Junistatistikk

Jeg hadde bare én ting jeg skulle i gjøre i juni: Lese Anna Karenina. Har jeg lest den? Nei. Har jeg i det hele tatt prøvd å lese den? Nei. Angrer jeg? Nei. Men jeg klarte faktisk å lese over to hundre sider før jeg la den vekk. Ikke for godt, det må understrekes, bare for sommeren. Den er mer av en høstbok, fant jeg ut, som kan tas frem når høststormene setter inn og jeg ikke lenger har Greven av Monte Christo å lese i. For ikke å legge enda en stein til byrden av mine påbegynte men ikke fullførte bøker, fortsatte jeg heller der jeg slapp med Karen Blixens Den afrikanske farm i fjor. Et slags kompromiss for å beholde troverdigheten overfor meg selv når jeg sier at jeg pleier å lese ferdig det jeg begynner på. Og at jeg kommer til å lese ferdig både Anna Karenina og Buddenbrooks.

Opptil flere av dere har etterlyst innlegg om Anna Karenina etter at jeg sa jeg skulle skrive om det lille jeg hadde lest i anledning lesesirkelen, og hvorfor jeg stoppet. Men så fikk jeg årets tredje bihulebetennelse på søndag, og har tilbrakt store deler av uken med å lide tungt og urettferdig mens jeg ventet på at medisinen skulle virke. Derfor utsetter jeg heller innlegget til jeg har lest hele boken, og sier litt om hvorfor jeg avbrøt i dette innlegget. Men først, månedens gjennomgang.

Dette har jeg lest i juni:

  • Irvine Welsh Trainspotting
  • Casper André Lugg Lite rekviem
  • Marit Kaldhol søkeord: ayotzintli
  • Stefan Zweig Chess
  • Manus, mannlig forfatter (jobb)
  • Manus, kvinnelig forfatter (jobb)
  • Karen Blixen Den afrikanske farm (påbegynt)
  • Leo Tolstoj Anna Karenina (påbegynt)

Hva synes jeg?

Jeg synes at det er en pen liten liste. Men før du rekker å formulere din rosende kommentar om hvor flink jeg har vært i løpet av Anna Karenina-skulkingen min, må jeg presisere at alt jeg har lest har vært kort. Lite rekviem er en diktsamling, og Chess en novelleroman på ca 75 sider. Kaldhols bok var vel på ca 135 sider, og manusene var på til sammen 380 sider. 230 sider Trainspotting, 200 sider Anna Karenina og 70 sider Blixen = langt fra personlig rekord. Jeg har egentlig ikke så mye å si om det jeg har lest, siden det strengt tatt bare er Zweig og Lugg jeg kan si noe om foreløpig som jeg ikke allerede har blogget om. Men det sparer jeg til innleggene om bøkene. Temaene har vært så mangt. Rusmisbruk, utroskap, korrupsjon, kjærlighetssorg, selvmord, foreldre som dør, barn som dør, elskerinner som dør, landbruk i Afrika og Russland, og sjakk. Jeg håper virkelig ikke at mine litterære preferanser speiler personligheten min i nevneverdig grad, for i så fall er jeg en morbid, destruktiv nerd.

Så var det Anna Karenina og grunnen til at jeg avbrøt. For å være helt ærlig vet jeg ikke nøyaktig hvorfor. Jeg likte det jeg leste av boken, og Tolstoj skriver som en slags skjønnlitterær guddom. Han er morsom, intelligent og dyp. Hvis jeg skal sammenlikne Anna Karenina med Dostojevskijs Forbrytelse og straff, er det Tolstoj som overlegent vinner utmerkelsen som den store psykologiske russiske forfatteren av de to; Dostojevskij er mer en idéenes mann. 1800-tallsromaner går som regel rett hjem hos meg, og Anna Karenina har alt som en glimrende roman fra realismen skal og bør ha. Noen ganger kjedet jeg meg, men det gjør jeg med 99% av bøkene jeg leser. Så hvorfor klarte jeg ikke mer?

Det siste jeg leste var fra et kapittel der Vronskij deltar i et hesteløp som ender med at hesten hans brekker ryggen og må skytes på stedet.

Vronskij kunne ikke svare på spørsmål, kunne ikke snakke med noen. Han snudde seg og gikk ut av banen uten å ta opp luen sin som var falt av ham, og uten å vite hvor han skulle. Han følte seg ulykkelig. For første gang i livet hadde han følt den tyngste av alle ulykker, den ulykke man selv er skyld i og som ikke kan rettes på.

Det er ett av mange frampek mot slutten, der Anna kaster seg foran toget – en ulykke Vronskij er skyld i og som ikke kan rettes på. Og da orket jeg ikke mer. Ifølge oversetter Erik Egebergs forord skriver Tolstoj så levende om karakterene sine at de til tider virker mer ekte enn virkelige mennesker. Jeg vet ikke om det er tilfelle fra et mer uberørt og nøkternt ståsted, men jeg opplevde det som om Tolstoj stakk en heklekrok inn i brystet mitt og var i ferd med å rive hjertet mitt ut av kroppen. Jeg aner ikke hvorfor akkurat denne romanen virket så sterkt på meg, for jeg klarer ikke å kjenne meg direkte igjen i noen av karakterene eller livene deres, og jeg leser da mye sterkere historier enn dette i løpet av et vanlig år. Boken jeg leste etterpå var Marit Kaldhols søkeord: ayotzintli, hvor en ung gutt tar livet av seg. Jeg gråt i bøtter og spann, men vurderte ikke et sekund å legge den fra meg.

Kanskje er det undergangsstemningen og de mange frampekene som hele tiden minner meg på hvor historien er på vei. Eller Tolstojs evne til å skille mellom menneskets fasade og ubehagelige indre. Det knitrer i ballkjoler og glitrer i krystall, men Tolstoj oppholder seg egentlig bare lenge nok ved praktfulle overflater til at kontrasten mot karakterenes såre punkter blir desto sterkere. Det pirkes i menneskets dyp, i mitt dyp, og der ville jeg ikke være akkurat nå. Men i høst, når høststormene setter inn, er det atter en gang tid for møysommelig introspeksjon, og da ser jeg ikke bort fra at Anna Karenina hentes frem igjen.

Status lesemål:

To 1001-kryss, Trainspotting og Chess. To påbegynte 1001-kryss med Den afrikanske farm og Anna Karenina. Ifølge mine kalkyler må jeg ligge på to kryss hver eneste måned resten av mitt liv for å kunne lese alle 1001 bøker inkludert revisjoner for å rekke over alle før jeg dør, dersom jeg lever til jeg er noenogåtti. Da skal det stå på gravsteinen min: «Hun leste alle 1001 bøker hun måtte ha lest før hun døde, pluss enda flere. Måtte hun hvile i fred for listekryss og tidsnød.» Enten må jeg være ualminnelig strukturert resten av livet, eller jeg må finne opp en måte å lure døden på. Inntil videre går jeg for struktur og planlegging, just in case. Å droppe listen og heller ta ting som de kommer er selvfølgelig intet alternativ. Jeg er en ambisiøs og strukturert morbid, destruktiv nerd.

Null sakprosa, null skuespill. Ingen noveller, ingen Dickens. Én diktsamling, dette målet begynner å likne stor suksess – 5 av 12 så langt i år. Ingen off the shelf denne måneden heller, men Den afrikanske farm og Anna Karenina har jeg i det minste begynt på. Jeg leser og leser, men uansett hvor forbanna mye jeg leser, kommer jeg aldri til 52 bøker på 52 uker. Jeg ligger fire uker på etterskudd, som vanlig. Fristelsen er stor til å snakke om alt jeg skal få lest nå som jeg har sommerferie, men jeg utsetter det til morgendagens innlegg om julilesningen. Istedet kan jeg si litt om noe jeg ALLTID er flink til, nemlig å kjøpe bøker. Men først, lesesirkelen.

Lesesirkel avstemning:

Nok en overlegen vinner: Virginia Woolfs To the Lighthouse. Det passer fint, for den er off the shelf-bok for min del; kort og grei, og hvis jeg kjenner Virginia Woolf rett også veldig kjedelig. Kjedelig nok til at jeg aldri i verden kommer til å lese den hvis ikke dere andre gjør det sammen med meg. Men den er sikkert også veldig god (om enn kjedelig) for Woolf skriver meget godt (om enn kjedelig).

En bokshopoholikers bekjennelser:

Ah, mine venner! Gled dere. Jeg har mer å bekjenne enn en gjennomsnittlig katolikk. La meg begynne med en liten anekdote fra Lillehammer-festivalen, som jeg besøkte første helg i juni. Jeg hadde en slags plan om å delta på noen av arrangementene mens jeg var der, det er tross alt poenget slik jeg har skjønt det, men jeg ble litt satt ut over hvor mange som fantes og hvor mye de kostet. «Hundre kroner? Okei? Får man med seg bok, da? Ikke? Å, nei. Nei, da vet jeg ikke hvor mye det temaet opptar meg, egentlig.»

Men jeg fant mitt Mekka. Det heter Fretex Lillehammer, og jeg sverger på at de hadde alle bøker jeg noensinne har ønsket meg tilgjengelig på samme tid. Jeg kunne faktisk ha bodd på Fretex Lillehammer, sovet i sengeavdelingen deres (hvis de har en) og kalt bokhyllene deres for mine egne. Lines bibliotek kunne hatt blogghovedkvarter der. Men det trengte jeg ikke, for de hadde POSESALG!! Og jeg kjøpte, til den nette sum av 100 kroner, disse bøkene, innbundet og fine alle sammen:

  • Donna Tartt Den hemmelige historien (lesesirkelbok)
  • Colin Dexter Døden i sakristiet
  • Herbjørg Wassmo Huset med den blinde glassveranda (1001-bok)
  • Ivan Turgenjev Fedre og sønner (1001-bok)
  • Giuseppe Tomasi di Lampedusa Leoparden (1001-bok)
  • Michael Crichton Det store togrøveriet
  • John Dickson Carr Sort messe
  • Knut Faldbakken Glahn
  • Doris Lessing Den gyldne notatbok I og II (1001-bok)

Og mens jeg stod bøyd over stabel på stabel med vakre bøker, hørte jeg Ellikken. Jeg vet ikke hvordan stemmen til Ellikken høres ut med ørene, men jeg vet hvordan den høres ut som et lykkelig hvin inni hodet. «JAH, Line! Den må du ha! Og den. Og DEN! Ahhhhh!» Da jeg kom hjem til hotellet med bøkene, sa min venn oppmuntrende: «Kanskje du klarer å overgå hun andre bloggeren denne måneden? Hva var det hun het igjen? Beathe

Jeg klarte nok ikke det, men innsatsen har vært sterk. Meget sterk, faktisk. Jeg har riktignok fått litt hjelp, men mesteparten har jeg klart helt alene.

Andre nye bøker:

  • Aravind Adiga Siste mann i tårnet (leseeksemplar)
  • Anne Enright Den glemte vals (leseeksemplar)
  • John Brandon A Million Heavens (gave fra Bokelskerinnen – tusen takk!)
  • Fred Uhlmann Forsoningen (gave fra Karin leser – tusen takk!)
  • Merethe Lindstrøm Dager i stillhetens historie (hovedbok Bokklubben)
  • Knut Faldbakken Tyvene (hovedbok Bokklubben)
  • Knut Faldbakken Senskade (hovedbok Bokklubben)
  • Michel Houellebecq Utvidelse av kampsonen (1001-bok)
  • Edmund Crispin The Case of the Gilded Fly (P.D. James-tips)
  • Paul Celan Dikt
  • Margaret Atwood The Journals of Susanna Moodie
  • Janet Evanovich Smokin’ Seventeen
  • Jean Paulhan The Flowers of Tarbes. Terror in Literature (sakprosa)

Det ser mye ut, det gjør det. Men de fire første har jeg ingen skyld i overhodet, de dukket opp i mitt liv som kjære overraskelser fra omtenksomme mennesker og generøse forlag. De tre neste har jeg (nesten) ingen skyld i, bortsett fra at jeg kunne ha avbestilt eller sendt dem i retur. Skjønt, hvorfor skal man det? Det koster masse penger og er bare stress. Resten skal jeg lese i sommer, så de må bare godtas for det de er: ren, skjær nødvendighet. Dessuten har jeg en joker i ermet denne måneden. Jeg har nemlig gitt fra meg ca 40 bøker til Gro, Karin og Marianne, og kjapp hoderegning viser at summen, hehe, er i minus denne måneden! Jeg har hele 19 bøker å gå på før boksamlingen er like massiv som den var i mai. For å si det med MC Hammer: U can’t touch this.

Juni var også måneden da jeg satte ny rekord i å treffe andre bokbloggere. Ingalill og jeg er kommet et skritt lengre i å løse alle verdens problemer, inkludert de litterære, og det er alltid hyggelig og like spennende om hun kommer seg vel hjem til bygda etterpå. Vi hadde komitémøte i anledning bokbloggertreffet i september (du kommer vel?), og da traff jeg for første gang Bokelskerinnen, Knirk, Gro og Rose-Marie, pluss Silje, som jeg allerede har møtt. Vi snakket mer eller mindre i munnen på hverandre i tre timer, og etterpå var det rart å tenke på at dette var første gangen vi møttes. Det føltes ikke sånn. Det samme skjedde da jeg en uke senere skulle overlevere bøker til Karin. Det virket som om vi snakket i fem minutter, men klokken viste tredve. Tiden går veldig fort når man snakker om bøker og blogging med veldig hyggelige folk. Det står herved skrevet. Jeg gleder meg som en unge til bokbloggertreffet, til å treffe alle igjen og til å hilse på dere jeg ennå ikke har møtt. Det bør du også gjøre!

Det var min juni. Hvordan var din?

18 thoughts on “Junistatistikk”

  1. Er det lov å sei at eg er skuffa over manglande Anna Karenina-lesing? Eg hadde aldri komt gjennom den på så kort tid viss det ikkje var for lesesirkelen, og eg er glad for at andre har lest den saman med meg. Men kva med sjefen?

    Flink du har vært til å gi bort bøker, og eg forstår fullt og heilt reknestykket med 19 bøker til overs;-) Håper du leser ferdig «Buddenbrooks», eg likte den veldig godt då eg leste den:-)

    1. Elida, ville bare presisere at da jeg la inn min kommentar nedenunder, hadde ikke du lagt inn din, så vi må faktisk ha vært helt samtidig. Var ment generelt om å smålese i eller legge fra seg bøker, – – ikke i en lesesirkel kontekst, som jeg ikke har deltatt i på flere måneder🙂

      1. Eg forstår det, Clementine! Eg leser og ulike bøker samtidig, men blir vanligvis så oppslukt av ei bok at den blir hovedmålet:-)

    2. Skuffet må du gjerne være, men jeg tar det ikke til meg:-) Jeg har mer enn nok med å tvinge meg gjennom bøker når jeg får betalt for det, og nekter å gjøre det samme på fritiden. Både Buddenbrooks og Anna Karenina skal leses ferdig, og Buddenbrooks blir sannsynligvis lest først. Det får bli et høstprosjekt, for det er bare lette små bøker som får være med på ferie!

  2. Høres ut som du er omgitt av gode bøker og får lest mye forskjellig!

    Og lenge leve bokanarkisten i deg, Line! Jeg legger fra meg bøker hele tiden, noen for godt eller «file away for further reference» . Tar også ofte en bok fra bokhyllen, leser noen sider eller kapitler og setter den tilbake igjen. Det er herlig å lese litt her og der, og jeg slår gjerne et slag for all den type lesing. Å lese ferdig bøker er tross alt overvurdert🙂

    1. Bokanarkist – bra ord! Jeg leser altfor strukturert til å kunne kalle meg det, men nettopp derfor er det stor stas når jeg en sjelden gang sjokkerer meg selv med å bryte mønsteret. Jeg burde bli flinkere til å lese litt her og der i bøker før jeg begynner på dem på ordentlig; å velge bok mer etter humøret. Å avbryte bøker for godt gir meg – enn så lenge – søvnløse netter, men jeg jobber med saken🙂

  3. Selv om det er lenge siden jeg leste Anna Karenina, så er jeg helt enig i at det ikke er typisk sommerlektyre🙂 Det ser jo ut til at du har fått lest mye variert i løpet av Anna- skulkingen, og det er kjempebra, og jeg må innrømme at jeg ble veldig nysgjerrig på de to manusene…

      1. Ja, det er best det er strøkent til det storfine besøket altså Line🙂 Jeg er i flyttemodus så rot og støv virvler rundt meg, så ikke anstreng deg for mye🙂

      2. Vel, vel, du skal ikke si det. Jeg er av typen som søler på gulvet og tenker at jaja, det tørker vel. Kattene blir livredde og stryker på dør når jeg henter frem langkosten, for det er de ikke vant til. Såpass kan jeg si, men helst ikke vise frem🙂

  4. Manus i forbindelse med jobb? Fått deg ny jobb?

    Du har lest mer enn meg denne måneden. Gleder meg veldig til Chess-innlegg. Likte du den?

    Jeg har fremdeles til gode å stemme på vinneren av lesesirkelbøker 2013. Det blir spennende å se om vi klarer å lure med Krig og Fred på en eller annen måte. Satser du på å legge den til sommeren?

    1. Nevnte jeg ikke at jeg jobber som konsulent da vi møttes? Er en stund siden jeg begynte nå.

      For en opptur at jeg har lest mer enn deg denne måneden! Det har vel aldri skjedd før, og kommer neppe til å skje igjen. Jeg får nyte det så lenge det varer:-) Jeg likte Chess, og skal se om jeg får skrevet om den i sommer en gang.

      Jeg har ikke stemt på så mange vinnere selv, faktisk, kun to av dem. Men stemte ikke du på Storm i juni? Jeg legger Krig og fred til høsten, ca samme tid som Forsyte-sagaen. Da kan man begynne på sommeren, og fortsatt ha god tid til å lese utover høsten. Må bare finne noen umulige alternativer slik at den vinner, hehe. Men bøkene fra mars til og med juni er relativt korte, så lesesirkelen burde bli mindre tidkrevende å gjennomføre neste år. Da kan man spandere på seg en murstein på slutten, synes jeg.

      1. Jeg kan ikke huske at du nevnte det, men jeg husker ikke alltid så godt. Skulle likevel tro at jeg hadde klart å huske akkurat det i og med at det virker som en spennende jobb.

        Og der slo gullfisken til igjen. Joda, selvsagt stemte jeg på Storm i Juni. Mulig jeg har glemt det fordi jeg har hatt planer om å lese den fra før. Denne måneden sliter jeg med å bestemme meg. Jeg har både Thank You, Jeeves og Confederacy of Dunces i bokhyllen og har veldig lyst til å lese dem begge.

      2. Kjenner jeg meg selv rett, nevnte jeg det bare i forbifarten. Du må lære av Ingalill på bokbloggertreffet, hun snapper opp fragmenter av informasjon med lynets hastighet og så er avhøret i gang;-) Og det er en veldig spennende jobb, perfekt for meg.

        Jeg stemte på Confederacy, for det er den eneste jeg har fra før. Dessuten virker den hysterisk morsom. Men alle tre funker for min del!

  5. Jeg la også fra meg Anna, i hvert fall for en periode. Er i likhet med deg litt usikker på hvorfor – den er jo ikke tung, den er heller en av de mer lettleste klassikere jeg noensinne har møtt. Jeg kan heller ikke skylde på veske/ferie/strandliv- problemet, da det er særdeles lite av alle tre her. Jeg har likt det jeg har lest så langt veldig godt, også. Kanskje kom det bare et punkt i livet mitt hvor jeg trengte (nakne) varulver og perfekte endinger, i stedet for, vel, Anna og toget.

    Gleder meg til lese full rapport når du får lest ut hele boka.

    1. Hehe, jeg kan ikke engang skylde på nakne varulver og happy ending, som gikk rett over på enda tristere saker enn Anna og toget. Det burde forresten ha vært vurdert som alternativ norsk tittel. Anna og toget er hakket mer krisp enn forutsigbare Anna Karenina. Rart at du også måtte legge den vekk uten å skjønne hvorfor, for som regel vet man jo det. Vi får se hvordan det blir når jeg plukker den opp igjen i høst, om jeg klarer å komme videre da.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s