Grisefesten

Den svenske kriminologen Leif GW Persson debuterte som forfatter med kriminalromanen Grisefesten i 1978. Etter tre utgivelser på rappen ble det stille i 20 år, før Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde ble utgitt i 2002 og Persson fortsatte å skrive kriminalromaner på løpende bånd. I år kom Grisefesten i ny norsk oversettelse av Henning Kolstad. Her blir leseren for første gang introdusert for politietterforskerne Lars Martin Johansson og Bo Jarnebring i Stockholm-politiet, en duo som også dukker opp i flere senere Persson-utgivelser.

Johansson og Jarnebring jobber som spanere med oppgave å kartlegge usedeligheten i Stockholm – prostituerte, halliker og horekunder. Når de oppdager litt for mange horekunder «med artium eller mer», det vil si innflytelsesrike og pengesterke stockholmere, blir de istedet overført til et postran hvor de forhåpentligvis ikke vil komme i fare for å skade noens renommé. Den gang ei. Perssons Stockholm anno 1978 er en by hvor det i aller høyeste grad gjøres forskjell på Jørgen Hattemaker og kong Salomo, og hvor sistnevnte kan ture frem mer eller mindre som de vil, ustraffet. Dette oppdager Johansson og Jarnebring etter hvert som de etterforsker postranet, en trafikkulykke hvor en mann blir drept, og et likfunn på en av byens kirkegårder.

Grisefesten er «en roman om en forbrytelse» vel så mye som en typisk politikrim, og den skal visstnok ha slått ned som en bombe da den ble utgitt i et Sverige som neppe var så veldig annerledes enn Perssons lite kledelige beskrivelse. Den er ingen spennende whodunnit-krim, men derimot en slags krimsatire over tingenes skjeve tilstand. Persson er riktig mann for oppgaven, og han skriver drivende godt. Han nærmest slentrer seg gjennom historien med stor selvtillit og en munter sarkasme som både underholder og kritiserer, og sper på med statistikker og ulike fakta om politiarbeid som plasserer plottet i en større sammenheng. Et gjennomgående tema er hvordan politiarbeidet organiseres ikke for å bekjempe kriminaliteten, men for å gi inntrykk av at den bekjempes. Istedenfor å etterforske de som trekker i trådene og tjener fett på kriminaliteten, er det småkriminelle tapere nederst på rangstigen som får unngjelde i et meningsløst spill for galleriet. Om razziaer mot ulovlige sprit-, sex- og gamblingklubber:

«Dette var en meget populær virksomhet, ikke minst blant politiet: For det første var det spennende – som en slags mindre krig hvor en var helt sikker på hvordan det ville ende – og for det andre var det så enkelt. Bare å gå rett på. Hvorvidt det var effektivt var mer tvilsomt. Virksomheten hadde begynt på siste del av sekstitallet, og siden hadde den pågått kontinuerlig, hele tiden mot de samme stedene. Det fantes enkelte klubber hvor politiet hadde holdt razzia over tretti ganger i årenes løp. Av og til flere ganger i samme uke. […] Det viktigste formålet med virksomheten var antakelig terapeutisk. En slags primalterapi for politifolk: De fikk treffe kollegene under litt uvanlige og morsomme omstendigheter. Og så fikk de som regel positiv omtale i avisene, med bilder og det hele. Johansson hadde lest de dramatiske reportasjene om klubbrazziaer og klubbkriger, om trukne pistoler og gangstere som flyktet over hustakene. Han skjønte at han måtte leve et farlig liv i sin kamp mot kriminaliteten. Han var glad for at han ikke hadde reporternes rike fantasi. Da ville han ikke våget å gå på jobb.»

Perssons forteller henvender seg stadig til leseren og gjør oppmerksom på at dette er en røverhistorie (høyst sannsynlig en sannhet med sterke modifikasjoner), og kommenterer freidig karakterene, handlingen og egne fortellertekniske valg. Det gjør Grisefesten til en fornøyelig roman man godt kan lese selv om krim ikke er favorittsjangeren. Likevel er den nok mer underholdende enn politisk interessant i 2012. Ikke fordi korrupsjon og slett politiarbeid er blitt utryddet etter 1978, men fordi kriminaliteten tross alt ser en smule annerledes ut i den digitale tidsalder enn den gjorde i skrivemaskinens glansdager. Noe jeg går ut fra at Persson har skrevet utførlig om i sine nyere kriminalromaner. Det finner jeg ut av etter hvert, for jeg kommer helt klart til å lese mer av Leif GW Persson.

Takk til Schibsted forlag for leseeksemplar.

10 thoughts on “Grisefesten”

  1. Nå trodde jeg du skulle gi oss et innblikk i ditt privatliv… Akk.

    Ante ikke at GW hadde holdt på så lenge, kjære vene han har skrevet like lenge (og lenger) som jeg har levd. – På tide å lese hans bøker, og en krimsatire fra gamledar er vel intet dumt sted å begynne!

    1. Hehe, bra tips. Jeg skal huske det neste gang jeg har noe å bekjenne. Tidskoloritten glemte jeg å nevne i innlegget, men slutten av syttitallsstilen bidrar sterkt til bokens sjarm. Førsteboka er dessuten mye kortere enn resten av bøkene hans, så der har du enda en grunn til å begynne med eneren (for ikke å nevne tvangskronologisme).

  2. Johansen og Jarnebring ja, de er i aller høyeste grad til stede i mi Persson bok også. Johansen er vel den eneste duganes politimannnen i hele boka, EKTE POLITIMANN kaller de det, og han har rukket å bli gjennomkynisk og livstrett på de 20 årene som har gått mellom bøkene. Høres ut som Grisefesten er den Perssonboka jeg burde startet med, både kortere, strammere og forhåpentligvis også med mindre persongalleri.
    Bare jeg tenker på alle politiskurkene i Sommerens Lengel må jeg ty til nesespray.

    (idag har jeg forresten lært at man kan bli avhengig av nesespray???)

    1. Vel, Johansson er letargisk allerede i Grisefesten, så jeg er ikke overrasket over at han er blitt gjennomkynisk i tillegg. Merkelig nok får jeg bare enda mer lyst til å kaste meg over Sommerens lengsel jo mer du sier om den, selv om du er ambivalent. Dette var tydeligvis krim etter mitt hjerte. Kanskje du kan lese Grisefesten før du går i gang med En annen tid…? Den er forresten kortere enn Sommeren, den også. Fatt mot!

      Størrelsen på persongalleriet i Grisefesten tenkte jeg ærlig talt ikke over. Når jeg for en gangs skyld kunne lese krim med hovedfokus på hvordan boken var skrevet, brydde jeg meg ikke så mye om oversikten. Så ingen kommentar til den. Og ja, jeg kjenner opptil flere nesespray-avhengige, så pass deg.

  3. Hm, nå ble jeg nysgjerrig. Jeg gav bort de tre første romanene i julegave, kikket litt på de selv, men var usikker. Men det virker som noen greie bøker å lese, om man har behov for en krimserie.

    1. Den julegavelista di skulle jeg gjerne stått på. Jeg har vært veldig usikker på Persson selv, og har aldri klart å danne meg et inntrykk av hvordan bøkene hans er ut fra det jeg har hørt og lest. Men nå er jeg frelst og gleder meg til neste bok i serien.

      Forresten: Når du sier de tre første romanene, mener du de tre første fra 70-tallet eller trilogien fra 2000-tallet? (Hvis de eldste fortsatt er å få tak i, vil jeg gjerne lese dem først.)

      1. Jeg tror det var de aller eldste. Jeg kjøpte de på svensk i Sverige, men svenske bøker får man jo kjøpt på nettet billig nå og jeg sjekket og jeg husker jeg tenkte at hmmm, disse er jo på alder med meg. Jeg trodde denne også var den eldste, men det er kanskje bare en som er oversatt til norsk?

      2. Ah, svensk. Det tenkte jeg ikke på. Jeg leser ikke svensk, dessverre, så jeg får håpe at Schibsted fortsetter mens de er i gang og oversetter de to siste også. Grisefesten er den eldste av dem, og så kom en i 1979 og en i 1982. På wikipedia ser det ut til at den fra 1982 aldri ble oversatt til norsk. Litt rart egentlig, for den vant pris for årets beste svenske krimroman i 1982.

  4. Har faktisk ikke lest noe av denne forfatteren (som jeg husker). Enda jeg liker krim, det må jeg gjøre noe med:) Flott innlegg:) Ha en god kveld:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s