Nytt i bokhyllen

Jada, det er nye tider. Så nye, faktisk, at jeg kan spandere på meg et innlegg hver gang en ny bok aller nådigst får lov til å krype over dørstokken. Jeg har riktignok ikke brutt forsettet om at jeg ikke får lov til å kjøpe nye bøker i januar, for jeg måtte bytte en av bokjulegavene mine der en tittel hadde sneket seg inn på to ønskelister. Etter veldig mye om og men (man må tenke seg nøye om når man sitter med en endeløs ønskeliste og bare kan velge én bok på lange lange tider), satt jeg igjen med to kandidater: Harper Lees Å drepe en sangfugl og Candace Bushnells Sex and the City. Jeg valgte sistnevnte fordi den stod på julens ønskeliste, og angret straks bestillingen var sendt. Sangfuglen er tross alt en moderne klassiker med plass på 1001-listen jeg for tiden leser meg møysommelig gjennom. Stor var derfor gleden da jeg dagen etter fikk mail fra Bokklubben om at Sangfuglen er hovedbok i februar. Hvem sa at man ikke kan få i både pose og sekk?

Jeg angrer heller ikke når jeg blar meg nysgjerrig gjennom boken som nærmest har fått kultstatus etter HBOs tv-serie om de fire single og fabelaktige damene Carrie, Samantha, Miranda og Charlotte med høy cocktail- og glamourfaktor i det eksklusive moderne New York. Chick lit er vanligvis ikke sjangeren for meg. Jenter som skravler, shopper og sminker seg gjennom livet på evig diett og jakt etter Drømmeprinsen får jeg nok av når jeg daglig havner på msn etter å ha logget meg av hotmail-kontoen min. Jeg trenger ikke å oppsøke dem i litteraturen også.

Men Candace Bushnell er noe annet. Bushnell skriver ikke for en leser som er på utkikk etter en quick fix og happy ending. Etter å ha kikket raskt gjennom boken skjønner jeg fort at Bushnell gjør det stikk motsatte. Bushnell utforsker enkelt sagt kjærlighetens vilkår i en overflatisk moderne storbyverden fokusert på suksess, penger, utseende og evig ungdom. Hvordan kan en moderne kvinne kombinere karriere og kjærlighet? Kan de kombineres? Hvordan spiller man spillet mellom menn og kvinner for å komme seg dit man vil? Hva er det egentlig man vil? Utvilsomt fordi jeg fortsatt holder på med Tom Wolfes amerikanske åttitallssatire Forfengelighetens fyrverkeri fra det samme jappete New York, tror jeg at Sex and the City befinner seg omtrent i samme landskap. Perspektiver på en kultur som ikke er skrevet for å inspirere til søte drømmer, men snarere et analytisk blikk på verdier (eller mangelen på sådan) byen og innbyggerne styres av.

Såvidt jeg kan se, fokuserer boken mye mer på det som i tv-serien er Carries spalte – et aspekt som i serien ofte havner i bakgrunnen for hovedpersonenes liv. Men det er dette aspektet som utfordrer leseren, som gir innblikk i konteksten kvinnene lever innenfor. Det er både foruroligende, elegant og vittig.

Jeg ser veldig frem til å lese boken, og håper at jeg finner tid til å lese den allerede i år. Men Bushnell oppdager nok snart, som så mange andre forfattere har gjort før henne, at det er spisse albuer og tilfeldigheter som gjelder i bokhyllen min.

9 thoughts on “Nytt i bokhyllen”

  1. Jeg har lest Lipstick Jungle – og den var klisslik – Carrie&co, bortsett fra at jeg bare har sett dem på tv. Skal blir interessant å se hva du får ut av boka. Uansett hvor bra det er på skjerm, MÅ jo boka være bedre.

    1. Ja, det er jeg overbevist om at den er, og jeg tror dette kan være en skikkelig gullgruve fra et gøyalt feministisk perspektiv. Jeg har smuglest nok til at jeg egentlig bare burde lese hele greia mens jeg er i gang, og den er mye mer snerten og smart enn serien ut fra det jeg kan se. Ikke for det, jeg liker serien godt, men den er mer fokusert på de prinsessete elementene av opplegget, mens jeg liker edge’n best. (Apropos ingenting, Samantha er min absolutte favorittkarakter, mens eksen mener jeg likner mest på Charlotte. Selvinnsikt, anyone?)

  2. Jeg tror jeg er den eneste som ikke har fått med meg en eneste episode av denne gjengen på tv. Var aldri så interessert da det gikk. Har jeg gått glipp av noe? Er det disse damene jeg skal sverge til neste gang jeg likker syk på sofaen?

    1. Tja, det kommer an på hva du liker å se. Jeg har vanligvis ingen interesse av typiske dameserier på tv, men mener at denne serien er annerledes. Det er mye glamour og intens jakt på Den rette, uten at alt forsvinner bak en amerikansk rosa sky. Damene er usedvanlig frittalende, de formulerer problemstillinger moderne kvinner ofte møter enten de liker det eller ikke, og de er til tider svært morsomme. Dessuten er dette sterke kvinner med en god utdannelse og egne karrierer, noe som gjør dem til mye mer enn passive håpefulle på jakt etter en forsørger. Så ja, jeg anbefaler deg å sjekke ut serien. Etter min erfaring trenger man ikke å kunne identifisere seg med Carrie&co for å finne serien interessant.

      1. Jeg har tenkt at den er veldig «girlie – girlie» og veldig rosa, og der er ikke jeg helt. Jeg får sjekke ut noen episoder og se om det faller i smak. Er bøkene (og tv serien) basert på forfatterens selvopplevde ting eller er alt oppdiktet?

      2. Nei, serien er ikke rosa; det er altfor mye attitude, realisme og kynisme i den til det. Jeg liker heller ikke jentegreier, enten det er i form av sukkersøte bøker eller filmer. Jeg tror imidlertid at det er fullt mulig å se serien som en rosa serie, på samme måte som man kan velge å lese Jane Austen som en utelukkende romantisk forfatter. Men det innebærer i begge tilfeller at man stenger ute alle kritiske elementer som etter min mening gjør begge deler interessante, og kun fokuserer på det man ønsker å se. Serien er basert på Bushnells egne erfaringer til en viss grad. Såvidt jeg har forstått det, er boken likevel ikke selvbiografisk, hun har bare brukt sin innsikt i miljøet til å skrive om det.

  3. Jeg er spent på hva du synes boka. Selv har jeg sett sporadiske episoder, samt filmene. Sistnevnte på dvd og da brukte jeg tiden til å stryke klær for å ikke føle at tiden var helt bortkastet, men den filmen var veldig dårlig. Selv likte jeg beste klærne og New York stemningen fra serien best:-) Har forresten lest Lipstick Jungle , men visste ikke at det var samme forfatteren.

    1. Den siste filmen har jeg ikke sett, men jeg har sett nesten de tre hele første sesongene og ellers spredte episoder. Det jeg liker best med serien, er å analysere karakterene og situasjonene. Jeg så mange av episodene sammen med eksen, og vi fant mange temaer det var morsomt å diskutere. Sannsynligvis et tegn på at jeg ikke identifiserte meg med damene og seriens rosafaktor:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s