Øyvind Strand – Gjørme. En kjærlighetshistorie

«Jeg finner ikke mening i noe som helst, glede gjør meg ikke glad, og det triste er blitt gørr kjedelig og dagligdags, som melk og brød og savn og søvn og mangel på søvn og presset fra en besværlig, voksende prostatakjertel, men jeg har skjønt, om enn litt sent, at alt håp bokstavelig talt er ute, ikke fordi mitt tilfelle er så veldig spesielt eller håpløst, ikke fordi det ikke er hjelp å få, det finnes tross alt psykologer og valiumpreparater og problemet mitt er ikke mer innviklet enn at jeg er redd, riktignok forferdelig redd, men det er ikke først og fremst redselen som gjør min situasjon så vond og vanskelig, men det sørgelige faktum at jeg helt grunnleggende har mistet alt håp om at noe skal bli bedre.»

Olavs hverdag er gjennomsyret av angst. Han er redd for det meste; gamle damer, toaletter, butikker, bakterier, naboer, ungjenter i flokk, kroppskontakt, gatehjørner, små kopper og brannstasjoner. Redselen har herjet Olav konstant etter en regnvåt dag da han var elleve år. Det var den dagen han møtte Ina for første gang. Og det var den dagen han ble lokket inn i huset til en fremmed mann, avkledd og voldtatt. Livet som voksen er så vidt til å holde ut. Det eneste lyset i tilværelsen er tanken på Ina og datteren Juni.

Gjørme – en kjærlighetshistorie er Øyvind Strands debut som romanforfatter. Det er en sterk historie om angst, smerte, overgrep og avmakt. Men først og fremst er det en gripende kjærlighetshistorie. Ina kommer inn i Olavs angstfylte liv igjen som voksen, og sammen med henne går det kanskje an å fungere sånn noenlunde. Ina bestemmer seg for at hun vil ha et barn, og hun vil ha barnet med Olav. Det er ingen enkel oppgave å få til med en mann som blir skrekkslagen ved utsiktene til kroppskontakt. Men med Ina og barnet følger et slags håp om at livet kan være noe også for ham. Et håp som allerede er blitt en fjern drøm når boken begynner. «Det begynner å bli en stund siden sist jeg spurte meg selv om Ina. Mine egne spørsmål om Ina og min oppfarende og sinte respons er den eneste kontakt jeg har med henne nå.»

Gjørme er skrevet i en stream of consciousness-aktig form. Olavs tanker springer mellom den nesten uoverkommelige hverdagens utfordringer og tilbakeblikk på barndommen og livet med Ina – ofte i en og samme setning. Språket er intenst, og speiler et kaotisk følelsesliv hvor panikken, angeren og selvforakten kan angripe når som helst. Det er et vellykket grep som fungerer godt litterært, samtidig som leseren blir sugd inn i en tankeverden som ikke er hverdagskost.

Det som overrasker mest med boken, er at Strand klarer å behandle en så sterk tematikk som overgrep, familievold og angst uten at han maner frem skrekkscenarioer så overveldende at de er fryktelige å lese om. Det er smertefull lesning, ja, men ikke fordi han spekulerer i sjokkeffekter. Den første overgrepsscenen fra den regnvåte dagen i barndommen formidles til leseren idet den gjenoppleves av Olav når Ina prøver å bli gravid, og de to opplevelsene blandes sammen.

«Øynene til Ina lyste opp da hun trædde seg på meg. Hun så meg dypt inn i øynene, som om hun så lys i mitt mørke, men jeg husket at mannen dro av meg trusen, ba meg stå helt stille før han gikk fra meg. Det eneste jeg hadde å skjule meg bak, var to våte sokker på føttene. Ina lo en stille og glad latter, men mannen kom tilbake med et håndkle, tørket meg i håret, tørket meg over hele kroppen, dro av meg sokkene. Latteren og smilet til Ina sa meg at hun var ute etter noe mye mer enn bare en befruktning. Jeg frøs, og stemmen sa: Kom.»

Olavs traumatiske barndomsopplevelser utgjør ingen isolert historie, fortalt for sin egen del, men flettes sammen med hans tafatte og livredde forsøk på kjærlighet i voksen alder. Et forsøk som er dømt til å mislykkes fordi følelsene på en måte er skrudd feil sammen, hvor uønskete assosiasjoner og reaksjoner er umulige å kontrollere. Samtidig flyttes leserens fokus fra årsaken til problemene, til det som utgjør kjernen i den voksne Olavs problem: Hvordan elsker man når man instinktivt forsøker å avverge det man ønsker mest av alt?

Olav elsker Ina og Juni dypt, inderlig og betingelsesløst, men det smertefulle mørket han lever i ødelegger enhver mulighet for intimitet og trygghet. Gjørme er en svært spesiell og inderlig historie om kjærligheten mellom mann og kvinne, far og datter. Det er en velskrevet og vakker roman som gjør sterkt inntrykk og fortjener mange lesere.

9 thoughts on “Øyvind Strand – Gjørme. En kjærlighetshistorie”

  1. Har ventet på denne omtalen. Ble nysgjerrig på boka når aroundbooks lovpriste den, men kom aldri så langt at jeg leste – og så leste du, og nå fikk jeg jo ennå flere grunner til å være nysgjerrig. Tror jeg skal lese den på nyåret. Beroligende å høre at det ikke fråtses i alt det grusomme, jeg er litt allergisk mot overgrep i bøker.

    1. Det er litt pussig, for det som skildres i boken er rått og brutalt, samtidig som Strand skriver så godt at oppmerksomheten dras mer mot språket og måten han skildrer på. Nå er det en stund siden jeg leste den, og jeg husker språket bedre enn handlingen. En annen pussig ting er at det ikke var de brutale scenene som gjorde sterkest inntrykk på meg. Scenene som handler om Olav og datteren Juni var mye tristere. Gleder meg til å høre hva du synes!

  2. Du da. Jeg har ikke tid til å la meg opplyse om nye forfattere.
    Ihvertfall ikke når de har så kjedelige og dagligdagse navn. Kunne han ikke ha påkostet seg et aldri så lite pseudo.
    Særlig vits (shhh, at du mangler fjortis kursiv) i – velskrevet og trist – hvis man bare heter Strand. Hva med Idkun Stirpsom.
    Da hadde jeg lest asap.

    – som det er venter jeg til etter jul -)
    (knepa god omtale)

    1. Man kunne kanskje gispet av Øyvind Strand vs Idkun Stirpsom, men hvis det bare handler om å lese nå vs etter jul vet jeg ikke om det er noen vits i å heve øyenbrynet engang? Langt mindre heve stemmen, slik at den bærer hele veien fra den nordnorske ødemark til grunnlovens fødested. Men lese bør du jo, om ikke annet så for å ta en pause fra lolitaer (X eller Y), gamle griser (X eller Y) og de obligatoriske vippende myrstrå, for å besøke mitt territorium: Tunge psykiske lidelser og skadeskutte menneskers invalidiserende sjelekvaler.

      Lesemålet for 2012 vi glemte var: a) selvinnsikt, og b) ta konsekvensene av den. Overføres til 2013?

  3. (haha), til selvinnsikt.
    Du har så rett, men ikke glem at selvbedrag er en viktig bestanddel av listeskriving. Intet vil bedras som lesersinnet, ikke uten grunn vi roter rundt it a) sjelekvaler & b) perverterte instinkter -).

    Godt at du er trygt på juleferie. Her har gressenkestanden tatt slutt og mannen har vært på taket og fiklet med antenna – voila – www.
    , men jeg avbestiller ikke internettmannen før mandag.

  4. Og det største selvbedraget av alle er selvfølgelig at vi tror det er andres sjelekvaler og perversjoner vi roter rundt i, mens vi egentlig rydder på eget loft.

    Mannen er en helt! Men han reparerer vel vanskeligere ting mens han hever lønn, og da er www og takbalansering en beskjeden tur i parken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s