Lesesirkel juli: Den hemmelige historien

Lesesirkelsøndag i fellesferien legger kanskje ikke opp til den helt store deltakelsen når det skal blogges om Donna Tartts Den hemmelige historien. Jeg vet ikke engang om noen av de påmeldte har lest boken, eller – for den saks skyld – befinner seg på et sted med nettilgang. Selv har jeg husmorferie og planlegger å skrive et effektivt lite innlegg midt mellom gulvskrubbing, maling og vinduspussing i dag eller i morgen. Jeg har ikke lest ferdig boken (surprise, surprise), men halvveis uti boken har jeg heller ikke fått inntrykk av at Donna Tartt i fullt alvor mente at boken skulle leses i sin helhet. Til det synes jeg den er altfor intetsigende og kjedelig, og er meget stolt (og litt bekymret) over at jeg ikke har avbrutt den for godt ennå.

Men jeg vet at det er opptil flere lesere der ute som synes at denne boken er nokså fantastisk, så jeg håper det kommer noen ord om boken fra deres kant i dag. Jeg er i alle fall oppriktig nysgjerrig på hva folk mener om Tartts hemmelige historie, enten den likes eller ikke.

Dere kan som vanlig velge om dere vil blogge om boken på bakgrunn av det dere har lest til nå, eller om dere vil vente med blogginnlegg til dere har lest ferdig boken. For å være med i trekning om premie denne måneden, må du imidlertid ha lest boken og blogge om den i dag. Eller i morgen. Dere kan legge igjen lenke til innleggene deres i kommentarfeltet her. Jeg trekker ut en vinner blant de som blogger om boken i dag (eller i morgen). Premien er en av de neste bøkene i lesesirkelen i år, litt avhengig av hvilke bøker vinneren allerede har lest.

Dere som har lest boken tidligere en gang, kan selvfølgelig diskutere så mye dere vil enten i dette eller andre deltakeres kommentarfelt. Siden jeg ikke vet om det kommer noen innlegg fra deltakerne i dag, legger jeg ved lenke til to andre bloggere som tidligere har skrevet om boken. Rose-Marie likte den godt nok til å gi den terningkast 6, mens Hedda syntes den var tunglest og lite spennende. Hva mener du?

Ha en fin søndag!

20 tanker om “Lesesirkel juli: Den hemmelige historien”

  1. Jeg må bare beklage, men jeg har gitt opp. Nesten. Det har ikke blitt mye lesetid i det siste og når jeg leser prioriterer jeg bøker jeg ikke har lest fra før. Synd egentlig, for The Secret History har jeg gledet meg til å lese om igjen helt siden jeg bladde om siste side for over to år siden.

    Planen min for lesesirkelen er nå som følger:

    Jeg SKAL lese Vredens Druer, Forsyte-sagaen, The Mysteries of Udolpho og The Monk. Jeg håper på å få tid til å lese The Moonstone og Trainspotting. Å gjenlese The Secret History, fullføre Anna Karenina og å lese Elskede blir ikke prioritert. Men det kan likevel være at jeg plutselig en gang i høst eller vinter får lyst til å prioritere dem og dermed fullfører alle bøkene i lesesirkelen. Enten jeg leser Anna Karenina ferdig i år eller ikke skal jeg lese den ferdig før vi begynner på Krig og Fred i 2013.

    Gleder meg til innlegg om The Secret History, selv om jeg innser at ikke alle vil bli like glødende positive som mitt ville blitt. Noen favoritter kan jeg tåle å ha for meg selv (nesten for meg selv, Monika var veldig positiv).

    1. Det er da ingenting å beklage! Selv har jeg jo ikke engang lest den ferdig for første gang:-) Men det hadde vært interessant å lese et innlegg fra deg en gang om hvorfor du liker boken så godt, så det håper jeg du får tid til senere.

      For min del ligger jeg dårlig an til å få lest resten av lesesirkelbøkene i år, for de er så utrolig lange og det blir en travel høst. Og nå er jeg halvveis i så mange bøker som jeg ønsker å lese ferdig at jeg heller skal prioritere å komme gjennom dem først. Det blir litt lettere neste år, for da er bøkene jevnt over ganske korte. Men Vredens druer og Elskede kan jeg kanskje klare, de er ikke avskrekkende lange.

      Jeg er ikke positiv til Tartt, nei, og jeg skal ta en lengre pause fra den når jeg har skrevet innlegg om den. Men jeg kjenner opptil flere andre som er like glødende begeistret som deg, så du er ikke alene om å ha den som favoritt!

  2. Jeg har lest den. På ferie. Hovedårsaken til at jeg ble ferdig var en endeløs 11t flytur. Og jeg likte den. Litt langtekkelig og langsom, tar ekstrem lang tid å komme til poenget og minte meg veldig om True Blood sesong3 – men den kom jo selvfølgelig årevis etter at Donna skrev boka. Visste du forresten at nesten alle lesesirkelbøker er gratis på Kindle? Sannelig godt at jeg satte Forsyte tilbake i brukthylla.

    1. Jeg kan se at en endeløs flytur hjelper på motivasjonen når lange og tunge bøker skal leses. Selv hadde jeg sannsynligvis sovnet istedet. Boken er god sovemedisin, har jeg funnet ut – jeg slukner som et lys etter 10 sider. Hver gang. Hun kommer til poenget til slutt, altså? Jeg er halvveis nå, og har ikke sett snurten av noe poeng hittil. Kjekt å vite at det finnes der et sted.

      Betyr det at du har fått deg Kindle? I så fall regner jeg med engasjert lesesirkeldeltakelse fra deg heretter!

      1. Eh…hæ? HAR du kjøpt kindle? Har du opplyst om dette på et hemmelig sted, eller? På bloggen din står det jo bare om hund! Jeg følger med, nemlig.

        Tre timers straffelesing av Audun er bedre enn tre timer Tartt.

  3. Jeg må ærlig innrømme at jeg har gitt opp. Jeg har prøvd, men er antakelig ikke på en plass i livet som passer med denne boken. Eller, jeg har hatt tre uker ferie med mange ulike bøker. Nå er jeg tilbake og skal straks begynne på jobb og da er tankene mine ikke helt I Den hemmelige historien nå heller.
    Det betyr at jeg tror jeg hopper over denne, og kommer sterkere tilbake med Vredens druer 🙂

    1. «Jeg har prøvd, men er antakelig ikke på en plass i livet som passer med denne boken.» Hehe, det var årets mest diplomatiske begrunnelse 🙂 Jeg tviler på at det finnes en plass i mitt liv – verken fortid eller fremtid – som passer med denne boken. Og det er ikke meg det er noe i veien med, det er boken. Men jeg skal prøve å fullføre den, ellers vil alt slitet ha vært helt forgjeves.

  4. Jaha, nå er boka lest og blogget om, men begeistringen uteble. Dagen i går ble tilbrakt i bilen på vei fra Sørlandet til Vestlandet, så derfor ble det blogging i dag – jeg skylder på ferien! Jeg har lest både Vredens druer og Elskede så de leser jeg ikke om igjen, men jeg skal lese Forsythe og starter i god tid;-) Ha en fin sommer videre!

    1. Jeg hadde et håp om at boken skulle være passende ferielektyre for meg også, men dengang ei. Jeg leste min første bok av Steinbeck i sommer og likte den. Det lover godt for Vredens druer:-) Kan tenke meg at det er spesielt å skulle lese noe av ham når man har vært der, siden miljøet er så tydelig i bøkene hans.

  5. Hei. Jeg (uten blogg) har også lest boka, ferdig i forgårs. Jeg har vært påmeldt Store forventninger, Vredens druer og denne, men har visst falt ut av listen – ikke så rart siden jeg aldri skrev noe om Dickens’ roman. Forventningene mine var atskillig større til Den hemmelige historien enn til Store forventninger. Men leseropplevelsene samsvarte ikke med forventingene. Dickens appellerte veldig til meg, mens Tartt var mindre fengende enn forutsatt. Likevel er jeg ikke fullstendig misfornøyd. Jeg leste den norske oversettelsen, bare for å ha nevnt det. Synes, som flere, at den ble lang og tværet ut handlingen. Mange gjentakelser, en eller annen kom på døra til Richard og var full, veldig full, enda mer full…. (Ble forskrekkelig lei av all fylla). Men det var også noe som fikk meg til å lese videre, en nysgjerrighet. Richards evne til å stå på sidelinjen er vel betegnende, uten å røpe for mye om slutten. Jeg synes forøvrig det skjer mer på de siste 100 sidene. En del nye vinklinger. Liker også epilogen som forteller hvordan det gikk med enda flere enn de i greskgruppen, perifere personer og til og med en katt! Men jeg forundrer meg over at boka er manges favoritt og at den har kommet med på 1001-listen. Men jeg er altså ikke fullstendig negativ. Tenkte også under lesningen at boka burde egne seg som film. Mye av fyllstoffet kunne dermed vært utelatt. Så for meg en del scener som kunne vært filmatisert.

    1. Hei Nina! Du falt nok ut av listen fordi du ikke ga lyd fra deg, ja, for jeg fjerner navnene på alle som ikke deltar i etterkant. Men morsomt at du har lest begge bøkene likevel!

      Det er mye umotivert fyll i boken – man kan kanskje hevde at dette hever realismen i collegeland – men merkeligst var Richards kokainfest med Judy på parkeringsplassen. Hvor kom dét fra, liksom? Det var enda en grunn til at jeg aldri kom under huden på ham. Han var totalt kjedelig og totalt uforutsigbar på en gang. Høres bra ut at det blir bedre mot slutten. Da vil det ikke være helt forgjeves å lese videre. Film kunne nok ha reddet mye av boken, så fremt de hadde latt noen av de teiteste detaljene passere. Som monokkelen til Francis, for eksempel. Herregud, så kleint.

Legg igjen en kommentar