Det er krisetider i leseland. Jeg har ikke lyst til å lese en eneste bok i august. Jeg vet ikke om blodslitet med Donna Tartt-boken tok fra meg alt som heter interesse for litteratur, men den siste uken har jeg sukket tungt hver gang jeg ser en bok – det vil si hver gang jeg er hjemme. Noen kvinner står foran velfylte klesskap og konstaterer at de har ingenting å ha på seg. Jeg står foran bokhyllene mine og finner ikke en eneste bok som frister blant mine 400+ uleste. Bokshopperutinene mine må gjennomgås snarest, for her er det noe som er feil. Jeg blir ikke forbauset dersom det viser seg at jeg i lang tid har kjøpt bøker til en ukjent person hvis litterære preferanser overhodet ikke sammenfaller med mine egne.
I mangel av bedre ideer begynte jeg forrige uke på stabelen med leseeksemplarer som har hopet seg opp det siste halvåret, med Julian Barnes’ Fornemmelsen for slutten som et naturlig førstevalg. Det var en bommert. Jeg var syk med feber, og det er intet bra utgangspunkt for å lese Bookerprisvinnere som handler om grå, gamle gubber med intetsigende liv. Istedenfor å røske meg ut av litteratur-er-dørgende-kjedelig-boblen jeg har flyttet inn i på grunn av Tartt, forsterket boken bare følelsen av at livet er atskillig mer spennende enn bøker. Der er vi uenige, Julian Barnes’ Tony Webster og jeg. Enten det, eller så har han vært flinkere til å velge riktige bøker enn meg. Men om ikke annet, ble jeg kurert for troen på at det finnes altfor mange bøker og altfor liten tid. Sannsynligvis finnes det altfor få bøker det er verdt å bruke tiden sin på.
Likevel. Bøker kommer til å bli lest i august også. Men prioritert blir bøkene jeg får betalt for å lese, i første omgang et par krimmanus. Når lesing begynner å føles som en jobb, er det like greit at det er akkurat det det er – med penger inn på konto man kan bruke på å gjøre andre ting enn å lese. Og så får jeg vel gjøre et halvhjertet forsøk på å finne noe som kan fenge såpass at meningen med litteraturen kommer tilbake igjen.
Det sier seg selv at det må være noe juicy. Noe fryktelig morsomt og passe originalt. Så språklig spenstig som overhodet mulig, sånn at jeg slipper å slite ut rødblyanten med å tegne sinnasmileys i margen. Og kort nok til at det virker gjennomførbart. Det utelukker oppvekstromaner, krim, Hamsun, klassikere, leseeksemplarer, underholdningslitteratur, ungdomsbøker, norsk litteratur (med ett unntak) og hele min imponerende samling romaner lagt til andre verdenskrig. Jeg står igjen med kun fem bøker, faktisk.
- Abo Rasul Macht und Rebel
- Louis de Bernière The Troublesome Offspring of Cardinal Guzman
- DBC Pierre Vernon God Little
- Douglas Adam Dirk Gentlys holistiske detektivbyrå
- Mikael Niemi Populærmusikk fra Vittula
I tilfelle jeg oppdager at jeg ikke orker å lese noen av disse heller – eventuelt sparer dem til krisen blir langvarig – kan jeg lese ferdig en av mine ufullførte. Buddenbrooks, for eksempel. Den var jo på en måte morsom den også, så fremt man klarer å lokalisere de subtile vitsene midt mellom alle inventarbeskrivelsene. Eller jeg kan gå for den mer selvplagende og destruktive løsningen og lese ferdig Donna Tartt, bare for å se hva som skjer.
Jeg har lagt ut nye kandidater til lesesirkelen neste år, og denne gangen er det tre flinke engelskspråklige damer. Det ligger an til å bli jevnt mellom Doris Lessing, Sylvia Plath og Harper Lee, så husk å stemme på den boken du helst vil lese.
Ha en fin august!
Lines bibliotek 
Jeg hadde en slik periode i juli, men den gikk over med en gang jeg fikk ferie og dro på hytten uten internett. Plutselig var det ingenting i verden som var herligere enn å sitte på den nye sofaen eller terrassen med en god bok.
Hurra for Dirk Gently og Cardinal Guzman. Skal du lese Guzman vil jeg også lese Guzman. Dirk Gently har jeg lest og likt, men jeg har Dirk Gently 2 på vent =)
Vernon God Little leste jeg et par sider av før jeg ga den til Fretex. Jeg ga den ikke en sjanse, stakkars bok. Får se om jeg kjøper den tilbake fra Fretex hvis du elsker den.
Ja, Guzman i høst er en god plan! Kan vi ikke satse på september, hvis du likevel ikke skal lese Morrison? Så begynner jeg med Macht und Rebel i august, for den er et sikkerstikk.
Kanskje Vernon God Little er en elsk-hat-bok? Hvis du hatet den, er det min tur til å elske den? 🙂 Jeg begynner å bli tilhenger av å ikke gi bøker så mange sjanser, så jeg synes du gjorde rett i å gi den til Fretex.
Jeg hadde en god leseperiode i begynnelsen av juli, da jeg leste Böll og Houellebecq. Den kommer nok tilbake, og jeg har mange innlegg jeg gleder meg til å skrive i høst. Jeg må bare innse at det kun er smarte bøker med mye humor som funker for tiden, alt annet kjeder meg.
Huffda, ikkje stress med det hvertfall. Men har leselysten først kommet i kjelleren så har den ingen vei å gå utenom opp:-)
Eg har det problemet for tiden at eg leser for mange bøker på ei gang, og eit par sider her og eit par der funker ikkje i lengden.
Ta det kuli, så kjem lysten etterkvart!
Jeg vet! Det var derfor jeg tenkte å benytte anledningen til å lese ferdig mine ufullførte, så kan jeg starte på nytt et sted når jeg engang får lysten tilbake. Og da skal jeg bli flinkere til å avbryte bøker jeg ikke liker. (Optimismen feiler det ingenting, som du ser.)
Vel, hvis det kan være til hjelp, har jeg lest både den første og den siste av de bøkene, og de er i alle fall korte. Og gode. Og ganske syke. (Hvertfall den første.) Og rimelig ulikt mye annet jeg har lest. Og hvilken jeg ville valgt for å rykke meg ut av litteraturdvalen? Macht und Rebel, uten tvil. Om ikke annet rykket den i det minste i mye rart hos meg da jeg leste den. 🙂 Les gjerne resten av trilogien til Rasul/Faldbakken mens du først er i gang, ville saker alt sammen. Har enda ikke helt bestemt meg om jeg likte dem eller syns de ble for drøye, men jeg husker dem hvertfall godt, enda det er et par år siden jeg leste dem. Og det er kanskje et godt tegn? 🙂
Macht und Rebel ligger meget godt an etter at Cocka Hola Company reddet meg i en liknende situasjon tidligere i år. Jeg har lest de første sidene flere ganger og ler like frydefullt hver gang. Ganske syke/ville men gode er en passende beskrivelse, og det at de er så drøye er nettopp det jeg liker med dem. Han holder ikke igjen på noe, det skal han ha. Og ja, det er nok et godt tegn at du fortsatt husker dem flere år etter. Hvor mange bøker kan man si dét om? 🙂
Jeg har også slitt litt med leselysten i det siste. Jeg er veldig dårlig på å legge fra meg bøker og har et par mursteiner på pause. Donna Tarrt tok litt knekken på meg selv on jeg er veldig fornøyd med at jeg la den fra meg for godt. Nå har jeg såvidt begynt på Vredens druer og synes den også er litt treg med noen irriterende oversettelser i dialogene. Jaja, jeg skal gi den en sjanse. I dag begynte jeg forresten på en bok av John Green om noe så fælt som en 16-åring med kreft og etter noen og tjue sider hadde jeg ledd høyt flere ganger. Så da fikk jeg litt lyst tilbake:-)
Humor er stikkordet her; det må være noe morsomt. Bare synd at humor er så sterkt nedprioritert når bøker skal skrives, og åpenbart anses som mindre viktig enn beskrivelser av f.eks. hverdagsliv. Det lover dårlig at Vredens druer begynner tregt. Jeg ORKER bare ikke enda en seig bok akkurat nå, eller flere mursteiner på pause. Vi må bli flinkere til å legge fra oss bøker, Silje.
Du må lese noe som er gøy, moro, noe som man flirer av og ikke vil legge fra seg. Æh, hva, kommer ikke akkurat på noe nå. Hadde du lest svensk skulle jeg ha anbefalt Mazetti sin Mitt liv som pingvin, som er bare fantastisk (og litt trist). Ellers er det kjipt at slike perioder kommer, jeg slet med dette i vinter, klarte knapt å avslutte en eneste bok. Ingen virket interessante… Håper du får masse leseinspirasjon snart!!!
Nettopp! Viktigste kriterium for bøker akkurat nå er at de er vanvittig morsomme. Macht und Rebel og Populærmusikk fra Vittula er sannsynligvis gode valg. Cardinal Guzman er garantert også morsom, med innslag av dyp tragedie. Inspirasjonen kommer nok tilbake etter hvert så lenge jeg har vett til å ligge unna tålmodighetsprøvene en stund fremover. I mellomtiden får jeg heller skrive om bøkene jeg har lest og likt (og ledd av) tidligere i år.
Gi Donna Tartt til Fretex, den er det ikke verd å bruke tid på. Populærmusikk fra Vittula derimot er kort nok og en fryd å lese – hvis man trenger noe morsomt. Ellers kan jeg anbefale en lesefri periode, det stimulerer appetitten:-)
Det blir nesten umulig å stemme på lesesirkelbøkene denne gangen, jeg har ikke lest Harper, så får vel bli den, men de to andre kan nok også leses flere ganger.
Jeg skal ærlig innrømme at den eneste grunnen til at Donna Tartt skal leses ferdig, er at boken står på 1001-listen og at jeg får kryss for den. Ergo: Folk som meg burde aldri følge sånne lister, det er bare dumt. Lesefri periode tør jeg ikke, da begynner jeg bare å se på tv istedet og det er like dumt. Godt å høre at kandidatene mine traff denne gangen:-)
Jeg har egentlig en slik periode nå jeg og. Jeg har tre bøker jeg har begynt på som bare ligger der mens jeg finner gode unnskyldninger for å gjøre alt annet! Nå det er sagt så har jeg hatt det sånn før og heldigvis kommer leselysten alltid tilbake.
Dirk Gentlys holistiske detektivbyrå er en fantastisk fin bok (synes jeg). Jeg har den hjemme og fikk litt lyst til å ta en ny titt på den 🙂
Da flytter jeg også Dirk Gently oppover på lista. Det er på høy tid at jeg leser noe av Adams, og jeg har faktisk ennå til gode å lese Hitchhiker’s Guide. Utrolig, men sant. Denne lesetørken kan bli en riktig morsom affære dersom jeg oppdager at jeg må hamstre humoristiske bøker fordi det er det eneste som duger. Carte blanche på bokshopping burde hjelpe på det meste! 🙂
Nesbøs Gjenferd hjalp meg litt ut av lesetørken. Ellers har jeg planer om å være mer restriktiv mht anmeldereks denne høsten, slik at jeg ikke har så mange bøker jeg føler jeg må lese, og forsøke å lese litt gammelt fra hyllene også.
Jeg er forøvrig veldig glad for at jeg lot pocketutgaven av Tartts-bok ligge urørt i bokhandelen. Holdt på å kjøpe den med meg hjem sist jeg jobbet, men glad jeg sparte de pengene 🙂 (De ble brukt på svensk krim istedenfor, man må jo holde hjulene i forlagsbransjen i gang).
Akk ja, Jo Nesbø hadde vært tingen akkurat nå. Dessverre har jeg lest rubbel og bit om Harry Hole + Hodejegerne, så Nesbø-arsenalet er oppbrukt for lengst. Når det gjelder anmeldereks er jeg litt delt for tiden. Jeg trenger virkelig ikke flere statister i bokhyllene som kan minne meg på hvor lite jeg leser. Samtidig kan det jo hende at jeg finner noe som virker særdeles lovende på en eller annen høstliste (eller i postkassen), og i så fall er jeg klar.
Gratulerer med å ha unngått Donna Tartt! Well done.
Høyt opp henger de og plask til jorden de faller – eller noe sånt – for etter å ha vært høyt oppe på juli-innlegget ditt, kom jeg hit til lese-u-lystens mørke dal – og ikke en eneste gang av en eneste person blir Catch22 nevnt. Den redder deg – og oss alle -for når en faller i mørkedalen – er det gjerne smittsomt –
– det som er til det beste for syndikatet er til det beste for alle – Milo MInderbinder
– og et eksempel på alt Catch har nok visdom og humor til å redde enhver situasjon.
Vittula er også morsom.
og selvfølgelig skal du få låne Tartt, hadde jeg ikke vært så dum å kjøpt Fiftybøkene på Kindle skulle du fått de også, da kunne du frydet deg august til ende over hvor god Tartt faktisk er.
(og mens jeg satt helt i egne tanker og skrev dette – listet tjukkepusen seg inn på kjøkkenet, rett forbi den tilsynelatende sovende hunden og kastet seg over matfatet. Intetanende om at hunden bare sover på ett øye og jeg ikke følger med. Heldigvis stoler begge blindt på at jeg har kontroll -))
Catch-22 glimrer med sitt fravær på listen av én enkelt grunn: «Og kort nok til at det virker gjennomførbart.» Det ER størrelsen det kommer an på (tro aldri noe annet). Men mørkedalen blir ikke smittsom hva meg angår, for jeg har fremdeles ikke skrevet innlegg om opptil flere av årets favoritter. Vær bare glad du for at du allerede har lest Marriage Plot, Cocka Hola Company og Polysyllabic Spree, for plutselig handler joggeinnleggene dine kun om at du har satt ny personlig subberekord ved å styrte til biblioteket for å impulslese bøker etter adjektivsvulmende anbefaling fra mig. Mens jeg hater å lese, kommer fordums storheter til å skinne desto sterkere i erindringen og skriften.
Fiftybøkene?! Virkelig? Du er nesten like ondsinnet som Tartt, og hun er pure evil. Hadde du ikke mildnet det hele med tjukkepus og sleeping dog-image, ville jeg vært redd deg nå.
Hey, jeg er IKKE den som sier nei til vellystige litterære krumspring med pisk og buttplugs – meeen fifty var mageplask av det keplerske slaget. Men som sagt var jeg dum og kindlekjøpte hele trioen og da er det bare naturlig at selvstraffen ligger i å lese hvert ENESTE ord. Enten ender jeg opp i lesehatska med deg – eller, og dette er håpet, kommer jeg ut i den andre enden med en umettelig leselyt og begjær etter 1001mursteiner.
(og leser du ikke Catch snart tar jeg det personlig – sannsynligvis er du ferdig før du har innsett hvor lang den er. Og liker du den ikke, kommer jeg til å dukke opp og beordre tvangsmessig høytlesing til den er ferdig. Så overbevist er jeg at dette til og med kan få meg til å bli skypebruker – (noe slektinger i fjerne land ikke har klart -)
Etter å ha lest Bokelskerinnens anmeldelse forstår jeg hva du mener. Jeg blir fortsatt flau av å tenke på de sitatene. Noen forfattere burde hatt verge. Hvis du ikke gir opp litteraturen helt og holdent etter to til av samme kaliber, er du en stayer som klarer hva som helst av mursteiner – 1001, 2002, 3003.
Hehe, hvis det er å avbryte/mislike Catch som skal til for å få deg på besøk, skal jeg plotte den inn i kalenderen umiddelbart. Må bare vaske først.
Lesetørke er kjipt, men det ser ut til at du har lagt opp en god plan 🙂 Donna Tartt er forresten parkert for godt av denne Siljen også, og jeg har mest lyst til tråkke på den – men det gjør jeg ikke for jeg er litt for veloppdragen til det, he he 😉 Hva med vampyrsex-bøker, forresten, kanskje det vil fungere mot lite leselyst??
Tråkke på bok er helt ok. Det er først når du brenner bøker åpenlyst i nabolaget at du krysser grensen for hva veloppdragne jenter driver med. Men selv da tror jeg det går fint så lenge det er snakk om Tartt 🙂 Vampyrsexbøker har jeg vurdert, men de bryter prinsippet om språklig sikkerhet og jeg tviler på at de virile vampyrhannene er så snasne at jeg lar meg sjarmere vekk fra bedre vitende. Inntil jeg blir desperat nok, selvsagt.
Vernon God Little er syltynn… hva med en morsom perle fra årets Bookerliste, The Teleportation Accident? «a funny, flashy, over-excited puppy of a novel» 🙂 Med inspirasjon fra Jennifer Egan som du likte godt… http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/books/reviews/the-teleportation-accident-by-ned-beauman-7964084.html
Takk for tipset, den virker kjempemorsom! Jeg har dessuten notert meg den Flanders Panel-boken du tipset meg om i sommer, og så at forfatteren har skrevet flere andre bøker som virker artige. Aller først må jeg bare ta et oppgjør med bøkene jeg eier allerede, sånn i tilfelle et par av dem er verdt å bruke tid på 🙂
…og de er helt sikkert verd å bruke masse tid på 🙂 ingenting er bedre enn å finne bøker i sine egne hyller som er uleste og som man kan «oppdage» !! Jeg finner eksentriske og utrolige bøker i biblioteket mitt hele tiden 🙂
Jeg håper du har rett! Og hvis jeg ikke finner noe i mine egne hyller utover de fem utvalgte, er det heldigvis et stort bibliotek der ute i verden jeg kan velge fra 🙂 Inntil videre har jeg valgt å lese videre i et par av mine mange påbegynte bøker. Det virker som et like godt valg som noe annet for tiden.
Etter å ha skrollet igjennom listen din over uleste bøker (er lettet over at den nesten er like lang som min!) så anbefaler jeg Arto Paasilinna – Kollektiv Selvmord. Det er en fantastisk morsom bok og er ikke så trist som den høres ut. Også er den syltynn! Mikael Niemi er også morsom. Jeg leste DBC Pierre for lenge siden og vet at jeg likte boka da, men nå husker jeg ingenting.
Ser forresten at det kommer en ny oppdatert engelsk 1001 bok i oktober. Skrekkblandet fryd over hvilken bøker som er i den.
Så du har enda flere uleste enn meg, altså? Sånt liker jeg å høre. Kollektivt selvmord må jeg ha oversett da jeg laget listen min, for den passer jo krisen min godt på alle måter. Bra forslag!
Iiiik!! Ny liste i oktober – fy fader så spennende! Da krysser jeg fingrene for at jeg i det minste har lest én av nykommerne på listen. Og at jeg har lyst til å lese noen av de andre.
Lesetørke er triste greier, det er lite som er så frustrerende som å stå foran sin egen bokhylle og ikke finne noe som frister.
Det er hyggelig å se Harper Lee på pollen denne gangen, To Kill A Mockingbird er en av mine absolutte favoritter. Historien er fantastisk godt skildret gjennom et barns, Scouts, øyne. Scout observasjoner og gjør seg sine egne tanke om raseskille og (u)rettferdighet, blant annet. Det er så godt gjort, jeg kjenner entusiasmen bobler i meg bare ved tanken på boken. Et barns tanker er kanskje enkle, men det er kanskje det som gjør at boken treffer så godt? En annen ting jeg syntes er litt morsomt er hvor mange referanser man finner andre steder til denne boken, både i musikk og annen litteratur. Dette er en klassikere som treffer et bredt publikum. I 2007, mener jeg, ble To Kill A Mockingbird kåret til den boken alle burde lese før de dør av britiske bibliotekarer. Har du lest boken tidligere, Line?
Ja, man kan vel si at jeg har investert såpass mye tid og krefter på å fylle hyllene at det er trist når de reduseres til et møbel. Men det går nok over denne gangen også!
Jeg har ikke lest To Kill a Mockingbird ennå, men nå fikk jeg veldig lyst. Jeg pleier å like bøker fra sørstatene godt, og rasetematikken der har jeg vært interessert i siden jeg leste Tatt av vinden som 19-åring. Og så synes jeg det er noe eget ved en forfatter som kun utgir én bok som blir så voldsomt populær, for deretter å gi seg som forfatter. Jeg vet ikke helt hvorfor, men da virker det som om det var akkurat denne historien hun ville fortelle, og at den er viktig. Det synes jeg er fint.
Hva med å lese noe superlett? Jeg trenger mye variasjon i lesningen min. Fra klassikere til fantasy, og det meste i mellom liksom. Sjangerskifte? Les noveller? Lese dikt? Lese tegneserier og grafiske romaner?
Superlett synes jeg ofte blir så superkjedelig at det blir vanskelig likevel, og jeg varierer mye mellom bøker allerede. Prøvde meg på en novelle tidligere denne uken (great minds think alike), og endte opp med å bruke tre dager på den… Det sier litt om nivået på leiheten min. Tegneserier har jeg aldri lest, ikke engang som barn, for jeg har null grafisk forståelse. Men takk for forslag, Lise, det er mulig jeg prøver meg på noen dikt i dag!
Noen ganger er det slik med det meste, også leselysten, og selv om det som oftest er mangel på tid som gjør at jeg ikke får lest det jeg vil kjenner jeg innimellom at viljen til å lese rett og slett ikke er til stede! Så…hehe, kanskje du må gå til det drastiske skritt å lese Den hemmelige historien :p
Uansett: Takk for The Forsyte Saga som dumpet ned i postkassen min (http://birtviko.blogspot.no/2012/08/boken-pa-vent-forsyte-saga.html), ser frem til å starte på den 🙂
Bare hyggelig! Håper du liker boken 🙂
Huff, ja, foreløpig har jeg klart å unngå selvplaging med Den hemmelige historien og heller lest jobbmanus. Men jeg leser mye fint der, så lesingen blir holdt i gang selv om jeg ikke fritidsleser noe for tiden. Det funker bra for meg.