Vårens ti på topp

Til tross for at jeg er veldig glad i lister, og spesielt lister over bøker, pleier jeg vanligvis ikke å lage lister over hvilke bøker jeg skal lese i nærmeste fremtid. Jeg har altfor mye spennende å velge mellom i mitt private bibliotek, og hvilke bøker jeg har mest lyst til å lese endrer seg så fort at slike lister blir ferskvare og utdatert så fort jeg har laget dem. Men de siste ukene er det noen bøker som har utmerket seg, som jeg stadig vender tilbake til i tankene mens jeg forsøker å konsentrere meg fullt og helt om boken jeg leser nå. Jeg får ikke ro i sjelen før jeg har laget en oversikt, og har lovet meg selv dypt og hellig at jeg skal finne tid. Veldig snart. Vårens høydepunkter. Listen er ikke i prioritert rekkefølge.

1. Birger Baug – Død sjel

Ok, litt prioritering likevel. Denne står absolutt høyest på listen, og jeg gratulerer meg selv med tålmodigheten jeg har vist ved å velge å lese ferdig andre bøker før jeg begynner å lese Død sjel. Ikke fordi jeg er så disiplinert, men fordi jeg ikke vil ødelegge leseropplevelsen med dårlig samvittighet over lesesirkelbøker som blir nedprioritert – igjen. Etter Baugs to første krimromaner deler han nå førsteplassen over mine norske krimfavoritter sammen med Jo Nesbø. Tykkelsen på boken lover meget godt. Baug er nemlig en krimforfatter som behersker spenningskurve og struktur der andre krimforfattere snubler og faller, og ut fra tykkelsen på boken å dømme har han nå tatt konsekvensene av dette og hevet ambisjonsnivået. Jeg gleder meg!

2. Julian Barnes – Fornemmelsen for slutten 

Tidligere i år etterlyste Cappelen Damm bloggere som kunne tenke seg å blogge om bøker, nærmere bestemt oversatt litteratur. Etter en kikk på listen deres fant jeg fort ut at det kunne jeg godt tenke meg. Den første boken jeg fikk var Nobelprisvinner J. M. G. Le Clézios Sultens refreng. Den sparer jeg til jeg har tenkt ut hva mitt fremtidige Nobelprosjekt skal gå ut på, og hvilken ende jeg skal begynne i. Forrige uke fikk jeg en bok jeg har vært svært fristet til å lese helt siden Labbens Booker-samlesing i høst, nemlig Bookerprisvinneren selv, Julian Barnes. Labben skrev så overbevisende om boken at jeg har hatt den i bakhodet siden, og nå skal den endelig leses. Hvis de første to bøkene jeg har mottatt er representative for hvilke bøker jeg får i fremtiden, blir dette en stor suksess.

3. Philippe Claudel – Brodecks rapport

Enda en bok jeg leste om første gang hos Labben, og som jeg etterpå har sett anbefalt hos Aroundbooks og Clementine også. Tre bloggere som leser veldig mange bøker jeg er interessert i, og som jeg derfor mer enn gjerne følger anbefalingene til. Ny Claudel-bok kommer i norsk oversettelse i løpet av våren, og jeg håper at jeg rekker denne først.

4. Aina Basso – Inn i elden

Jeg ble interessert i Bassos bøker da hun i fjor skrev en artikkel om historiske romaner for Tidsskriftet Biblioteket. Basso diskuterte hva som kan være grunnen til at historiske romaner har lavere status enn andre romaner, noe jeg i så fall ikke forstår. Jeg kan gjerne tenke meg å lese flere norske historiske romaner, og har tenkt å starte med forfatteren som ga meg ideen – Basso selv. Hun utga sin tredje roman og andre ungdomsroman for kort tid siden, og det jeg har lest om den så langt virker veldig lovende.

5. Leif G. W. Persson – Grisefesten

Jeg har store krimabstinenser for tiden etter å ha nedprioritert krim altfor lenge. I tillegg til å ha lest altfor lite krim de siste årene har jeg dessuten lest altfor lite svensk krim, og det savner jeg. Det siste svenske jeg leste var Camilla Läckberg for to år siden, og den var ikke engang spesielt god. Nå blir det andre boller, og Persson er første krimforfatter ut etter Birger Baug.

6. Stieg Larsson – Jenta som lekte med ilden

Larsson er svenske nummer to. Jeg har inntrykk av at jeg var en av få krimelskere som ikke falt for Menn som hater kvinner, men derimot syntes den var noe langtekkelig og derfor lite engasjerende. Dermed har de to siste bøkene i Millennium-trilogien aldri fristet. Men etter at jeg så de to siste delene av tv-serien forrige fredag, kom jeg på bedre tanker. Tv-serien klarte å fange alt det jeg likte ved historien, og utelot det jeg slet med. Og da kom inspirasjonen til å begynne på andre bok, så fort jeg får tid.

7. Agatha Christie – Snikende død

Som sagt, jeg har krimabstinenser. Det inkluderer også utfyllende dagdrømmer om fråtsing i krimromaner. Påsken nærmer seg dessuten med stormskritt, og det er høytiden da forholdsvis store mengder av bevisstheten min skal rettes mot min største krimhelt, Hercule Poirot.

8. S. J. Watson – Before I Go to Sleep

En krimroman jeg ikke hadde hørt om før jeg fikk den i premie av Bokelskerinnen i hennes debutantutfordring i fjor. Kanskje ikke så rart, i og med at boken fortsatt er ganske ny. Min mor – som er en meget erfaren krimleser – leste denne da hun var på besøk i oktober. Hun ble oppslukt etter noen få sider, og la den ikke fra seg igjen før den var lest ferdig. Det høres ut som en krimroman etter mitt hjerte.

9. Dennis Lehane – De gales øy

Fra krimroman til spenningsroman. Jeg så filmversjonen Shutter Island før jul, og ble fascinert av både historien og de narrative grepene. Nå som jeg kjenner slutten, vil jeg underveis i lesingen kunne fokusere mer på hvordan Lehane forteller historien og lurer leseren. Akkurat det en passe nerdete litteraturviter synes er gøy.

10. Susan Hill – The Woman in Black

Fra krim via spenning til grøsser/skrekkroman. Spøkelser og grusomme hemmeligheter, ensomme advokater og dødsbo. Jeg har utsatt denne fra julegave i mørkredde desember til nettene blir lysere. Nå er de snart lyse nok.

Det var listen over bøkene jeg vil få lest så fort som mulig. Hvis jeg klarer halvparten før sommeren, skal jeg si meg godt fornøyd. Men det spørs hvor mange som lar seg kombinere med Anna Karenina, som er lesesirkelbok i juni og som jeg snart må begynne på for å komme i mål. Men, men. Den tid, den sorg.

Hvilke bøker gleder du deg mest til å lese? Noen innspill på hva jeg bør lese først?