søkeord: ayotzintli

«I livet finst stunder av skrekk. Ein svart brønn som syg ein til seg. Brått er ein ved kanten. Kropp og tankar surra fast i ei tvangstrøye, ein kan ikkje røre seg. Surra stramt så ein ikkje får puste. Bare svart, svart og stramt. Siden går det over og ein får puste igjen. Så får ein sveve! Det hjelper med eit par armar som held rundt ein, nokon som seier: – Ikkje ver redd, det går bra! Og om ein er aleine, får ein prøve å slå armane omkring seg sjølv. Eller rope. Livet er ei framsyning som blir til medan vi lever. Kva ville du ha gjort om du hadde levd vidare? Kven ville du bli?»

Mikke er 19 år og skal starte russefeiringen når moren og stefaren reiser til Chile på ferie. Istedet slutter han å gå på skolen og svarer ikke på tekstmeldinger fra venner. Han sitter foran pc’en om nettene og leser om små havskilpadder, sårbare korallrev og ensomme øyer i Sørishavet. Mikke skal studere biologi ved NTNU til høsten.

«umuleg å sove, umuleg å vere vaken. tida i kroppen stemmer ikkje med tida der ute»

Når moren og stefaren kommer tilbake fra ferie, ligger Mikke død på soverommet. Ingen vet hvorfor han har tatt livet sitt.

Marit Kaldhol er kanskje mest kjent for barneboken Farvel Rune fra 1986, der Saras beste venn Rune drukner mens de er ute og leker. Jeg husker at jeg som barn leste boken igjen og igjen, og at jeg gråt like mye hver gang. Med Farvel Rune i bakhodet begynte jeg å lese punktromanen søkeord: ayotzintli. Jeg gråt ikke mindre denne gangen, og har vanskelig for å forestille meg at det er mulig å skrive bedre ungdomsromaner enn dette. Det er så nakent. Så hjerteskjærende trist. Og så veldig, veldig vakkert.

«har ikkje trekt frå gardina i dag. eg vakna i tre-fire-tida. ser på bilde av den blinde fisken igjen. huda er gjennomskinleg. innvollane synlege som ein flekk på innsida. eit mørkt tyngdepunkt i kroppen. kor lenge skal du halde ut der nede i den underjordiske grotta di?»

Mikke googler utrydningstruede arter, sårbare eksistenser, økosystemer som trues av menneskets ødeleggelser. Ayotzintli, små skilpadder med skall som beskytter dem mot fare. Bittesmå blinde fisker med gjennomsiktig skinn, vakre og skjøre, fisker uten hav. Mikke føler slektskap med dem. Han tenker om Sverre, gutten med Downs syndrom som Mikke er støttekontakt for, at han mangler det harde skallet som skilpadder trekker seg inn i for å beskytte seg. Kanskje gjør Mikke det også.

«Alla varelser kann inte leva överallt. Att skydda sig är att överleva.»

søkeord: ayotzintli er delt inn i tre deler: Mikkes dagbok i månedene før selvmordet. Morens minner og tanker den første tiden etterpå. Og avskjedsbrevene fra faren, stefaren, kjæresten og vennene. Romanen tematiserer egentlig ikke selvmord i konkret forstand; hvorfor noen velger å avslutte livet og hvordan de som står igjen skal leve videre. Det er en dypt introspektiv roman som unngår de sedvanlige klisjeene om et ungt menneskes død. Den forsøker ikke å belære, dømme eller konkludere. Den gjør som filmprosjektene til Mikkes far.

«Jag vil öppna rum i människan – stora tomma rum – så att dom själva ser och känner denna plötsliga längtan att fylla dom. Just som barnets impuls att springa ut på en öppen slätt, fylla ett ökenlandskap med rörelse.»

Sjangermessig er søkeord: ayotzintli definert som en ungdomsroman, men det stemmer bare delvis. Det er rett og slett en svært god roman, like relevant for voksne som for ungdom. Språket er metaforisk med rik undertekst. Mikkes synsvinkel tilhører umiskjennelig en tenåring. En moden og reflektert tenåring, riktignok, men like fullt en tenåring. Morens synsvinkel i andre del setter imidlertid Mikkes tanker i et litt annet perspektiv. Mikke står på terskelen til voksenlivet, mens moren ser tilbake på livet hun har levd så langt. Ungguttens nakne sårbarhet, morens bunnløse sorg. De befinner seg i forskjellige livsfaser. Men den voksne har ikke noe sterkere vern mot livet enn tenåringen, bare flere erfaringer. Kanskje er romanen tyngst å lese for en voksen, som i større grad kan ta innover seg hva Mikke aldri vil få oppleve.

«Dei seier du ikkje ville leve lenger. Men eg trur du ville.»

Kaldhol manøvrerer seg tilsynelatende enkelt forbi alle sosiale og overfladiske aspekter ved tematikken, og rett inn i eksistensielle spørsmål som berører sterkt, veldig sterkt. Under skilpaddeskallet.

Takk til Samlaget for leseeksemplar.

8 thoughts on “søkeord: ayotzintli”

  1. Skal innrømme at den høres sterk og nydelig ut, (omtalen like så), men også at den ikke er for meg. Så langt bort fra meg som mulig. Nesten så jeg ikke kom igjennom teksten din engang, men det er sannsynligvis fordi jeg nok engang har sett The Rose og ikke helt kommet meg etter den selvutslettende versjonen av Stay with Me Baby, der hun bokstavlig talt synger seg til døde. (det er egentlig bare en unnskyldning for jeg omtalen for så full av skilpadder og gjennomsiktige fisker at jeg sikkert hadde falt sammen uten Bette Midler også.)
    Jeg skjønner ikke at det er mulig å lese så triste bøker???

    1. Det er bare fint når en bok for en gangs skyld berører meg så sterkt følelsesmessig. Aristoteles har sikkert rett når han snakker om katarsis. Den vasket i hvert fall bort all uggenheten som hadde bygget seg opp etter to hundre sider med Anna Karenina. Og så må du huske at det ikke er meningen at du skal lese alt jeg leser:-) Og enda viktigere: Filmer med Bette Midler må man holde seg unna. Med mindre Danny deVito også er med, da er det greit.

      1. Godt tips det med Bette og deVito, (men jeg er likevel glad han holdt seg langt unna The Rose)
        Synd det går så trått med AnnaK, jeg trodde du var godt og frydefullt igang? Hva skjedde?
        Tips: BlackDaggerB – etter å ha lest ferdig nr.10 har jeg blitt utsatt for mye vampyrsæd at jeg aldri har følt meg mer energisk – leselysten, som var dalende og surmulende, er igjen på topp!

      2. Jeg VAR godt og frydefullt i gang, og det gikk ikke spesielt trått. Men noe skjedde, og dette noe skal jeg prøve å si noe om i innlegget idag (neida, jeg er ikke gravid).

        Jeg vurderer å ta med Rhage på feire, selv om den er altfor lang i forhold til min midlertidige tohundresidersregel. Hvis sommeren skal gå med til 1001-listekryssing og Skandinavisk Misantropi 2 og 3, må jeg balansere det med noe skikkelig trashy.

  2. Ei som jeg kjenner jobber i barnehage og hun fortalte om boka Farvel Rune. Selv om det er ei billedbok vil jeg lese den:). Denne boka har jeg også lyst å lese.

  3. Takk for fin og følsom omtale. Du formidler sårhet, sorg og meningsløshet gjennom velvalgte ord og sitater. Jeg ser fram til å lese boka, sjøl om den er trist.

    1. Tusen takk, så hyggelig at du likte! Jeg syntes det var sjeldent vanskelig å skulle formidle hva jeg tenkte og ikke minst følte da jeg leste den. Jeg håper du også skriver om boken etter hvert.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s