Uke 43

De fleste av dere har nå fått med seg listen over lesesirkelbøkene vi skal lese i 2012. Men det er fortsatt to bøker igjen å lese i 2011, og det er ikke for sent å melde seg på. De to bøkene er finske Väinö Linnas Ukjent soldat (1954) og amerikanske Tom Wolfes Forfengelighetens fyrverkeri (1987). Begge bøkene var bestselgere i sin tid, og er blitt filmatiserte. Filmversjonen av Tom Wolfes roman er nok mest kjent, den kom i 1990 og hadde Tom Hanks, Bruce Willis, Melanie Griffith og Kim Cattrall i hovedrollene. Omtaler er hentet fra den norske 1001-boken.

«Linnas roman er en dyster, knudrete skildring av et finsk maskingeværkompani som er fanget i et dødsdømt forsøk på å motstå angrepet fra Stalins stridsvogner og infanteri under vinterkrigen i Finland i 1941. Blodige lik, gjennomborende kuler, opprivende skyttergravskamper, summariske henrettelser, mobbende overklasseoffiserer og korte pauser med kvinnfolk og drikk sprenger myten om ærbar krigføring til himmels. Det grove språket og arbeiderklassesoldatenes ofte feige, uforskammede og skrekkslagne oppførsel ble skydd av finske politikere, kritikere og patrioter som var mer vant til krigsskildringer som ikke stilte spørsmål. Dessuten hadde Linna den frekkhet å spørre hvorfor finnene i det hele tatt førte denne krigen sammen med nazistene.»

Bloggdato er 27. november og min norske versjon er på 421 sider. Ukjent soldat høres ikke ut som lystlesning, men jeg liker bøker fra andre verdenskrig og kan ikke huske å ha lest spesielt mye om finnenes rolle under krigen. Min erfaring er at skjønnlitteratur kan få frem nyanser ved historiske hendelser som historiebøkene gjennom en nøktern beskrivelse av fakta sjelden lykkes i å gjøre levende. Dessuten kan jeg faktisk ikke huske å ha lest finsk litteratur overhodet.

Tom Wolfes satire er sannsynligvis morsommere å lese, selv om dommen over det kapitalistiske USA nok er like knusende som den Linna feller over finsk deltakelse i krigen. 1001-omtalen lover i alle fall at Forfengelighetens fyrverkeri «er en ambisiøs murstein og en grusom kjennelse over utvekstene av Wall Street-kapitalismen i 1980-årene. Sherman McCoy er en rik, fremadstormende aksjemegler i New Yorks børsmiljø. Han havner i en bilulykke i South Bronx, da elskerinnen hans, Maria Ruskin, kjører over en ung, svart mann, Henry Lamb, som dør av skadene. Romanen følger den en gang så mektige Shermans fall og hele serien av kapitalinteresser som bidrar til hans offentlige vanære, anklagen mot ham og rettssaken. Selv om enkelte går seirende ut av hendelsene, finnes det ingen moralske vinnere. Wolfe har nådd sitt mål – å skape en 1900-talls-konkurrent til Dickens’ og Thackerays viktorianske kioskveltere.» Tittelen på boken refererer da også åpenlyst til W. M. Thackerays klassiker Forfengelighetens marked (de engelske titlene er Vanity Fair og The Bonfire of the Vanities). Thackerays roman står også på 1001-listen, og den har jeg skrevet om her.

Bloggdatoen er satt til 18. desember, men jeg vurderer å flytte den. Siden julestria er travel for alle og pocketversjonen er på 662 sider, kan det være kjekt å få noen ekstra dager på seg til å lese. Hvis noen av de påmeldte reiser bort på juleferie, kan omtalen eventuelt autopubliseres i romjulen. Mitt forslag er å flytte bloggdatoen til slutten av uke 52, rundt nyttårsaften. Noen innvendinger?

Forleden kjøpte jeg John Galsworthys Forsyte-sagaen på antikvatiat, og fikk angstfornemmelser da jeg tok de skrekkinngytende ti bindene nærmere i øyesyn. Jeg kan ikke fatte hvordan en roman som er på ca tusen sider på engelsk kan transformeres til mange tusen sider på norsk. Det skyldes nok at det norske papiret er mye tykkere, at skriften er større og at det er mer luft mellom linjene, men inntil det motsatte er bevist kommer jeg til å mistenke oversetteren for å ha tatt seg meddiktende friheter i arbeidet. Da er det enda godt at boken skal leses ferdig til oktober, for da blir det en bok å lese pr. måned. Til alle dere som stemte på boken: Jeg tror det er lurt å begynne minst et halvt år i forveien.

Det kommer neppe som noen overraskelse at jeg ble gjenstand for nysgjerrighet da jeg hentet bøkene på antikvariatet. De to ansatte hadde til og med snakket om det da de i sin tid plasserte bøkene i hyllen, at de lurte på hvem i alle dager det er som leser slike bøker. De virket derfor svært fornøyde over å ha fått svar på akkurat det spørsmålet. Jeg følte for å presisere at jeg ikke er den eneste i Norges land som er sprø nok til å skulle lese sagaen, og at tiden vil vise om jeg klarer det. Men kommentaren var en sårt tiltrengt boost for selvtilliten som dempet noe av panikken jeg fikk da jeg så hvor utrolig mange bøker ti bind egentlig er.

Ble du skremt nå? Jeg håper at du ikke ble så skremt at du lar være å lese boken (bøkene), for hvis jeg er den eneste som leser boken (bøkene) blir jeg ikke enkel å ha med å gjøre. Min ekskjæreste forlagsredaktøren kunne for øvrig berolige meg med at bøker ble gitt ut i skrekkelig mange bind på 50-tallet fordi det var big business for forlagene. En liten trøst. Bitteliten. Men bøkene er feiende flotte! Med skinninnbinding og gullskrift liver de opp i stua og får eieren til å virke både ambisiøs, seriøs og sylskarp. Og endelig har jeg fått bøker i hus som kan jekke ned den prangende Mannen uten egenskaper av Robert Musil, som hittil har vært arrogant enehersker i rekkene.

Mer om Robert Musils irriterende egenskaper kommer i morgen, jeg har nemlig lest en av hans noveller. Inntil da nøyer jeg meg med å si at Musils verker er en lovende kandidat til bokbrenning, dersom jeg plutselig går tom for ved.

Ha en feiende flott lørdagskveld!

11 thoughts on “Uke 43”

  1. Inneholder bindene dine alt av Forsyte-saga materiale? Jeg kikket på min nå, og det er en engelsk pocketutgave (Oxford World’s Classics) på nøyaktig 850 sider. Det som er med er de tre romanene som utgjør Forsyte-sagaen. Men, han har visst også skrevet to (kortere – tror jeg) bøker i tillegg som passer innimellom de tre hovedbøkene. De har ikke jeg i min utgave, har du? På engelsk heter de: Indian Summer of a Forsyte og Awakening. I tillegg har han skrevet flere oppfølgere til Forsyte-sagaen.

    Hvis du lurer så trenger vi kun å lese The Man of Property, In Chancery og To Let for å ha lest Forsyte-sagaen. Klarer nok fint å lese de tre på en måned, men det spørs hvor mye tid det blir til andre bøker. Likevel, ser ikke ut til å være noe verre enn Anna Karenina. Den brukte jeg mange måneder på forrige gang jeg leste den (men da leste jeg generelt mindre enn jeg gjør nå).

    1. Jeg har bladd litt, og det ser ut til at de to ekstra bøkene er med i min utgave. Men de er bare på 20 og 50 sider, og forklarer ikke de andre bøkene. Kanskje det er de oppfølgerne du nevner? I så fall er det en stor lettelse! Det er sikkert morsomt å lese videre hvis man liker sagaen og er nysgjerrig på hvordan det går, men veldig kjekt å slippe å lese alt på en gang. Da blir det straks mer overkommelig. Takk for research, nå kan jeg senke skuldrene. Du klarer sikkert å lese den på en måned, det er verre med oss som ikke leser like raskt som deg;-)

  2. Innan finsk litteratur kan eg anbefale Arto Paasilinna. Eg har lest alle bøkene hans som er oversatt til norsk, og liker godt «Harens år».

    Eg har lånt første boka i Forsyte-sagaen, og då måtte bibliotekaren ned i magasinet for å finne den. Då eg søkte på bibliotekdatabasen var det 10 bøker i sagaen, og den første, «Den rike mann», er på 238 sider og gitt ut i 1967 i Gyldendals Lanterne-utgivelse. Eg hadde stor suksess med Buddenbrooks for nesten et år siden, og lurer på om eg kan oppnå det same med Forsyte:-) Søkte på bøkene på Amazon og til Kindle’n, og dei hadde hvertfall den første boka i serien til 0 kr. Får ta ein raptus på nyttårsaften og bestemma meg:-)

    1. Jeg har Kollektivt selvmord i bokhylla og har lenge hatt lyst til å lese den. Men Linna blir nok første finne ut, og så får Paasilinna bli en god nummer to før jeg endelig får prøvd meg på Sofi Oksanen.

      Så bra at du fant Forsyte på biblioteket, det er nok flere som kan få lest bøkene sånn. Jeg håper at bøkene er så gode at jeg får lyst til å lese dem alle! Galsworthy vant Nobelprisen for dem, og jeg satser på at det var vel fortjent:-)

  3. Du og du hvor høyt oppe på gjerdet jeg sitter når det kommer til denne F.sagaen. Fikk ikke med meg det med finsk litteratur, men skal det leses finsk – MÅ det blir Pirjo Hassinen. Hvorfor skal det leses finsk forresten?

  4. OK, glem det, leste innlegget på nytt og fikk det med meg. Jeg mener fremdeles Pirjo burde komme først – selv om Oksanen også er god, har kun lest Utrenskning.

    Kollektivt selvmord er den beste Paasilinna jeg har lest. De er alle identiske, så her kan man ha god samvittighet selv om man bare har lest en eneste.
    (det får ikke hjelpe at de er morsomme).

  5. Du gjør rett i å sitte på gjerdet når det gjelder sagaen. Vent heller til jeg starter, og avvent om jeg er begeistret eller lunken. Du kan selvsagt også vente til de andre starter, men da er det nok for sent å hive seg på. Pirjo Hassinen har jeg hørt om, men jeg kunne like gjerne trodd at han var idrettsutøver. Med andre ord har jeg ikke hørt annet enn navnet. Jeg blir dessverre nødt til å lese to av Paasilinna. Kollektivt selvmord, fordi jeg har den allerede, og Harens år, fordi den står på 1001-listen. Men det hjelper hvis de i det minste er morsomme!

    1. hah, du gjorde det også – lurer på hvorfor så mange tror Pirjo er et mannenavn? Kollektivt selvmord er morsom. Harens År likte jeg ikke, men mange liker den best.

      1. Fordi mannenavn ender på -o og kvinnenavn på -a? Jeg kommer til å fortsette å omtale Pirjo som en mann til jeg leser bøkene hans. Men det skal jeg gjøre, for det demrer for meg nå at du har anbefalt dem overbevisende, men at de var utsolgt for bøker da jeg satt klar for å gå bananas. Da begynner jeg med Kollektivt selvmord. Når jeg kommer så langt at jeg ikke liker Harens år, er det uansett på tide å avslutte prosjekt Paasilinna.

  6. Jeg tror jeg er den eneste i hele verden som ikke liker Paasilinna. Har prøvd to romaner og synes de er bare sære (og ikke fine sære, men bare dumme sære!). Paasilinna = oppskrytt..

    Forøvrig er jeg imponert over Forsyte-sagaen innkjøpet, kan tenke meg at det er et kjøp som ruver i bokhyllene (om man finner plass).

    1. Jeg tror ikke du er den eneste, for Beate liker dem heller ikke. Og jeg vet at jeg har lest flere negative omtaler andre steder. Men jeg holder mitt sinn åpent, enn så lenge. Forsyte-sagaen kommer til å ruve og glinse, når jeg bare får ryddet vekk noen mindre verdige bøker. Men plass skal jeg finne, om ikke annet så etter ansiennitetsprinsippet og utgivelsesår.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s