Drep for en god sak

I Birger Baugs tredje kriminalroman om Halvor Heming, Død sjel, blir Norges mest eksklusive klesbutikker arena for blodige drap. Ingen påtar seg ansvaret for aksjonene, og politiet sliter med å komme til bunns i hva som ligger bak. At de finner ut hvem som utfører selve aksjonene, fører dem ikke noe nærmere verken bakmenn eller formål. Halvor Heming har egentlig tatt ett års permisjon fra stillingen som etterforskningsleder ved Oslopolitiet for å bo på Vega sammen med kona og de tre ungene. Når han blir beordret tilbake til Oslo for å lede etterforskningen av butikkdrapene, vikler han seg samtidig inn i problemer på privatfronten som kan snu livet hans på hodet. Parallelt med etterforskningen og de private forviklingene følger vi hjernevaskingen av unge, svenske Sofi Bornebusch.

Birger Baugs kriminalromaner er forankret i et sosialt og samfunnsmessig engasjement. I de to første bøkene Straff og Paradis tapt var det henholdsvis mobbing og rusmisbruk som var tematikken, og i Død sjel følger han opp med klimaendringer som følge av de rike landenes overforbruk. Tematikken danner ikke bare utgangspunkt for plottet slik det gjerne gjør i kriminalromaner; motivasjonen bak forbrytelsene kan knyttes opp mot etiske problemstillinger og perspektiver man kan sympatisere med selv om aktørene trekker det altfor langt. Baug tilfører en ekstra dimensjon til denne tematikken gjennom bruken av romantitler som refererer til verk med beslektede temaer fra litteraturhistorien: Dostojevskijs Forbrytelse og straff, Miltons Paradis tapt og Gogols Døde sjeler.

Død sjel er det som sagt klimaendringer og overforbruk det handler om. Vi har en økonomisk verdensorden som er basert på å skape kunstige behov hos mennesker, slik at vi måler lykke og suksess gjennom en ond sirkel av forbruk som verken er bærekraftig eller særlig oppbyggelig. Her settes forbrukskulturen opp mot miljøaksjoner på en måte som hever skyldsspørsmålet langt over den sedvanlige forbryter/offer-konstellasjonen.

«Hvem er det som er mest hjernevasket: en som dreper noen få i dag for å redde millioner i morgen, eller en som tror hun er nødt til å ha 48 par designersko i skapet?»

Tematikken utforskes på en interessant måte, og jeg liker spesielt godt at den ikke ledsages av den sedvanlige kynismen man ofte finner når all verdens onder skal under lupen i spenningssjangeren. Det maner til en sterkere innlevelse i de aktuelle problemstillingene enn dersom krimforfatteren mesker seg i elendigheten og tilsynelatende bare ønsker å gni leserens ansikt i det faktum at slaget allerede er tapt.

Samtidig er dette god, gammeldags spenningskrim med høy intensitet fra begynnelse til slutt. Baug er god på å skape driv i handlingen, og det er vel så spennende å følge privatlivet til Halvor og kollegene Kristine og Hans Petter som selve kriminalplottet. Halvor Heming er en etterforsker jeg har stor sans for. På den ene siden er han en handlekraftig og dyktig politimann. På den andre siden er han en moderne mann som nekter å prioritere jobben fremfor familien. De er i det hele tatt svært familieorienterte, disse etterforskerne til Baug, noe det handler ekstra mye om i Død sjel.

Jeg kunne imidlertid ha ønsket meg at Baug roet ned tempoet i de delene hvor han fokuserer på privatlivets ufred, og forbeholdt de hyppige vekslingene mellom perspektiver til de mer actionfylte delene av romanen. Spesielt siden privatlivene skildres med samme engasjement som krimplottet, og absolutt ikke har funksjon som rent fyllstoff. Jeg kunne gjerne tenkt meg å synke mer ned i denne delen av handlingen før jeg måtte haste videre. Dette lyktes han svært godt med i Paradis tapt, med resultat at boken var nesten helt umulig å legge fra seg. I Død sjel er tempoet derimot så høyt gjennom de bortimot fem hundre sidene at det til tider nesten blir for mye av det gode. For å hente begreper fra musikkens verden, er det ikke dumt å kombinere allegro med adagio. Likevel skal jeg ikke klage for mye over en spenningskurve som er så høy at den får de fleste andre kriminalromaner til å fremstå som seige, trauste og baktunge.

Da jeg hadde lest Paradis tapt i fjor, uttrykte jeg et håp om at Baug ville skru opp ambisjonsnivået noen hakk med neste bok. Det har han gjort, med stort hell. For fjerde bok om Halvor Heming håper jeg at Baug stoler mer på at kvaliteten ved stoffet er spenningsskapende i seg selv, for det er det. Død sjel hører til blant de sjeldne kriminalromanene som kombinerer interessant tematikk, eksplosiv spenning og et underliggende engasjement for mennesker. Det gikk tre år mellom utgivelsen av Paradis tapt og Død sjel. Jeg håper at ventetiden ikke blir like lang før neste bok om Halvor Heming er klar.

Takk til Aschehoug forlag for leseeksemplar.

12 thoughts on “Drep for en god sak”

  1. Flott anmeldelse:) Boken er allerede på må leses en dag listen min:) Liker jo godt krim, så det høres ut som min type bok, skal også lese de to foregående bøkene:) Ha en flott dag:)

  2. Du hadde plassert han på leselista mi for lenge siden og befester hans plass med dette.
    Likevel skulle jeg ønske meg at han krympet bøkene med et 100-200sider. Jeg kjenner meg selv godt
    nok til å vite at lengre bøker i all hemmelighet skyves bakoveri køa.

    1. Ingen fare; førsteboka er på 250 sider, andreboka på 330. Til og meg JEG leste dem med lynets hastighet. Når du kommer til tredjeboka er du allerede i siget og leser den også fort. Meeen når jeg tar mine egne svimlende bokstabler i nærmere øyesyn, hører jeg hva du sier.

  3. Nå har jeg hørt så mye positivt om Birger Baug at han har flyttet inn på skal lese listen min og🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s