Julistatistikk

Denne måneden hadde jeg store planer om å slå alle personlige leserekorder, hente meg inn igjen på opptil flere av årets lesemål og generelt lese mye og ingenting annet gjøre. Mer konkret hadde jeg tenkt å lese fem 1001-bøker, et beskjedent mål.

Det begynte skrekkelig bra. De første fire dagene av ferien leste jeg tre bøker, alle 1001-bøker. Optimismen rådde, og jeg utsatte å begynne på den lange lesesirkelboken for å lese en fjerde bok først. Hadde jeg latt Donna Tartts bok ligge i fred i skammekroken og fortsatt i det tempoet er det ikke godt å si hvor mye jeg ville ha lest i juli. 10 bøker? 20 bøker? 100 bøker? Det får vi aldri vite. Men så fort jeg begynte på den var det slutt. 80% av lesetiden i juli gikk med til å slite meg gjennom halvparten av den boken, og ennå er jeg ikke ferdig. Å si at jeg er bitter og sur på Donna Tartt er en underdrivelse. Onde kvinne! Likevel er seks fullførte bøker ++ helt akseptabelt. Dessuten ble det desto mer tid til trening når lesing var uaktuelt, så jeg har krympet litt i juli mens dere andre mest sannsynlig har blitt bælfeite av å lese noe morsommere enn Tartt. En fattig trøst.

Dette har jeg lest i juli:

  • John Steinbeck Om mus og menn
  • Heinrich Böll Katharina Blums tapte ære
  • Michel Houellebecq Utvidelse av kampsonen
  • Mark Haddon Den merkelige hendelsen med hunden den natten
  • Audun Mortensen Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det
  • Nikolaj Gogol «Nesen»
  • Nick Hornby The Complete Polysyllabic Spree
  • Karen Blixen Den afrikanske farm (påbegynt)
  • Donna Tartt Den hemmelige historien (påbegynt)
  • Julian Barnes Fornemmelsen for slutten (påbegynt)

Hva synes jeg?

Årets dårligste bok er lest, nemlig diktsamlingen til Audun Mortensen. Det er kanskje overmodig å si at jeg allerede har kåret en vinner når fem måneder gjenstår av 2012. Men Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det er den dårligste boken jeg har lest i Lines biblioteks historie, så jeg føler meg relativt trygg.

Donna Tartts Den hemmelige historien er ikke like dårlig, men den er derimot veldig kjedelig. En formildende omstendighet: De som liker boken ser ut til å ha lest originalen, mens de som kjemper for livet med den og gir den opp, har lest den norske oversettelsen. Jeg lar tvilen komme Tartt til gode og legger mye av skylden på oversetter IdaLou Larsen for at boken stinker. Jeg kan ikke bevise det, men har empirien på min side. Jeg har lest ferdig første del, og lagt boken i den stadig voksende bunken av lesesirkelbøker jeg ikke har fullført. Den skal leses ferdig en dag, men det blir neppe i år. En eller annen gang etter Anna Karenina, men før Moby Dick. Riktignok er Den hemmelige historien kjedelig, men den er ikke like beyond kjedelig som hvalboken.

Resten av månedens bøker likte jeg i varierende grader av godt. Verken Om mus og menn eller Den merkelige hendelsen med hunden den natten satte varige spor etter seg, men begge romanene var fine. Jeg har lest ca 50 sider Blixen siden sist. Det går treigt fremover, men det er en vakker bok og den finnes ikke kjedelig. Nikolaj Gogols novelle «Nesen» ble månedens femte 1001-kryss, en absurd og komisk novelle jeg kom over på nett og like gjerne leste når jeg var i gang.

Det er vanskelig å plukke ut månedens favoritt, for det står mellom tre bøker. Heinrich Bölls Katharina Blums tapte ære er en satire fra syttitallet over tabloidpressen og deres totale mangel på integritet. Boken var delvis provoserende, delvis hysterisk morsom. Michel Houellebecqs misantropiske debutroman Utvidelse av kampsonen var også delvis hysterisk morsom, delvis mørk og depressiv. God bok. Litt ujevn, men like fullt en god bok. Den siste favoritten – ah! endelig var det hans tur – var Nick Hornbys The Complete Polysyllabic Spree. Den ble highly recommended av Ingalill i fjor, og jeg fatter ikke hvordan jeg kunne la den ligge ulest et helt år. Nick Hornby skriver om lesing og bøker, og han gjør det på den måten jeg drømmer om å blogge. Et utvalgt sitat om hvordan det er å være leser:

I’m never going to complain about receiving free early copies of books, because quite clearly there’s nothing to complain about, but it does introduce a rogue element into one’s otherwise carefully plotted reading schedule. […] Being a reader is sort of like being president, except reading involves fewer state dinners, usually. You have this agenda you want to get through, but you get distracted by life events, e.g., books arriving in the mail/World War III, and you are temporarily deflected from your chosen path.»

Noen som kjenner seg igjen? Hvis jeg hadde brukt smileys på bloggen, ville du ha funnet et fett glis akkurat her. Det er både fint og trist at Nick Hornby ikke blogger om bøker. Trist fordi han skriver så morsomt. Fint fordi hans blogg ville gjort alle andre blogger overflødige, inkludert min egen.

Status lesemål:

Fem 1001-bøker i løpet av en måned er meget bra, og det kvalifiserer som dugnad vel gjennomført. Jeg har også lest to nye Nobelprisvinnere – John Steinbeck og Heinrich Böll – og det må jo telle for noe selv om jeg ikke har formulert noen mål ennå. En diktsamling ble lest i juli også, og dermed er jeg halvveis i årets lyrikkutfordring. Klapp på skulderen. Én novelle er bedre enn ingen, men det spøker for dette målet i år, uten at det holder meg våken om natten. Jeg vil ikke kalle Nick Hornbys bok for sakprosa, men alt som ikke er skjønnlitteratur må dekkes av denne kategorien. Dermed har jeg lest to av årets seks sakprosabøker, og det er fine greier.

Forrige måned manglet jeg fire bøker mot målet om 52 på like mange uker. Nå mangler jeg bare to. Det er jeg så fornøyd med at jeg synes det er helt ok at det ikke ble noen skuespill, Dickens eller off the shelf denne måneden heller.

Lesesirkel avstemning:

Denne måneden var det for første gang helt jevnt mellom de tre kandidatene. John Kennedy Tooles Confederacy of Dunces vant en knepen seier over Hunter S. Thompson og P. G. Wodehouse. Dermed blir det en litt morsommere sommerbok i lesesirkelen neste år. Jeg er veldig fornøyd med kandidatene for august, som legges ut straks. Selv har jeg lyst til å lese alle de tre bøkene og vet for første gang ikke hva jeg skal stemme på selv. Mer om det i morgen.

En bokshopoholikers bekjennelser:

Jeg hadde ferie i juli, inkludert ferie fra bokshopping. Det kan bli litt slitsomt i lengden, selv for en garvet bokshopoholiker som meg, å fornye biblioteket til stadighet uten å jobbe under de samme vilkårene som andre bibliotekarer. Dessuten så jeg ikke poenget med å bestille bøker når jeg ikke var hjemme for å hente dem selv. Så slapp hus- og kattepasseren å traske unødvendig mange runder til og fra postkassen. Men av og til er det salg, som dere kanskje vet, og Aschehoug hadde en billigkrok full av 1001-bøker. Så man kan vel si at jeg ofret noe av den gode feriefølelsen til fordel for den gode investeringen.

Nye bøker:

  • Tove Jansson Sommerboken (Hovedbok Bokklubben + 1001-bok)
  • Ann Radcliffe The Mysteries of Udolpho (1001-bok og lesesirkelbok i november)
  • Alessandro Baricco Silke (1001-bok + salg)
  • Paul Auster Usynlig (1001-bok + salg)
  • Michael Ondaatje Den engelske pasient (1001-bok + salg)
  • John Fowles Den franske løytnants kvinne (1001-bok + salg)
  • Agatha Christie Og dermed var det ingen (salg)
  • Nick Hornby Shakespeare Wrote for Money (fortsettelsen på Polysyllabic Spree)

Jeg må lese to 1001-bøker hver eneste måned til jeg er noenogåtti for å klare alle sammen. Da er det ikke dumt å begynne med å kjøpe dem. Det er på en måte halve jobben, ikke sant? Jeg har skrudd opp målet fra 20 til 24 for i år, og har 13 igjen. Det skal jeg klare ved hjelp av de korteste av dem, blant annet Bariccos Silke, som er så kort og liten at den bare likner vagt på en bok.

Jeg gjorde nesten ingenting boksosialt i juli, bortsett fra å ha noen abstinenspregede samtaler om litteratur iblandet kattepusrapporter over telefonen med huspasseren. Men før jeg dro på ferie, hadde jeg besøk av Gro og Silje for å gjøre Hemmelige Ting i forbindelse med bokbloggertreffet i september. Jeg kunne konstatere at de har rene hjerter og en harmonisk aura gjennom kattedetektorene mine; Scarlet falt umiddelbart for Gro, mens Silje fikk en siklende Sabeltann i fanget så fort hun hadde satt seg i sofaen. Gro og Silje kunne på sin side konstatere at jeg faktisk har ganske mange bøker, men at jeg sårt trenger enda flere. Og det visste jeg jo allerede.

Det var slutten på juli, feriemodus og lesedugnad. Jeg er glad sommeren er over, og ser frem til en travel høst.

Hvordan har sommeren din vært?

12 thoughts on “Julistatistikk”

  1. God oppsummering🙂 Dumt at Den hemmelige historien ikke fungerte, men jeg er litt lettet over at det kanskje er oversettelsen som har feilet. Kanskje det er en grunn til at den er en 1001 – bok allikevel??

    1. Takk! Det kan godt være at språket flyter mye bedre i originalen og at den derfor er mindre kjedelig/tunglest. Likevel er det mye annet med boken som ikke fungerer; karakterene, plottet osv. Men når man griper etter halmstrå, så:-)

  2. Jeg har soset så mye i juli at det ikke blir et oppsummeringsinnlegg herfra, men er ikke så mye å skryte av på lesefronten heller. Kun hvor mange bøker jeg har kjøpt opp og ned i mente, og med unntak av de bekjennelser jeg alt har gjort på bloggen min tror jeg at jeg forbigår akkurat det i stillhet. Ny frist i august, selv om noe sier meg at høsten neppe vil bli lett heller.

    1. Du har nok rett i at oppsummeringer er litt morsommere å skrive når man er fornøyd med egen innsats. Dette har vært min beste juli på mange år, og da er det bare stas å dokumentere. Høsten blir et mareritt for selvdisiplinen, og jeg beholder skylappene på så lenge jeg kan. Jeg håper i det lengste at forlagene kun har tenkt å utgi for meg uinteressante bøker.

  3. Hæ? Er sommeren over? Jeg har ikke fått med meg at den har starta en gang.

    Sykt imponerende med fem 1001bøker på så kort tid. Trodde ikke det var fysisk mulig. Jeg er fornøyd med at det for en gangs skyld lønner seg å være treg – jeg kom aldri lenger enn til å låne Den hemmelige historien, og gleder meg allerede til å levere den ulest.

    1. Sommeren kom tidlig til Oslo (ca mars/april) og dermed er det bare rett og rimelig at den gikk fort lei. Men jeg liker høsten godt, så det er helt ok for meg. Så kan alle de avsindig solbrune menneskene bare krype tilbake til hullene de kravlet opp fra, og slutte å plage folk.

      ENDELIG noen som anerkjenner hvor sensasjonelt bra det er med fem 1001-bøker på en skarve liten sommerferie. Optimismen rår, jeg skal prøve fem på en måned senere i høst også. Det lønner seg alltid å være treig når det kommer til bøker, Donna Tartt er bare beviset på det.

    1. Hehe, har De googlet sidetall, herr Isaksen? Stemmer at mange av bøkene er korte, det var eneste grunnen til at de fikk bli med på ferie, ref. innlegg om julilesning. Jeg må få lest ferdig noen av mine ufullførte mursteiner før jeg begynner på flere lange bøker, ellers blir det bare rot!

  4. Jeg er så glad at jeg aldri startet på Den kjedelige historien, beklager, den Den hemmelige historien. Nå skal jeg snart finne frem Vredens druer, jeg ser forøvrig at min utgave har verdens minste skrift! Bra shopping, nesten alt var jo på salg så det jo nesten ikke. Sommerboken er forøvrig nyyyyyydelig, gled deg!

    1. Jeg gruer til å begynne på Vredens druer, og frykter at den blir enda en 1001-murstein jeg ikke klarer å fullføre. Sommerboken frister mye mer, kort og grei og nå også anbefalt av Karin:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s