Uke 44

Dette fortjener nesten et eget innlegg: Jeg har bare hundre sider igjen av Nadine Gordimers Bevareren! Hvis jeg fortsetter i samme tempo som nå, er jeg ferdig med den i løpet av et par dager. Man må kunne si at Bevareren er lesesirkelboken fra helvete, tunglest og vrien. Jeg liker andre halvdel bedre enn første, sannsynligvis fordi jeg nå klarer å følge Gordimers stadige og brå perspektivskifter uten å falle helt ut. Men mest av alt liker jeg den bedre fordi boken nå nærmer seg slutten. Bevareren ligger godt an til å komme med på listen over årets tre dårligste leseropplevelser, sammen med Marguerite Duras’ Elskeren og Knut Hamsuns Rosa.

Noe annet som fortjener et eget innlegg er at jeg har møtt Silje fra Siljes skriblerier! Anledningen var Bookcrossing-møte på onsdag, og det var kjempegøy å møte Silje og Ingalill samtidig. Silje er en av mine favorittbloggere, fordi hun alltid skriver så gode, grundige og spennende innlegg. Ikke overraskende var hun like koselig på ordentlig som på nett, så dette prosjektet med å treffe bokbloggere på ordentlig er så langt en dundrende suksess. Dessuten er det flust av andre hyggelige bokelskende mennesker på møtene, og etter induktiv metode konkluderer jeg nå med at bokfolk er bra folk. Jeg og Ingalill har lagt en ambisiøs plan om å bli kulturkjerringer, og første mål på listen er å få med oss noe om Kina i forbindelse med kinesisk uke på Litteraturhuset neste uke. Hva vi får med oss, er mindre viktig enn muligheten til å notere på blokk. Forvent dere mange überkulturelle innlegg i tiden fremover.

Bøker har jeg selvfølgelig også fått siden sist, men denne gangen er det ikke snakk om hvilke som helst bøker. P. D. James har skrevet mordmysterium basert på Jane Austens Pride and Prejudice, og som blodfan av Austen og nokså stor fan av James, er jeg klar til å utrope dette til tiårets bokbegivenhet. P. D. James er sannsynligvis den eneste forfatteren som kan nok om Austen, er skarp nok og dyktig nok språklig til å kunne gjenskape stemning og karakterer fra Pride and Prejudice. Åpningssetningen er umiskjennelig austensk: «It was generally agreed by the female residents of Meryton that Mr and Mrs Bennet of Longbourn had been fortunate in the disposal in marriage of four of their five daughters.» Herlig, herlig! Dette blir årets juleferiebok, hvis jeg klarer å vente så lenge før jeg begynner. Bokbloggen Har du lest? har allerede anmeldt boken her.

De to andre nye tilskuddene på leselisten er Sue Monk Kidds Bienes hemmelige liv, som jeg plukket med meg fra Bookcrossing-møtet, og Maria Gripes Tordivelen flyr i skumringen, som ligger an til å bli julelektyre sammen med P. D. James. Det er i det hele tatt veldig mye spennende som skal leses så snart jeg er ferdig med Gordimer.

Ellers har jeg nå fått tilbake store deler av boksamlingen min fra langvarig eksil hos ekssvigers. Jeg har begynt å reorganisere bokhyllene i stua, «gjesterommet» og «kontoret» (egentlig roterom 1 og 2). I stua skal jeg bare ha uleste bøker, som en påminnelse om at jeg har mye godt i vente og at jeg ikke trenger å gå bananas på nett annenhver uke for å ha noe å lese. På gjesterommet skal jeg ha krimbøker og annen underholdningslitteratur. På kontoret skal jeg ha fagbøker og oppslagsverk. Jeg har en idé om at ryddige, velorganiserte boksamlinger på de respektive rommene kommer til å inspirere meg til å rydde og fikse resten av rommet. Vel, vel. Det er en grunn til at jeg ikke har interiørblogg, eller husmorpornoblogg, som jeg kaller det. Jeg hadde trengt både interiørarkitekt og hushjelp, men har ikke råd til noen av delene fordi jeg har kjøpt så mange bøker. Å være lidenskapelig bokelsker er et livsstilsvalg som innebærer store forsakelser. Men som de synger i pantreklamen: Det føles jo, det føles jo så bra.

God helg!