Høstbøker fra Gyldendal og Aschehoug

Etter forrige ukes pressekonferanser hos Aschehoug og Gyldendal har det vært mye kikking i og sikling over kataloger med altfor mange fristelser. Jeg føler for å påpeke at tidsklemma ikke bare gjelder for travle småbarnsforeldre, men også for litterater med manglende evne til å begrense seg. Akkurat nå gjør det veldig vondt i ønskelisten, men heldigvis ikke i lommeboken. Ennå.

Jeg leser først og fremst skjønnlitteratur, og de to av årets utgivelser jeg ble mest nysgjerrig på fant jeg hos Gyldendal. Den første romanen er allerede utkommet, David Goodwillies Den amerikanske terrorist. Forlaget oppsummerer romanen slik:

«Søndag 22. august 2010 eksploderer en bombe i fjortende etasje i 660 Madison Avenue. Den umiddelbare reaksjonen, det medieskapte inntrykket, er å anta at dette er et mislykket forsøk på et nytt 11. september – islamistiske fundamentalisters blodtørstige angrep på USA og dets villfarne verdier. Snart viser det seg imidlertid at de skyldige er unge, velutdannede vaskeekte amerikanske amerikanere, patriotisk oppdratt og hvite. Hendelsen fører to mennesker sammen som – i hvert fall tilsynelatende – kommer fra motsatte sider av det politiske spekteret. Idealisten Paige har mistet troen på politiske handlingsplaner og et hjemland som er ansvarlig for brorens død i Irak. Sladder-bloggeren Aidan forholder seg like passivt til rikets tilstand som til sitt eget liv, og har forskanset seg i denne verdenen av blanke overflater. Men bombeangrepet får overflaten til å slå sprekker og tvinger Aidan til å revurdere forestillingen om at hans egen levemåte er en nøytral bakgrunn for plutselige og uforklarlige terrorhandlinger.»

På bildet er boken merket som krim, mens i katalogen er den merket som roman. Jeg synes ikke den høres helt ut som en krimroman, spesielt siden The New York Times mener den sosiale satiren i stil minner om Bret Easton Ellis. Det virker i hvert fall som en svært relevant roman, og jeg har veldig lyst til å lese den.

Den andre romanen utgis i oktober, og har et (marginalt) lystigere tilsnitt. Boken heter Store bryster og brede hofter, og er skrevet av den kinesiske forfatteren Mo Yan.

«Under bokseropprøret i 1900 ligger babyen Shangguan Lü gjemt i et kar med mel mens foreldrene myrdes av tyske inntrengere. Nittitre år senere har hun overlevd den japanske okkupasjonen, borgerkrigen, Maos opprør og hele kulturrevolusjonen. Den eneste sønnen hennes, han som er totalt avhengig av morens brystmelk, er den som tar seg av henne. Store bryster og brede hofter er en roman om en kvinne som ikke lar seg knekke, selv om kriger, sult og kommunisme herjer landet hun bor i. Heller ikke svake menn, banditter og byråkrater, misjonærer og hønseslaktende jordmødre får has på henne. Denne romanen er en brennende satirisk roman, en visjon over Kina i det tjuende århundret. Den er grotesk, breddfull av svart humor, og ekstremt tydelig i skildringen av sex, vold, politikk og død. Romanen bekrefter Mo Yans status som en av de virkelig store nålevende kinesiske forfatterne.»

I tillegg til utsiktene til å lese om Kina, et eksotisk land i mitt anglosentrerte litterære univers, er det det at en eller annen har beskrevet Mo Yan som en kinesisk Dickens som gjør meg nysgjerrig.

Selv om jeg er veldig glad i å lese krim, hadde jeg egentlig bestemt meg for at jeg har lest nok krim for en stund. Men det var blant forlagenes krimutgivelser, både norske og oversatte, at jeg fant flest bøker jeg ønsker meg. De historiske krimromanene til Kurt Aust har jeg hatt lyst til å lese veldig lenge, fordi de jeg kjenner som har lest bøkene hans er fra seg av begeistring. I høst kommer femte roman om professor Thomas av Boueberge og Petter Hortten. Handlingen er lagt til 1705, og forkjærligheten min for tidsepoken er bare én av grunnene til at serien frister. Mens jeg selvfølgelig må begynne med bok nummer én i serien, er du kanskje en av de heldige som kan begynne rett på høstens roman når den utgis i september av Aschehoug.

«Året er 1705 og professor av Boueberge og hans norske assistent Petter Hortten blir sendt til den ensomme øya Anholt som ligger mellom Danmark og Sverige. Oppdraget er å lete etter magistratsfogd Moritz Giedde, som på mystisk vis er forsvunnet. Det er også påfallende mange skip som har gått på grunn på de farlige revene utenfor Anholt. Øyas 30-talls beboere mistenkes for å plyndre skipene og for ikke å gi tilstrekkelig hjelp til sjømenn som forliser. Thomas og Petter tror Moritz Gieddes forsvinning kan ha noe med unndragelser av kongens skatter å gjøre, men det viser seg at det er flere mystiske ting som foregår. Allerede på sin første dag på Anholt finner de et frossent lik i sanden på et av de øde områdene på øya. Kan det være liket av Moritz Giedde?»

Det historiske tilsnittet er også grunnen til at en av Gyldendals oversatte krimbøker frister. Lene Kaaberbøls Kadaverdoktoren er første bok i en planlagt trilogi. Handlingen er lagt til 1894 i Frankrike.

«En prest våker over liket av en ung kvinne, uten å legge merke til at ørsmå midd kommer krypende ut av neseborene hennes. Året er 1894, stedet en større provinsby i Frankrike, og en av byens leger, enkemannen Albert Karno, bedre kjent som kadaverdoktoren, skal fastslå dødsårsaken. Kadaverdoktoren handler om Albert Karno, som forsøker å forstå døden for å hjelpe de levende. Og fullmektigen, venn og samarbeidspartner, som har til oppgave å registrere alle dødsfall i byen. Og ikke minst om den 20-årige Madeleine Karno, kadaverdoktorens assistent og datter. Sammen følger de tre et dødbringende spor gjennom en foruroligende og dramatisk historie, der tidens vitenskapelige fremskritt settes opp mot krefter som er like gamle som mennesket – eller enda eldre. For hvor er det mennesket tar slutt og Dyret begynner?»

En av bøkene vi fikk med oss fra Gyldendals pressekonferanse var debutant Olav W. Rokseths krim Et spørsmål om beskyttelse. Det passet jo bra, siden jeg allerede var nysgjerrig på boken etter å ha lest Bokelskerinnens forfatterintervju. «En imam blir en sen sommerkveld skutt i Tøyengata i Oslo. Attentatmannen har etterlatt seg noen linjer fra et arabisk dikt som innvarsler en endetid og «den tolvte imam». PST kontakter religionshistorikeren Davood Ariani, som nå har tatt navnet David Anderson. Han mener attentatmannen har flere drap foran seg. Og David får rett. Et par dager senere blir en annen imam drept. Offeret er Davids nære venn og samtalepartner Milan. Også her finner man linjer fra det samme diktet på åstedet. Og attentatmannen har ennå ikke fullført sitt prosjekt. Davids familie ble drept under uroligheter i Libanon. Motvillig reiser han tilbake, på oppdrag fra PST … og for å konfrontere fortiden.»

De tre andre krimbøkene som står på ønskelisten min i høst er Thomas Engers andre bok om krimjournalist Henning Juul, Fantomsmerte. Første bok, Skinndød, skrev jeg om her. A. J. Kazinskis Den siste gode mann ble jeg utrolig nysgjerrig på etter å ha lest Astrid Tereses begeistrede omtale her. Krim med en metafysisk vinkling høres ut som noe jeg ønsker å få med meg. Den siste boken er Elias Palms Corpus delicti, med en kvinnelig rettsmedisiner i hovedrollen. Jeg håper at jeg kan like Ella Andersson like godt som jeg i sin tid likte Patricia Cornwells Kay Scarpetta. Alle tre utgis av Gyldendal.

Siden jeg ikke har barn, er barnebøker noe jeg vanligvis ikke forholder meg til, annet enn i nostalgiske øyeblikk. Men Aschehoug utgir i høst en bok jeg tror skal få bli et unntak. Da Inger Marie Kjølstadmyr arbeidet med prosjektet Henrik Ibsens skrifter, kom hun over et brev som Ibsen sendte sin kone Suzannah. I brevet gir han begeistret uttrykk for den fineste gaven han noen gang har fått, nemlig en badesvamp.

«Den store dikteren Henrik Ibsen bor i en leilighet i Kristiania med tre hushjelper: Gusta, Lina og Frøken Blehr. Fra vinduet sitt ser han opp på slottet der kongen bor. Henrik strever seg gjennom høstregnet, spiser skiver og plasker i badekaret som alle andre. Men helt som alle andre er han ikke – han har jo et badekar, det har ikke kongen engang! Henrik og badesvampen er en underfundig og vakker bildebok – og barnas første møte med Ibsen.» Jeg håper virkelig ikke at illustratør Åshild Irgens har holdt seg for tett opp til virkeligheten i sine tegninger av en naken Henrik, eventuelt at badesvampen er strategisk plassert, for ellers kan dette fort vise seg å bli mitt siste møte med Ibsen. Men jeg ser frem til å få vite mer om den høyt elskede badesvampen.

Jeg leser lite sakprosa for tiden, men håper det er et forbigående fenomen. Da jeg studerte litteratur gikk det mer i sakprosa enn skjønnlitteratur, og jeg har derfor hatt litt skjønnlitterær lesing å ta igjen i årene etterpå. Samtidig er det også fryktelig vanskelig å velge ut hvilke sakprosabøker man skal lese hvis man først skal lese noe, siden det er så utrolig mye interessant å velge mellom. Heldigvis gjorde Aschehoug dette valget litt enklere ved å dele ut Hans Erik Næss’ Planet Norge. Næss er stipendiat i sosiologi ved UiO, og har skrevet en debattbok som virker både interessant og tilgjengelig.

«Ved det første tiårsskiftet i det 21. århundre er det norske samfunn ikke hva det en gang var, men det er uklart hva det er blitt. I globaliseringens tidsalder skapes fellesskap og fiendebilder på tvers av gamle delelinjer. Grensen mellom innenriks- og utenrikspolitikk er utydelig. Det som er typisk norsk for noen, er like utypisk norsk for andre. Tanken bak Planet Norge er å bidra til en oppdatert forståelse av dagens norske samfunn ved å inspirere til nye måter å tenke på. Gjennom f.eks. å vise hvordan bensinpriser, krigen i Afghanistan og svartmetallmusikkens utbredelse er del av flettverket mellom storpolitikk og hverdagsliv i det globaliserende Norge, demonstreres det at det lille berget her hjemme og den store verden der ute er to sider av samme sak.» Jeg tror at dette kan bli bra høstlektyre.

Utover det ble jeg også veldig nysgjerrig på Håvard Rems biografi Ildsjelen. Historien om Vidar Bøe, som utgis av Gyldendal i september. Vidar Bøe var selv til stede på pressekonferansen, og det han fortalte gjorde sterkt inntrykk. Jeg er egentlig ikke spesielt glad i biografier, men vurderer å gjøre et unntak også for biografien om Amalie Skram som Gyldendal utgir i oktober. Biografien har fått tittelen Amalie. Et forfatterliv og er skrevet av professor Janet Garton. Jeg har ennå til gode å lese noe av Amalie Skram (jeg skal, jeg skal), men jeg har lest nok om livet hennes til å forestille meg at en biografi om henne kan være spennende lesning.

Det var mange flere bøker enn dette som fristet, men som dikteren sa: Know thyself. Hvis du har lyst til å se hvilke andre bøker som utgis av Aschehoug og Gyldendal i høst, finner du Aschehougs katalog for 2011 her, og Gyldendals høstkatalog her.

Ha en god bokhøst!

13 thoughts on “Høstbøker fra Gyldendal og Aschehoug”

  1. Amalie Skram er et fint bekjentskap. Har lest henne endel, både ifm research og som avkobling. Forrådt og Constance Ring kan anbefales, Hellemyrsfolket også.

    Et spørsmål om beskyttelse er en god krim som man lærer noe av, syntes jeg.

    Ellers kjenner jeg følelsen mht begrensning, problemet er ikke bare at det kommer ut så mange gode bøker på norsk. Det er jo bokhøst i Sverige og i USa og Storbritannia også…😉

  2. Her var det mange spennende bøker! Den siste gode mann har jeg faktisk liggende på bokbordet, så den skal i allefall leses en gang, men båden Den amerikanske terrorist og Kadaverdoktoren høres veldig interessante ut.
    Jeg har ikke barn, jeg heller, men er lærer, så jeg liker veldig godt bildebøker. Jeg er alltid på jakt etter nye og spennende/morsomme/interessante/ etc bøker som jeg kan lese for elevene mine – kanskje Henrik og badestampen kan være noe?

    (Jeg er forresten på nok en bokkjøp – stopp etter en heftig berserk – gang på BookDepository…. 13 bøker har de siste dagene kommet i posten – stor lykke, men også litt pinlig når de på posten kjenner igjen navnet mitt :-))

  3. @Bokelskerinnen: Jeg har alle Skram-bøkene du nevner i bokhyllen, og har stor tro på at jeg vil like dem. Tittelen «Forrådt» alene gir meg frysninger. I tillegg har jeg veldig lyst til å lese bøkene fra sinnsykehuset. Bokhøst er en spennende ting så lenge man husker at ingen klarer å lese alt. Bøkene fra det store utland får jeg heller bare vende det blinde øyet til;-)

    @Silje: Oioioi! Tretten bøker! Mitt lokale postkontor er heldigvis så stort at ingen husker meg fra gang til gang:-) Jeg skal på bakgårdssalg hos Tronsmo i morgen og ser ikke bort fra at det blir dagen for liknende storfangst. Henrik og badestampen virker veldig morsom, og kanskje er den like morsom for de voksne som for ungene?

    1. Forrådt er ingen optimistisk bok akkurat, men den gir et godt bilde av datidens kvinnesyn og de konsekvenser det kunne ha. Bøkene fra sinnsykehuset er vel hevdet å være selvbiografiske, til en viss grad.

      Man er dessverre nødt til å begrense seg ift hva man får lest ja, skulle gjerne vært en av dem som greide 300 bøker i året, men det vil nok aldri skje. Man får heller kose seg med de bøkene man faktisk får tid til å lese.

      1. Naturalismens determinisme (og pessimisme) har jeg ingen problemer med så lenge det er gjennomført og godt motivert, og det har jeg inntrykk av at det er hos Amalie Skram. Spesielt når en forfatter har hatt et så tøft liv selv, gir det tyngde og troverdighet når hun skriver om livets jammerdal. Kanskje litt rart å si at jeg gleder meg til å lese?😉

        300 bøker i året, det hadde vært noe… Så lenge jeg ikke klarer 50 engang, er det ikke håp. Men det er helt sant som du sier, man må kose seg med de man rekker. Og akkurat dét er jeg faktisk ganske god på! Uansett synes jeg at du får lest imponerende mye.

  4. Alltid spennande med nye bøker!

    Ein anna ting: Eg kjøpte plutselig «Sult» på bruktboksalg, og hiver meg på lesesirkelen neste månad:-)

  5. Du store min. Slike syndens og fristelsens buler burde man holde seg unna, akkurat som man ikke har nok bøker man aldri får lest?

    Mye interessant på den lista, selv om jeg har kommet til det punkt da jeg nekter å ‘forplikte’ meg til noe som helst, føler at mitt indre steiler på selv de uskyldigste utsagn, som: Denne ser spennende ut, denne vil jeg lese, denne var fin, denne tar jeg med hjem.

    Snart streiker jeg og tar en måned der jeg kun hører på tema-album, på LP.

    1. Hehehe, nå har jeg ledd så mye at jeg garantert kommer til å sove godt i natt!

      Det med synd og fristelse var egentlig en veldig god oppsummering av ambivalensen jeg lever med. Litteraturviterens velsignelse: Vi får gå på pressekonferanser og holder oss oppdaterte. Litteraturviterens forbannelse: Vi må gå på pressekonferanser og holder oss oppdaterte. Altså. Grunnen til at vi blir overstadig lykkelige er lik grunnen til at vi blir ulykkelige og nedtrykte.

      Men den LP-tema-streiken din høres fenomenal ut, for jeg går ut fra at det ikke finnes lydbøker på LP? Da kunne man kanskje komme til å oppdage at det finnes en verden utenfor bøkene. Selv om jeg tviler på at den har noe interessant å by på. Dessuten virker tanken på en måned uten bøker angstfremkallende, som en måned uten mat (=ramadan).

  6. Her var det flere bøker jeg enda ikke har fått med meg, så det var flott å få lese om dine funn, Line. Den eneste av disse bøkene jeg faktisk hadde hørt om tidligere av var boken til Olav W. Rokseth.

    Tidsklemmen kan man nok oppleve på mange forskjellige områder, egentlig tror jeg det har mer med våre ønsker om alt vi skulle ha gjort enn det å være foreldre.

    1. Så hyggelig å høre at oversikten min var nyttig! I overfloden av bøker som utkommer må man nesten sette sin lit til jungeltelegrafen.

      Du har nok rett ang tidsklemma. Den dagen jeg eventuelt får barn kommer jeg nok til å le foraktelig over hvor god tid jeg faktisk hadde som barnløs;-)

  7. Jeg er en av de heldige! Som har de fire første krimbøkene av Kurt Austi bokhylla mi – lest er de også. Har ventet lenge på en oppfølger, han har jo drevet jo skrevet litt samtidsromaner i det siste, ikke like vellykket som de historiske krimromanene. Den første boka i serien er en anelse treig, men så tar det seg opp og etter bok to ser man seg ikke tilbake:-)

    Jeg er forøvrig spent på om hvor mye du kom hjem med fra Tronsmo. Jeg behersket meg voldsomt, men det var fordi at jeg visste at det kommer flere salg utover høsten. Og om man er flink på det første kan man være mindre flink på de neste…

    Når man har barn vettu, så er man jo programforpliktet til å kjøpe masse bøker til barna. Alle vet jo hvordan det går med barn som vokser opp uten bøker? Det første jeg kjøpte til den lille, lenge før hun ble født og lenge før søte bodyer og all slags duppeditter kom i hus, var bøker. Som foreldre så må man jo bygge opp et egen barnebibliotek, men nye og klassiske bøker.Sist vi var på helsestasjonen med den lille holdt helsesøsteren en lang forelsning om hvor viktig det var med bøker, min samboer og jeg ble nesten litt paff (det er sjeldent det er andre som forteller meg at det er viktig å lese, det er som oftest den andre veien), men kom så på at hun aldri har vært hjemme hos oss og sett de strappfulle bokhyllene vi har.

    1. Det var det jeg visste om Kurt Aust! Jeg kjenner både folk som elsker krim og hater krim som er kjempestore fans av de historiske romanene hans, og det sier sitt.

      Dessverre må jeg skuffe deg om Tronsmo, for jeg kom meg aldri av gårde på lørdag… Sukk! Akkurat da jeg hadde tenkt å dra hjemmefra, kom høstværet med slåregn, lyn og torden, og da fant jeg ut at det nok var best å holde seg innendørs. Men jeg håper fortsatt å få med meg denne ukas bakgårdssalg hos forlagene. Derfor er jeg helt enig med deg: Kjøpte man intet på det første, kan man kjøpe desto mer på neste;-)

      Hehe, ja, jeg har faktisk allerede en god del barnebøker selv, og har ikke engang et svangerskap under planlegging å skylde på. Men barnebibliotek må man ha; jeg tør i det hele tatt ikke å tenke på å sette unger til verden før barnelektyren er trygt i hus! Ungene mine blir sannsynligvis svært beleste, men nokså sjuskete kledd:-D

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s