Anna Karenina og Charles Dickens

Det er ikke alltid lett å finne kulturarrangementer som frister selv om man bor i hovedstaden. Men forrige uke fant jeg to på Litteraturhuset, og da var det bare å la bøkene ligge og trosse sprengkulden. Det var fullt hus på begge arrangementene, noe som tyder på at interessen for klassikerne fortsatt lever i beste velgående. Det handlet nemlig om Tolstojs Anna Karenina og Charles Dickens.

Anna Karenina: Tåler kjærligheten utroskap?

På torsdag arrangerte Riksteatret en debatt i forbindelse med sin kommende oppsetning av Tolstojs Anna Karenina. De tre hovedrolleinnehaverne Gørild Mauseth (Anna Karenina), Per Kjerstad (Vronskij) og Håkon Ramstad (Karenin) spilte to scener fra stykket, og deltok deretter i debatten med regissør Morten Borgersen, psykolog Frode Thuen og forfatter Vigdis Hjorth. Debatten ble ledet av journalist Fredrik Wandrup.

Anna Karenina dannet utgangspunktet for debatten – kjærlighetsforholdet mellom Anna og Vronskij, og Annas utroskap mot ektemannen Karenin – men diskusjonen var mer generell. Spørsmålet var: Tåler kjærligheten utroskap? Min ledsager for anledningen påpekte etterpå at de fleste debatter om utroskap er sterkt konvensjonelt ladet uten å gå særlig i dybden, og har en mer eller mindre moraliserende undertone. Kanskje skyldes dette at – som regissør Borgersen poengterte i debatten – begrepet ‘utroskap’ faktisk rommer svært mange forskjellige situasjoner som ikke uten videre kan sammenstilles. I så fall vil det være vanskelig å diskutere utroskap i generelle vendinger, spesielt fordi det forutsetter en like forenklende tanke om hva kjærlighet er, og hvorvidt man finner den i eller utenfor forholdet man er i.

Jeg tror at vi i stor grad fortsatt sitter fast i en gammeldags (og noe romantiserende) forestilling om at ekteskap/forpliktende forhold er det samme som et kjærlighetsforhold, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle. Det kan være så ymse hvorfor folk ender opp i et forhold, selv om man selvfølgelig foretrekker å kalle det kjærlighet. Mennesker som lever i kjærlighetsfylte forhold og aldri ville vurdert utroskap, er neppe en fruktbar rettesnor for hvordan alle kan leve. Vigdis Hjorth var for øvrig innom en spennende tanke da hun sammenliknet den forelskede med forfatterens virke. Den forelskede dikter opp forestillinger om sin kjære på samme måte som forfatteren skaper sitt verk. I mange tilfeller er virkeligheten en helt annen. I mange tilfeller blir virkeligheten en annen, fordi folk forandrer seg, og kanskje ikke i samme retning.

Uansett stusset jeg litt på at det ble vel mye fokus på om forholdet man er i kan overleve utroskap, når det jo (ref Anna og Vronskij) noen ganger er slik at kjærlighet er nettopp det man finner utenfor forholdet. At ikke alle forhold er liv laga, og at det for mange er utroskap som blir måten man enten oppdager det på, eller er det som skal til for at en av partene klarer å bryte ut av et kjærlighetsløst forhold. Det åpner jo i så fall for andre interessante spørsmål, nemlig hva det har å si for den nye kjærligheten at man innledet forholdet i smug? Kan man stole på at den som var utro ikke kommer til å gjøre det igjen? Kan man vite at det virkelig er kjærlighet og ikke bare en kjærkommen forandring? Eller at man forventer at kjærlighet skal være en evig forelskelse?

Frode Thuen hadde for øvrig kveldens morsomste poeng da han beskrev forskjellen mellom menn og kvinners måte å være utro på. Mens kvinner ofte innleder forhold til menn som gir dem mer oppmerksomhet enn partneren, er menn oftest utro med kvinner de treffer tilfeldig på fest, og som Thuen sa «ikke har hjerte til å si nei til». Haha, det er jo også en måte å si det på. Det fikk meg til å tenke på opptil flere av Erlend Loes viljeløse karakterer, og jeg håper for menns skyld at det bare er en tafatt unnskyldning.

Det jeg fikk ut av arrangementet var først og fremst en sterk lyst til å lese Anna Karenina. Det passer jo utmerket, i og med at den er lesesirkelbok i juni. Jeg har også veldig lyst til å se oppsetningen på teater. Riksteatrets forestilling blir kanskje vanskelig å få med seg i og med at de stort sett spiller alle andre steder enn i Oslo. Men Nationaltheatret setter opp en annen versjon i vår med premiere 25. februar, og den burde være mulig å få med seg.

Avslutningsvis og helt avsporende lurer jeg på hvorfor skuespillere tilknyttet teateret fremdeles, i 2012, må snakke enten riksmål eller nynorsk på scenen? Hos de store institusjonsteatrene, vel å merke. Gørild Mauseth er fra Finnmark og Per Kjerstad fra Nordland. Er det ikke mer naturlig at skuespillerne snakker sin egen dialekt med mindre stykket krever at de snakker på en bestemt måte? På meg virker dette unødvendig gammeldags og kunstig, og slett ikke uten språkpolitisk betydning. I 2012 må det da være mulig å spille Anna Karenina med finnmarksdialekt, eller hur?

Charles Dickens

På lørdag dro jeg og Ingalill for å høre litteraturprofessor Tore Rem snakke om Charles Dickens i Litteraturhusets lørdagsforedrag. Jeg hadde Rem som foreleser i et kurs om viktoriansk litteratur på universitetet og vet at han har rykte for å være en svært spennende foredragsholder med god grunn. Spesielt når han snakker om Dickens, som han i sin tid skrev doktorgradsavhandling om. Han var tydeligvis forberedt på å holde et mye lengre foredrag enn det var tid til, og Ingalill og jeg var skjønt enige om at det for vår del gjerne kunne vært dobbelt så langt.

Foredragets hovedfokus var spørsmålene om hva det er som gjør Dickens så spesiell, hva det betyr at noe er ‘dickensk’, og hvorfor vi fortsatt leser Dickens to hundre år etter forfatterens død. Rem påpekte at Dickens i likhet med Shakespeare og Jane Austen er en forfatter som er populær blant både vanlige lesere og akademikere, fordi bøkene hans er komplekse samtidig som de fenger og underholder. Ifølge Rem kjenner nordmenn Dickens først og fremst i forkortet barnebokformat og gjennom tv-serier, og at han har et ufortjent rykte som traurig realist. De som har lest noen av Dickens romaner, vil nok si seg enig i at traurig realisme ikke er det som kjennetegner bøkene hans. Tvert imot, poengterte Rem, intensiverer Dickens virkeligheten og heller mer mot magisk realisme. For mange kan det dessuten være artig å vite at Dickens’ romaner, som i dag regnes som en selvfølgelig del av verdenslitteraturens klassikere, på 1800-tallet ble regnet som populærlitteratur, og poeten William Wordsworth var en av dem som uttrykte bekymring over at datidens studenter brukte mer tid på å lese Dickens enn på å lese klassikerne.

De romanene som ble trukket frem for anledningen er de som viser variasjonen i forfatterskapet hans: Fra den humoristiske debutromanen The Pickwick Papers, hvor hovedpersonene og plottet har mye til felles med Cervantes’ Don Quijote, og i likhet med forgjengeren tematiserer det gode mennesket, til den mer eksperimentelle romanen Bleak House, hvor Dickens ifølge Rem foregriper modernismen, samtidig som han kritiserer datidens rettssystem. Det begge romanene har til felles, er Dickens’ unike og detaljerte skisser fra datidens London, som går igjen i alle romanene hans. Ikke minst er språket hans fantastisk, noe Rem understreket ved å lese alle utdrag på engelsk.

Rem snakket mye om Dickens’ barneskikkelser, og hans evne til å se verden fra barnets perspektiv. Barneskikkelsene knyttes til forfatterens egne erfaringer fra barndommen, da faren havnet i gjeldsfengsel og Dickens måtte arbeide på en fabrikk. Dickens klarte å holde ydmykelsen fra barndommen skjult gjennom hele sin levetid, men han behandlet ofte tematikken i romanene sine. Scenen fra Great Expectations hvor Pip får kjeft av søsteren og Mr Pumblechook fordi han er så ulydig og utakknemlig, ble trukket frem som et eksempel på voksenverdenens aggresjon mot barn, og det forlatte og sårbare barnet. David Copperfield regnes som den mest selvbiografiske av bøkene.

Dickens er blitt kritisert fordi karakterene hans (og dermed også romanene) mangler psykologisk dybde. Rem poengterte imidlertid at Dickens ved å se så mange skikkelser fra utsiden, sier noe vesentlig om livet og storbyen; bruddstykkene, øyeblikkene, samtalene man får med seg i forbifarten. Og skikkelsene han skapte (totalt er det 13000 av dem!) er uforglemmelige og fascinerende selv om de ofte mangler psykologisk dybde. Kombinasjonen av romanenes mangfold, mylder av karakterer, perspektiver på London, og enorme innflytelse på ettertidens kultur, gjør at Dickens’ forfatterskap karakteriseres som kulturtekster, siden de er mye større enn romanene han først utga.

Tore Rem hadde for øvrig et par (for meg) svært gode nyheter. Bleak House utgis i år i ny norsk oversettelse av Aschehoug, noe han fortalte sist jeg snakket med ham. Men jeg visste ikke hvem oversetteren var, og hadde i mitt stille sinn krysset fingrene for at det var Ragnhild Eikli som hadde fått det ærefulle oppdrag. Og det er det. Jeg leser for øyeblikket Eiklis oversettelse av Store forventninger, og gleder meg stort til å lese hennes oversettelse av Bleak House senere i år. Den andre gode nyheten er at en ny filmatisering av Great Expectations er i produksjon og kommer senere i år. Flere av oss etterlyste en ny filmversjon av boken i forbindelse med lesesirkelen forrige søndag, så nå er det med andre ord bare å glede seg til premieren.

Tore Rem skrev en artikkel om publiseringsformen Dickens var med på å gjøre populær, nemlig serieformatet, i Tidsskriftet Biblioteket nr 4/2010. Han snakket ikke så mye om det på lørdag, men artikkelen anbefales for de som er interessert. Rem har også skrevet om Dickens i boka Dickens, Melodrama and the Parodic Imagination (2002). Hvis jeg ikke husker feil, er den basert på avhandlingen hans. I morgen er Tore Rem tilbake på Litteraturhuset for å snakke med tre norske forfattere som alle har et forhold til Charles Dickens: Tove Nilsen, Ole Robert Sunde og Ragnar Hovland. Mer informasjon om arrangementet finner du her.

Men i dag er selve dagen da årets Dickens-jubileum starter, og det er to hundre år siden denne fantastiske forfatteren ble født. Gratulerer med dagen!

16 thoughts on “Anna Karenina og Charles Dickens”

  1. Tusen takk for at du tok deg tid til å refererer fra foredraget om Dickens. Da lærte jeg litt selv om jeg ikke hadde anledning til å være til stede. Bleak House må definitivt kjøpes når boken kommer ut på norsk🙂 Jeg har miniserien på dvd, og da skal jeg se den etter boken er lest.

    1. Jeg håper at jeg fikk med meg de aller viktigste poengene, i alle fall. Miniserien så jeg da den gikk på tv i sin tid, og den var helt fantastisk. Gled deg! Planen er å lese Pickwick-klubben før Bleak House kommer ut på norsk, slik at jeg får noenlunde riktig rekkefølge på dem. Tvangskronologisme, osv.

  2. Yay, akkurat som jeg skulle sagt det selv – og siden jeg passet nøye på og bare notere når du noterte, er jeg sikker på at det står akkurat det samme på blokka mi som di. Så da er det bare å slappe av å ta kulturkjerringposten senere i uka – eller måneden.

    Glimrende oppsummering – også av utroskapen. Å lese dine kulturekskapader er som å være der selv. Det er nesten listekryss.

    1. Haha! Og siden jeg noterte veldig samvittighetsfullt er jeg sikker på at jeg skrev akkurat det Rem sa – verken mer eller mindre. Trenger du ha egen kulturkjerringpost da? Hvorfor ikke oppsummere sammen med resten av måneden? Du kan få ansvar for å oppsummere den sosiale biten, siden jeg ikke rakk å skrive noe om sterk mat, ølsalg og sladder før klokken slo midnatt og innlegget måtte publiseres for å regnes som bursdagsinnlegg.

      Takk for det, og rart du sier det, for: jeg rakk å konkludere for meg selv før jeg sovnet at jeg er elendig på kulturjournalistikk – altfor opptatt av mine egne tanker til å skrive om det andre har sagt. Tok det igjen med Rem, da (men det er fordi jeg er hjertens enig og teller derfor ikke helt).

  3. Jeg så reklame for oppsetningen av Anna Karenina på vei til jobb i dag. Jeg har sett en versjon tidligere, ca ti år siden og på Det norsket teatret. Romanen gjorde veldgi sterkt inntrykk på meg da jeg leste den på videregående og diskusjonen som du gjengir her viser hvor stort verk dette egentlig er når den i dag kan sette i gang slike diskusjoner.

    Ah, Dickens! Jeg gleder meg over at det skrives og diskuteres om Dickens overalt. Og nå har jeg jammen meg overtalt mamma til å lete rundt i alle kassene mine hjemme for å finne Dickens samlede verker så jeg også kan lese.

    Takk for gode referat, som alltid er det du skriver interessant å lese.

    1. Takk for det, Karin! Nå lurer jeg på (fortsatt i parantes) hvordan Anna Karenina hørtes ut på nynorsk. Selv om deler av problemstillingen idag er utdatert på grunn av endringer i samfunnet, tror jeg de indre dilemmaene fortsatt er like aktuelle. Konflikten mellom plikt og lykke, for eksempel, og kjærlighet til barna sine vs romantisk kjærlighet. Jeg er i det hele tatt spent på å lese boken nå, og håper at jeg for en gangs skyld klarer å begynne tidsnok.

      Gleder meg til du får Dickens’ samlede på plass, slik at det blir enda flere Dickens-lesere i blogglandia! Jeg rekker forhåpentligvis (bare) tre av bøkene hans i år, men fortsetter i samme tempo neste år. I mellomtiden fryder jeg meg over alle innlegg som viser at jeg har mye godt i vente.

  4. For et flott referat, Line!

    Dickens er en stor forfatter som jeg dessverre enda ikke har stiftet bekjentskap med. I det hele tatt har jeg lest få klassikere, unntaket er vel Jane Austen. Det var med stor interesse jeg nå leste innlegget om foredraget, det var lærerrikt og ga meg enda større lyst til å forsøke meg på Dickens forfatterskap. Hvilken av bøkene kan anbefales til en nybegynner? I morgen skal jeg på biblioteket, så da passer det ypperlig å plukke med seg en roman av Dickens.

  5. Tusen takk, Mari! I år tror (og håper jeg) det er mange som benytter anledningen til å lese Dickens, og jeg regner med at både biblioteker og bokhandlere kommer til å gjøre bøkene hans synlige. Jeg liker dem godt, de er både fargerike og underholdende. For en nybegynner tipper jeg at David Copperfield er et bra sted å starte. Jeg har ikke lest boken selv, men har aldri hørt annet enn positive ord om den. Labben skrev om Nicholas Nickleby for ikke lenge siden, og hun beskrev den som vanskelig å legge fra seg. I et annet innlegg skrev hun at man ikke kan bedømme Dickens bare ved å lese en av bøkene, og det er min erfaring også. Så hvis du ikke liker den første, er det bare å prøve en annen! Gleder meg til å høre hva du synes.

    Anna Karenina virker ikke som lystig lesning, så jeg stålsetter meg til en skikkelig tragedie. En ting er bøker med ulykkelig slutt. Men når man har lest nesten tusen sider om en karakter, gjør det ekstra inntrykk når alt ender tragisk.

  6. Supert innlegg og veldig interessant å lese referat fra foredraget om Dickens! Tenk at Wordsworth sa det, skal si tidene forandrer seg!

    Ville også si meg enig med Karin, jeg også leste Anna Karenina på videregående, og opplevde all den herlige pasjonen og intensiteten. Ti år senere leste jeg den igjen og forstod da mye mer av skaden de påførte andre, moralen, egoismen osv, som jeg tidligere ikke hadde opplevd så sterkt. Kanskje slik som man kan lese så mye forskjellig inn i Kristin Lavransdatter alt etter hvilken fase man selv er i livet, finne en bok i tenårene og en helt annen når man er eldre–

    1. Takk for det! Det hadde vært morsomt å vite hva Wordsworth ville sagt hadde han visst at Dickens’ romaner skulle få en selvfølgelig plass blant klassikerne.

      Interessant parallell mellom Anna Karenina og Kristin Lavransdatter, det skal jeg ha i bakhodet mens jeg leser. Selv tror jeg jammen at jeg har gått fra å være en konservativ og dømmende tenåring med liten tålmodighet for snusk og fanteri, til en mer liberal og fleksibel voksen leser. Da er det kanskje på tide å lese Kristin Lavransdatter på nytt? Uansett er det vel slik det er med virkelig gode romaner; de åpner verden og tankene ut fra ståstedet man har når man leser.

  7. Flott innlegg, ja🙂 Har skrekkelig lyst til å se Anna Karenina selv, men teateret tar dessverre ikke turen innom Bergen…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s