Maria Gripe – Skyggen over steinbenken

Jeg var en flittig bibliotekbruker da jeg var yngre, mens bøker fortsatt var en luksusvare man ikke eide mange av. En av de bøkene jeg lånte om igjen og om igjen, var Maria Gripes Skyggen over steinbenken. Jeg leste den aldri, men jeg var så fascinert over det mystiske bildet på forsiden at jeg alltid endte opp med å låne den likevel. Jeg var dessuten svært betatt av det jeg visste var handlingen, fordi jeg hadde sett den svenske tv-serien som ble vist på NRK. Jeg får fortsatt frysninger av å se på forsidebildet, hvor skyggen er en like stor del av motivet som kvinnen og den lille jenta. Men nå har jeg endelig lest boken.

Året er 1911. Berta er fjorten år. Hun kommer fra en bedrestilt familie i villaen Rosengåva med husholderske og tjenestejente. Faren er forfatter og nokså fraværende (både mentalt og fysisk), og moren lar seg dominere fullstendig av den gamle husholdersken Svea. Berta har en eldre bror Roland og en yngre søster Nadja. Og en død storebror på kirkegården. Barna leker sjelden med andre barn, og særlig Berta er overbeskyttet og naiv. De får hele sin tilværelse snudd på hodet når den unge hushjelpen Carolin ankommer en mørk høstkveld. Carolin er like hjelpsom og snill som hun er gåtefull.

 

«På bordet sto en parafinlampe med hvit kuppel. Roland tok den, skrudde opp veken og gikk med lampen bort til vinduet og lyste på henne. Hun rygget med en gang. Han hevet lampen, og da dukket hun fram fra skyggen. Lyset falt over ansiktet hennes. Vi ble stående og stirre på hverandre, alle tre. For et merkverdig ansikt hun hadde… Om jeg så lever i tusen år, kommer jeg ikke til å glemme dette ansiktet slik jeg nå så det for første gang nede i hagen, før jeg visste noe om henne. Senere skulle det endre seg for meg mange ganger. Det var et så merkelig foranderlig og skiftende ansikt.»

Gripe bruker lys og skygge til å skape stemning og spenning gjennom hele boken. Rosengåva har ennå ikke fått innlagt elektrisitet, og det er stearinlys og parafinlamper som står for belysningen. Det skaper en litt grøssende stemning som understreker mysteriet Carolin. Hvem er hun egentlig? Hvor kommer hun fra? Carolin unnviker Bertas forsøk på å komme inn på henne, og hun er like omgitt av hemmeligheter som ansiktet hennes er skiftende. Den eneste ledetråden Berta har, er Carolins merkelige interesse for familiealbumet i huset. Et av fotografiene viser en liten jente foran en steinbenk, med en kvinne i bakgrunnen. Den ukjente fotografens skygge faller over steinbenken. Når Berta skal se nærmere på fotografiet Carolin er så opptatt av, er det forsvunnet.

Skyggen over steinbenken er like mystisk og spennende som jeg trodde ut fra det fascinerende omslagsbildet. Historien fortelles fra Bertas perspektiv, og hun er en naiv jente som vet lite om verden og mennesker. Det er et vellykket fortellergrep siden vi som leser ikke får vite særlig mer enn det lille Berta forstår. Etter hvert som mistanken om hvem Carolin kan være fester grepet, blir Carolins handlinger stadig mer uforutsigbare. Og boken ender bokstavelig talt med et spørsmålstegn.

Jeg er glad jeg leste denne ungdomsromanen først som voksen, og fullt ut kunne verdsette den helt spesielle atmosfæren i boken. Skyggen over steinbenken er første bok i Skygge-serien, som for øvrig består av …og de hvite skyggene i skogen, Skyggenes barn og Skyggegjemsel. Alle bøkene handler om Berta og Carolin, og virker enda mer gåtefulle enn den første. Det er perfekte bøker å lese en mørk og kald vinterkveld, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

19 thoughts on “Maria Gripe – Skyggen over steinbenken”

  1. Enig, virker som en spennende serie. Jeg har hørt om den (tror mange har den som en barndomsfavoritt), men jeg kan aldri huske å ha lest serien selv som ung. Tror nok jeg må finne ut om vi har dem i hyllen på jobb i kveld.

  2. @Elida: God les! Håper du liker:-)

    @Labben: Jeg tror den ble manges barndomsfavoritt etter at tv-serien gikk i ca 1990. I min klasse ble det i hvert fall stor rift om å låne bøkene på biblioteket på grunn av den. Men du var kanskje for liten på den tiden? Heldigvis er det ennå ikke for sent å få med seg bøkene:-)

    @Åh, TORDIVLENE! Nå kom jeg på at jeg helt har glemt å kjøpe den boken, så den måtte bestilles umiddelbart. Den har kanskje det skumleste plottet noensinne!? Takk for påminnelse:-D

  3. I 1990 var jeg tre år, så det var nok litt for tidlig for meg ja. Men det er aldri for sent for leseropplevelser man gikk glipp av som barn =)

    Hva er Tordivlene? Er det en annen bok av samme forfatter, eller en bok i samme serie?

    1. Tordivelen flyr i skumringen er en annen bok av Gripe, men ikke i samme serie, hvor tre barn blant annet hører noen som hvisker på et båndopptak de har gjort av seg selv. Grøss! Boken er nå bestilt, og jeg tror det blir julelektyre:-)

  4. Jeg lånte også denne, og et par andre av bøkene i serien, uendelig mange ganger. Noen ganger lånte jeg til og med nr 1 samme dag som jeg leverte nr 3 (av en eller annen merkelig grunn har jeg aldri lest nr 4). Fint å høre at det funker å lese Maria Gripe i voksen alder også. Selv hadde jeg en uheldig opplevelse når jeg prøvde å relese Agnes Cecilia nå nylig. Kanskje jeg skal prøve meg på skygge serien i stedet (og endelig få lest nr 4).

    1. Agnes Cecilia har jeg ikke lest, men den står nok for tur etter hvert den også. Så underlig at du aldri leste nummer fire, men kanskje de ikke hadde den boken? Ellers skulle man jo tro at du ønsket å finne ut hvordan alt sluttet. Nå ble jeg veldig nysgjerrig selv, og har flyttet bøkene langt opp på prioriteringslisten. Det funket godt å lese Gripe som voksen, særlig fordi jeg ikke hadde noen inntrykk av henne allerede som hun kunne skuffe.

  5. Jeg elsket Skygge – serien, Agnes Cecilia og Tordivelen flyr i skumringen da jeg var yngre! Og jeg elsker dem like mye som voksen, for jeg må lese de med ujevne mellomrom🙂 Fantastiske, magiske og utrolig vakre og nifse bøker alle sammen!

  6. Ah, i det øyeblikket jeg leste navnene Berta og Carolin kom det masse minner om fine lesestunder. Jeg elsket disse bøkene, og spesielt den første. Jeg har noen av de hjemme, jeg å nesten få mamma til å finne ut hvilke med en gang slik at jeg kan kjøpe de jeg mangler. Og lese de naturligvis. Agnes Cecilia var også en favoritt, men Tordivlene husker jeg ikke, men de er en av barndomsfavorittene til samboeren min. Jeg tror også den er å finne som lydbok eller radioteater som visstnok også skal være veldig bra.

      1. Jeg husker det hørespillet kjempegodt. Nesten så man holdt for ørene, så spennende var det. Hverken skumring eller tordivler ble noensinne det samme. Og cliffhangerne. Hjerteløse!

  7. Jeg googlet Skyggegjemsel og kjenner definitivt igjen forsiden, så, de hadde den nok på biblioteket, jeg bare valgte å ikke lese den. Merkelig saker. Kjenner mer og mer på at jeg må få lest serien på nytt – om ikke annet for å finne ut hvorfor i all verden jeg ikke vil lese avsluttingen.

    1. Nå er jeg veldig nysgjerrig på hvorfor du ikke leste nummer fire. Hvis du avslører hvorfor du ikke ville lese siste bok, lover jeg å lese Murakami og avsløre om han er god eller ikke;-)

  8. Jeg leste ferdig denne for noen dager siden – for tredje gang. FIN! Leste også Agnes Cecilia for en liten stund siden, og hadde samme opplevelse som deg Haruhi – den hadde mistet noe av glansen. Noen bøker har godt av å ikke bli lest om igjen.

  9. Artig tilfeldighet! Og litt pussig at noen av bøkene i et forfatterskap kan miste magien. Jeg skal nok lese Agnes Cecilia en gang jeg også, og se hvordan den virker når man ikke har lest den som barn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s