller havner dei i botnen av lesehaugen. Korleis du har fått til å motta så mange bøker begriper eg ikkje, men det må vel gå an og gi beskjed til dei at du ikkje ønsker bøker, med mindre du har veldig lyst på gratis bøker;-)
Eg har begynt på siste del av Forsyte-sagaen, og koser meg. Håper du les nok til blogge om den, også skriv eg mitt glitrande innlegg (lov å håpe;-).
Hehe, takk! Det må være noe med alle leseeksemplarene og forlagsbindingene som virker skjerpende på kreativiteten! NRK-folkene har nok lest færre bokblogger enn jeg har lest dameromaner, hvis vi kan si det på den måten. Saken var skivebom, og ikke verdt å lese. De har ikke belegg for å spekulere i forlagsbindinger, men gjør det likevel. Jeg skrev jo hva jeg mener om bokbloggere som reklamerer gratis for bøker i debattinnlegget mitt, men det skyldes vel heller en manglende bevissthet rundt egen blogging enn at bloggerne føler seg bundet til eller forpliktet overfor forlagene. Et veldig viktig skille.
Alle leseeksene i september skyldes de to bokmøtene og bokbloggertreffet med goodiebags alle tre steder. Og så sendte Silke meg noen av sine titler, men det hadde jeg sagt ja til. Så det blir nok ikke så mange nye bøker i oktober. Heldigvis.
En leser og bokblogger er nok stadig i utvikling, ja. For ti år siden leste jeg gjerne både romanserier, feel good og annen underholdning, men nå foretrekker jeg å lese mer krevende bøker med større motstand. Kanskje det er dit du også er på vei? Jeg gleder meg veldig til ditt glitrende innlegg om Forsyte-sagaen! Så får vi se om Askepott rekker ballet denne gangen;-)
Eg håper at eg og er på veg til meir krevjande bøker. Nå har eg blogga om to bestselgarar i helga, og skal ta eit dypdykk i bibliotekhaugen og sjå om noko er verdt tida mi. Viss ikkje, så blir det rett tilbake til Forsyte-sagaen, og dei to lesesirkelbøkene etter den. Eg har og lest både serieromaner og feel-good, men merker at eg kjeder meg fortere med både dei typene og bestselgarane. Utviklingen kjem sakte, men sikkert. Håper Askepott rekker ballet;-)
Kjedelig er ordet. Noen bestselgere er det med rette, men jeg synes det kan være vanskelig å plukke ut de som er verdt tiden fra de som ikke er det. Med mer krevende bøker utvider man i det minste horisonten, selv om de ikke alltid er like store leseropplevelser. Dessuten er vi fremdeles bare ungdommer! Innen vi går av med pensjon leser vi kun James Joyce og T.S. Eliot og synes alt annet blir for enkelt.
Hipp hurra for et fantastisk oppsummeringsinnlegg 😀 For å ha det klart; jeg leser heller en anmeldelse ala Line hver dag som helst enn en anmeldelse av disse «ganske-så- uopplyste- på -norsk.- bokblogging» kritikerne som NRK hadde letet frem. Hvorfor var de ikke på paneldebatten, undrer jeg, da hadde de fått et mer nyansert bilde. Rettelse; Jeg leser alltid anmeldelsene dine, uansett! Og nå gleder jeg meg for øvrig til rosende omtaler skrevet i fylla – he he 😉
Nei da, forsett som du pleier du, Line – du er fantastisk 😀
Awww! Tusen takk, Silje – og i like måte! Kritikerne skulle absolutt ha vært på debatten, eller i det minste ha lest litt norsk bokblogg av og til. Bokhoran, lissom? Svenskene er bare ikke like gode som oss, det har de aldri vært. Husk at de var på tyskernes side under krigen, det sier det meste om dømmekraften og moralen deres. Fylleanmeldelser blir gøy å skrive. Det er da alle de blomstrende adjektivene kommer frem!
Ironien drypper så til og med en garvet vestlending må frem med paraply og gummistøvler. Dessverre (?) har jeg ingen serieroman å bytte med deg, så jeg unngår (hurra) å positivt-bokblogge min ennå ikke leste første bok fra Cecilia Samartin! Husk imidlertid å begynne og spise deg opp i begynnelsen av august neste år samt å brunette-innynde deg hos Ikea (tenk: Billy-hyller) Etter dette innlegget vil det nemlig være svært få forlag som ikke inviterer deg til hvite duker, full 3-retters med vinmeny og tilgang til alle forlagets nyutgivelser for 2013. Og NRK? Kan de i det hele tatt lese? 😀
Hehe! Det er mulig NRK kan lese, men bokblogger ble åpenbart en altfor tøff nøtt å knekke. Kanskje de fortsatt venter på å få utdelt et kart over internettet? Jeg har tenkt å snike meg unna Cecilia Samartin (hysj!) ved enten å kaste den i vedovnen eller å bookcrosse den videre på onsdag. Eventuelt gi den i julegave til noen jeg ikke kan fordra. Målet mitt for 2013 er å legge på meg 100 kilo og fylle 14 splitter nye Billy-hyller. Jeg skal ha ALT forlagene utgir. Jeg skal bli en sånn gal kattedame som alle ungene i nabolaget er livredde for, men istedenfor katter skal jeg ha bøker. Sweet!
He, he. Jeg håper du har sendt denne til NRK. Ellers kan jeg godt ta Cecilias roman for deg, så kan du at min seriebok …
Jeg tør ikke å sende til NRK, for da teller de hvor mange ganger jeg har nevnt Cecilia Samartin hittil og begynner å tenke tusenlapper under bordet. Cecilia ligger dessverre allerede i vedkurven! Der trives hun godt, ser det ut til.
Dette minner meg på at jeg ikke har skrevet et eneste oppsummeringsinnlegg de siste månedene, men skal man ta NRKs ord for god fisk er det neimen ikke så rart, all den tid jeg ikke får betalt for det 😉 Å være positiv på egne vegne er ikke like lett.
Jeg har begynt på veldig mange bøker denne uken, men ikke fått fullført så mange som jeg pleier. Men i oktober skal jeg ha en ukes ferie, og da skal det leses og lese og leses. Nores bok er jeg godt i gang med, og jeg liker – selv uten å få noen gevinst for det. Jeg hadde høye forventinger etter dine og Mariannes ord om boken, men så langt er de innfridd. Vet om noen som skal få den av meg i julegave i år.
Forøvrig; helt herlig innlegg! Den beste måten å møte feilaktig kritikk på er ved kunnskap og humor!
Takk! Satire funker til det meste, inkludert NRK-spott. Gratis arbeid må vi bokbloggere slutte med snarest, når vi heller kan tjene oss rike på bøker. Apropos det: Jeg gleder meg stort til å kvitte meg med en bærepose bøker på onsdag. Forlagenes generøsitet kommer om ikke annet til å sette Norge på kartet som bookcrossing-nasjon.
Jeg har ikke fullført en bok på en måned, så denne uken er det full skjerpings. Først ut er J.K. Rowling, som jeg liker overraskende godt så langt. Nores bok er også god, så kos deg med den. Godt å høre at jeg (og Marianne) ikke skapte falske forventninger. Jeg gleder meg til intervjuet! Husk å stille ham intrikate og dype spørsmål.
Og det skulle stå måned der hvor jeg skrev uke. Jeg skal nok finne gode spørsmål, kjenner allerede nå prestasjonsangst for å skrive om boken. Det gjør jeg alltid når jeg leser god litteratur med folk som kan håndtere språket.
Jeg skjønner akkurat hva du mener, for jeg trengte en uke på å skrive innlegget mitt om boken. En ting er å vurdere spenningsromaner og det litterære, det kan jeg. Noe annet er å skulle si noe fornuftig om et innhold hvor kunnskapene mine er begrensede, for å si det mildt. Jeg lærte like mye av En norsk spion som av en god dokumentarbok, og hvordan kritisere det som har gitt deg innsikt? Det er vanskelig. En ting jeg lurer på er hvilke deler av boken som var vanskeligst å skrive. Kanskje du kan spørre om det?
Jeg hadde altså bare ikke ord, så jeg valgte å dele innlegget ditt på Facebook med teksten «Line, altså» og et Face-hjerte. Ja, jeg innrømmer det. Et HJERTE! (Nå er vel sikkert ingen andre enn meg på Face en søndagsnatt klokka ti over ett, og i alle fall ikke de fornuftige menneskene jeg faktisk prøver å nå med denne gesten, men behovet for å spre selve Sannheten servert av super-Line ble for overveldende.)
Utover dette kan jeg nevne at jeg lo høyt og usammenhengende, siterte bortimot hele bloggposten din til min stakkars overtrøtte forfattermann som forsøkte å koble av med chef Ramsay, og tenkte at jeg nesten får prestasjonsangst for å skrive sarkastiske blogginnlegg fra nå av, siden du er den ubestridte dronningen av sjangeren.
Takk for meg, og god natt.
Hjerte!! Å, så gøy, jeg kan ikke engang lage slike hjerter! Hvis jeg kunne, ville du funnet tre hjerter på rad her -> —! Super-Line smiler fra øre til øre. Jeg er ikke fullt så god til å kjefte som chef Ramsey, men jeg ER stort sett morsommere enn ham. Men så slipper jeg å slite med så håpløse kjøkkenfolk som ham, da, det legger nok en demper på humøret hans.
Når det gjelder sarkasme, er det viktigste å huske at det må komme fra – nettopp – hjertet. Prestasjonsangsten er ikke til å unngå, det er alltid en overhengende fare for at det faller gjennom. Humor er farlig farvann. Men å være ubestridt dronning av sjangeren, det liker jeg godt. Jeg må kjøpe meg et sånn plastsepter også, og rosa krone, som jeg kan ha på meg sammen med superheltdrakten når jeg blogger.
Nevnte jeg at jeg har verdens beste lesere?
Super-Line som president!
…men kun hvis du legger ut bilde av deg selv i superheltoutfiten. Eller fylleblogger. Eller bare fortsetter som før. GLEDER MEG (ja, jeg måtte bruke caps igjen, jeg må vist det i kommentarfeltet ditt).
Ellers er jeg mål- og tankeløs grunnet fniseanfall.
Yay!! Jeg skal gjøre noe enda bedre; jeg skal legge ut bilde av meg selv i superheltoutfiten mens jeg fylleblogger. Fnis. Etter et sånt bilde kommer alle til å bruke caps lock i kommentarfeltet, bare for å understreke hvor HILARIOUS bildet er.
Jeg krøller tærne i lesefryd. Det er akkurat så morsomme, artikulerte, overbevisende og velpoengterte innlegg man må skrive når man som bokblogger ikke evner å lese mer enn 200s/mnd. Blir jeg noengang ferdig skal jeg jeg donere deg Bayard eksemplaret mitt om å snakke om bøker du ikke har lest – not that you need it – egentlig er det bortkastet på deg – jeg får heller grave opp Bayards email og sende han hit.
Jeg lukter bokbloggfylla lang vei når det gjelder å forplikte seg til Samarinbøker, men jeg skal ikke si noe for jeg leser også damebok. Om cockney wenches og graverobbers – der de har skitten, (altså londonskitten på gamledagermåten uten deodorant – ikke nymotens fiftypiskskitt) – sex i vakre, men akk så vulgære kjoler.
Og det samtidig med at jeg leser the Monk – der synden er å nyte et vakkert portrett på veggen.
Se der det var dette jeg burde skrevet i oppsummeringen min. Jeg ble distrahert av alle bloggene som skrev så CATCHy og søndagsinspirende at jeg ikke engang maktet å researche hvor man kommer fra idag – hvis man kom fra Tjekkoslovakia da. Mer er det ikke å forvente – tross alt har jeg ennå ikke mottatt Agnes i Senga, og heller ikke mottatt gratisbøker i fylla. Streiken fortsetter. Det eneste som kan redde denne situasjonen er at du medbringer både Agnes i Senga OG Elikken til bookcrossing på onsdag (og Silje og Karin og og og og Rose-Marie – for jeg mistenker at hun sterkt trenger å kvitte seg med noen hyllemeter.)
Ah-ha-hah! Jeg er gresselig opptatt på onsdag, og det er helt sant, jeg lover 😀
Er det sarkasme jeg aner et snev av i andre setning? Kompliment og fornærmelse i ett? Hunn-djevelen med kattesmilet. Du burde skrive bøker. Er det lov å påpeke ironien i at du ennå ikke har lest boken om hvordan man skal snakke om bøker man ikke har lest?
Er de skitne i fiftyshades? Bokstavelig i tillegg til billedlig? Artig at munkene synder ved å se et vakkert portrett på veggen, men ikke ved å bryte budene om å slå ihjel, elske sin neste og bedrive hor. Det er et bud, sant? Å ikke bedrive hor? Eller er det en anbefaling bare, som man kan se bort fra når man får skikkelig lyst? Jeg er ikke konfirmert, så jeg lærte meg aldri sånne nyttige ting. Men jeg har lest bøker, så jeg vet heldigvis hva fornication er for noe og at det visstnok er ordentlig moro.
Nå får det være nok streik. Jeg skal innom Gyldendal i morgen, og da skal jeg informere om at det nå ligger an til bokbloggrepresalier og storstreik i rekkene. Jeg skal vise til dette innlegget og si at jeg har lært alt jeg kan av deg. Siden Cappelen Damm og Aschehoug allerede sitter og griner på telefonen til henholdsvis Rowling og Nesbø, regner jeg med at alt er i orden til onsdag. Og godt er dét når Ellikken er opptatt (buhu!) og Karin er «trøtt» (eufemisme) for tiden. Men Rose-Marie burde komme! Jeg blir helt forskrekket (og litt opphisset) av bokhyllebildene hennes, og jeg vedder på at hun sikkert har en bok eller to hun trenger å kvitte seg med. Dessuten trenger hun å skravle med oss og få prakket på seg enda flere bøker.
Du er bare verdens skjønneste! Herligheten, jeg diggerdeg jeg digger deg jeg diggdiggdigger deg! Digger deg rått! Digger deg hot!
Nei, DU er verdens skjønneste! Det trodde jeg da vi var enige om? Her gir jeg meg aldri-aldri-aldri! Diggdiggdigger deg tilbake! Og så feller jeg vemodige tårer over at vi ikke sees på onsdag… Hulk.
Slutt med den diggingen, sporensstraks, her prøver man da å ha en seriøs dialog i et kommentarfelt og gud, fornikering og de 10 bud, hvor det meg bekjent står intet forbud om å drive hor – så lenge du holder deg unna din nestes ektemake. Hold deg unna naboen og svoger’n, men bare hvis de har giftering – ellers er det fritt fram, what’s lyst got to do with it? Hor er ingen vits, og den eneste redningen er å bli nonne – for i litteraturen er det stort sett bare kvinner som driver hor – menn har andre unnskyldniner – female patrons – heter det i cockneyboka mi – det er de som hjelper kjekke unge menn åpne gamblingklubber og håve inn.
Jeg regner med det blir vei i vellinga når du tar for deg gyldendal og brolegger med flunkende nye Agneseksemplar – helt til Rom – eller som i mitt tillfelle – hvor alle tog går til Oslo, nå må vi også holde for øynene når vi kjører forbi Kløfta, der er det nå forbudt å stoppe. (ppstt, jeg blir også litt andpusten av disse bildene til Rose-Marie, og kommer aldri til å bygge et dannet bibliotek med så mange bøker, hell og lykke at hun har oss, one of which har ekstra klistermerker å gi bort!)
Ok, greit, nå får det være nok digging her, men ikke før jeg har sagt at jeg diggdiggdigger deg også.
Der ser du, hvis jeg hadde konfirmert meg ville jeg ha visst for lenge siden at det er fritt frem for fornikering, og ikke kastet bort et halvt liv på å leve jomfruelig og dydig. Svoger har jeg ikke, naboen er ei dame, så her er det fritt fram!! Leseeks skal bli, hvis de ikke drar den linjen som forlagsansatte gjerne tyr til når de ikke vil gi bort bøker: «Jeg har den dessverre ikke på kontoret akkurat nå». Men hvis man ikke oppbevarer bøkene på kontoret, hvor har man dem da?? På et eget lager, lissom?
Klok av skade: Før du løper til toget, husk mobilen. For sikkerhets skyld, ta med pinkoden. For sikkerhets skyld del to, ikke skru av mobilen. Jeg regner med at du ikke må rett hjem etterpå? Vi blir vel ganske tørste av all bokhyllepornoen?
Dette er det morsomste oppsummeringen jeg noensinne har lest, og den slår faktisk Ellikkens sine, som jeg også sitter og ler av!
Og kjære Line, du må lese Cecilia Samaratin boka, jeg forventer en anmeldelse av boken i løpet av høsten altså. Og Line, samme hva du skriver, jeg skal ikke lese boka uansett altså 🙂
Men «Agnes i senga i forrige innlegg, den fikk jeg lyst til å lese 🙂
Takk, Gro! Det var et så stort kompliment at jeg er (nesten) helt stum. Ellikkens oppsummeringer får meg alltid til å klappe av fryd. Men det er godt at vi kan spre glede når vi også tvinger folk til å lese meget triste bøker.
Hehe, Samartin, ja. Huffoghuffoghuff. Leser jeg den, blir det nok det siste jeg leser. Agnes i senga tror jeg du vil like, den er veldig morsom.
Måtte bare lese innlegget ditt før jeg dro på jobb, fikk meg i godt humør og dagen kunne ikke startet bedre:) Du skriver helt herlig Line! Kommer heltklart å leser anmeldelsen din av Cecilia Samaratin, kan jo ikke gå glipp av det nå 🙂 Ha en herlig Oktobermåned:)
Så koselig å høre, takk for det! Ingenting er bedre enn å geipe til statskanalen OG spre glede samtidig. Cecilia Samartin kommer til å bli min bane hvis jeg ikke passer meg. Kos deg med Forsyte-sagaen så lenge! Gleder meg til innlegg.
Gleder meg til 28 oktober når jeg kan fortelle deg hvor fantastisk Forsyte er!
Nå har jeg browsa (finns det noe norsk ord?) igjennom den nye 2012 boka og er ikke helt fornøyd. Det er lagt til 11 bøker og de fleste er bestselgere fra de siste årene og forbanna mye amerikansk. Virker også som mange bøker som er blitt tatt ut før er inne i varmen igjen.
Her er de 11 tilføyelsene (for å spare folk for penger og tid):
1. The Sense of an Ending – Julian Barnes
2. The History of Love – Nicole Krauss
3. The Art of Fielding – Chad Harbach
4. There but for the – Ali Smith
5. A Visit from the Goon Squad – Jennifer Egan
6. the Marriage Plot – Jeffrey Eugenides
7. Freedom – Jonathan Franzen
8. A Gate at the Stairs – Lorrie Moore
9. Cain – Josè Saramago
10. Nemesis – Philip Roth
11. 1Q84 – Haruki Murakami
Monika, denne listen made my day. Jeg googlet for å finne de nye titlene forleden, men fant ingen som hadde lagt dem ut ennå. Tusen, tusen takk! Jeg skal få skrevet et eget innlegg om det i morgen, dette er jo lesesirkelrelevant, så her må det synses og menes i det uendelige. Foreløpig jubler jeg bare over at jeg allerede kan krysse av tre titler, og at ingen av de tre overrasket meg på listen. Men her er det mye engelskspråklig, ja… Kanskje du kan si litt om hvilke titler som er tatt inn i varmen igjen når jeg legger ut innlegget mitt? Og hvis du legger merke til noen som er fjernet? Spennende!
Og med det ble dagen made i dalen også. Kopierer skamløst og juksekrysser 2 nye bøker på årsoversikten. Good Squad og Lorrie More skal jeg jo uansett lese og Freedom har jeg klar på lydbok. Yay til progresjon – men IQboka til Murakami is not happening. Monika du er min nye heltinne!
(til sjokk og advarsel: jeg har uten å ha visst det prestert å slette halve 2006lista. Må ha skjedd under en redigering/tilføyelse. Beware. Hele den norske med linker og kommentarer er derfor borte – men 1001 lista limte jeg bare inn på nytt. Linking og merking for jeg ta etterhvert. It can happen to you to – tenker dere skjelver nå)
To kryss bare? Jeg har TRE! Med Goon Squad unnagjort og alt. For øvrig den beste av de jeg har lest, og den verdigste nykommeren. Bra bok! Blir bare grinete av Franzen og Murakami – der har jeg altfor mye å lese allerede som ikke frister. Men Monika er heltinnen likevel! Jeg er ikke redd for delete-knappen, for jeg har backup så det holder. Perfeksjonismen min er slitsom, men aldri bortkastet.
Dessuten har jeg gjort som jeg lovet. Jeg har skaffet deg Agnes. Boikott herved avlyst. Jeg var inne i det aller helligste – Gyldendals lager. Bøker fra gulv til tak, det var himmelrik på jord. Jeg fikk velge fritt. Jeg holdt på å dø. Absolutt ekstase. Jeg klarte ikke å velge noe annet enn Gunvor Hofmos etterlatte dikt. Og en ny novellesamling til deg som plaster på såret for Agnes-fadesen. Heretter kan du gladblogge i vei så mye du lyster!
Backup ja, der sa du noe – kanskje jeg også har en slik, det hadde jeg helt glemt, siden det er år siden jeg krysset på norskelista kan det hende det finnes intakt et sted. (Enda mindre vits å være paranoid når man ikke husker det etterpå),
Takk!
Som en ekte superheltinne suste du inn på gyldendal og tvang dem i kne. Jeg håper du også spraymalte adressen min på sjefsveggen slik at vi slipper slike skandaler i fremtiden. Det vil jo bli svært slitsomt å være deg framover hvis du må skifte i telefonkiosk hver gang jeg ikke får bok i posten. Nesten så jeg tilgir deg at du ikke er ferdig med 22 ennå, Får prøve med t-skjorte trikset igjen – kanskje det virker denne gangen og underbevisstheten tar affære.
Jeg ankommer Oslo til sedvanlig tid – og hvis du har sedvanlig onsdagsbizniz – møtes vi pr. sedvane til suppe.
(Hadde vi spist like mye suppe som jeg planlegger hadde vi vært puppeløse.)
Nå må jeg slette forhåndsslakten jeg skrev om Agnes fra biblioteket og endre til jubel og pannekaker for forlagseksemplar. Telefontipsene er mottatt! , men skulle jeg skli på isen og miste den på skinnegangen akkurat i Lillehammertoget suser forbi – kan du lete etter meg på osloS i totida. (eller på bakerhansen).
Jeg slapp å spraymale adressen din på veggen, selv om jeg godt kunne tenkt meg å tagge litt. Jeg nøyde meg med å slå fast at du kommer til å gjøre det joggende folk lesende (dog ikke motsatt), og at du derfor må få bok når vil ha bok. Så heretter slipper jeg å skifte i telefonkiosk. Med mindre Cappelen Damm eller Aschehoug prøver seg på noe tøys bare for å sjekke om vi følger med.
Jeg har ikke tid til å fritidslese for tiden, ellers skulle jeg gjerne ha lest Catch 22 nå. Men jeg har tre manus liggende, så jeg rekker ikke noe annet i oktober! Jeg innfinner meg på Oslo S et eller annet sted mellom kl 14 og 15, avhengig av hvor lenge jeg blir stående i dusjen.
Ahhhh, endelig en real life story fra en bokblogger! Sånn er det, helt i lomma på forlagene, men vi slår tilbake!
…. Jeg ble i så utrolig godt humør av å lese innlegget ditt, for NRK gjorde meg bare sur og litt oppgitt – enig med deg, skivebom. Jeg har lest Samartin sin siste og jeg orket ikke å skrive om den, det var nok å lese. Jeg ville heller kaste den i restavfallet for bøker brenner faktisk ganske dårlig og du vil vel ikke forurense ovnen din med sånt? Så flott at lesetørken er over, oktober blir nok en strålende måned – sånn statistisk sett;-)
Ikke sant? Vi får heller bare gladblogge litt når kritikken er på villspor. Jeg ble også helt oppgitt over NRK, for man må da kunne kreve at folk setter seg inn i det de er skeptiske til før de uttaler seg? At norsk bokblogg samles under den svenske paraplyen kalt bokhoran.se, hadde jeg spesielt lite sans for. Der ser man hvor mye bokblogg de leser.
Jeg kom akkurat på at jeg har en venninne som kanskje kan like Samartin. Da blir jeg kvitt boken, og slipper både å lese den selv og ødelegge vedovnen. Nå er jeg forresten mektig imponert over at du faktisk har prøvd å brenne bøker. Og nysgjerrig på hvem den heldige utvalgte var?
Det er lenge siden, men jeg mener det var Ostrovskji: Hvordan stålet ble herdet. En ren forherligelse av kommunistpartiet og femårsplanene. Som sagt, ikke særlig vellykket:-)
Ok, den boken høres ut som den ble utgitt for å brennes. Det var sannsynligvis også derfor den brant så dårlig; forlaget var forberedt på å gjøre det vanskelig for den irriterte leser.
Fantastisk – det er nesten som at jeg mener at du burde leste den Samartinboka bare for å underholde oss i etterkant men det ville ha vært slemt, slemt, slemt og les heller en bok du tror du vil like:-)
Ingenting er som uvitenhet blant de som ytrer seg (høyt) og folk som setter de på plass:-) You go!
Du har rett, Karin. En anmeldelse av Samartin fra min side ville ha satt en helt ny standard for underholdningsverdien av bokslakt i det internasjonale samfunn. Det ville ha vært fantastisk morsomt, men like ødeleggende for meg personlig som Frodos ringbæreroppdrag. Og nettopp derfor er det nok bedre at jeg heller leser gode bøker.
Takk! Synserne må skjerpe seg, det er helt klart. Fysj! til NRK.
Rett og slett fantastisk, Line! Dette innlegget er en umiddelbar klassiker! 🙂
Tusen takk, Clementine! Jeg liker klassikere! 🙂