Mørkets elsker, Moby Dick og Nadine Gordimer

Det begynner å merkes at jeg har satt stopp for bokkjøp i en periode, for det er stadig sjeldnere at jeg får hjertebank av å åpne postkassen. Men det drypper fortsatt inn noe, blant annet det som ligger an til å bli sommerens store høydepunkt: Første bok i J. R. Wards vampyrserie «Den sorte dolks brorskap». Første bok har tittelen Mørkets elsker, og det sier seg selv at dette er et must i sommervarmen. Du finner alle de gode grunnene du trenger til å kaste deg over serien hos Moshonista, så jeg nøyer meg med å gjengi baksideteksten:

Bli kjent med Den sorte dolks brorskap og kvinnene som forelsker seg i mørkets menn…

Beth er 25 år og jobber i en lokalavis. Hun har ingen familie, for moren døde da hun ble født. Beth har aldri fått vite hvem som er faren hennes. Hun lever et stille liv, men alt endrer seg da en bil går i luften utenfor en lokal bar. Mannen som omkommer i eksplosjonen er nemlig Beths far. Han er vampyr, og han har alltid passet på henne på avstand. Men nå får Beth en ny vokter. Wrath er vampyrenes leder, og den eneste som kan hjelpe Beth inn i vampyrenes verden. Det er en verden preget av mørke og destruksjon, men også ufattelig rikdom, evige vennskap og brennende begjær.

Jeg hadde egentlig tenkt å begynne på denne så fort jeg hadde lest ut Nadine Gordimers Bevareren, men så kom jeg til å tenke på at dette må være den perfekte bok å lese i anledning lesemaraton lørdag om to uker. Spørsmålet er om jeg klarer å la den ligge så lenge… Jeg bladde opp på første side, hvor ord og begreper er forklart. Det første begrepet man kommer til er –

Blodslave: Mannlig eller kvinnelig vampyr som er blitt tvunget til å stille andres blodtrang. Skikken med å holde blodslaver er stort sett opphørt, men er ikke forbudt ved lov.

Hjelpes!

Jeg begynner å angre på at jeg ikke bestilte hele serien med en gang.

Den andre nye boken jeg fikk klarer jeg ikke engang å opparbeide et minimum av engasjement for. Det er Herman Melvilles (dørgende kjedelige) klassiker Moby Dick. Jeg hadde den på pensum da jeg tok et universitetskurs i amerikansk litteratur på 1800-tallet, og kom halvveis i boken før jeg måtte gi meg. Etterpå har jeg kjøpt den i norsk utgave, men jeg tror ikke det kommer til å hjelpe. Nå har jeg kjøpt den på lydbok, og vil i teorien kunne klare å komme gjennom hele boken på ett døgn hvis jeg setter av 23 timer og 41 minutter til det. Kanskje det skal bli sommerens store torturprosjekt; først et døgn Moby Dick, deretter to døgn Don Quijote?

Hvis du hører til dem som godt kan tenke seg å lese om en hvit hval og en vannvittig båtkaptein på ett bein, lover baksideteksten følgende:

Kaptein Ahab er besatt av å jakte på en hvit hval kalt Moby Dick, fordi han i en tidligere seilas mistet sitt ene ben takket være denne hvalen. Ahab ønsker hevn over hvalen, og legger derfor ut på en farefull seilas for å få has på Moby Dick. Romanen åpner med den velkjente replikken «Kall meg Ishmael», ettersom det er sjømannen Ishmael, og ikke Ahab selv, som forteller historien om den dramatiske jakten med det tragiske endelikten.

Jeg heier på Moby Dick, bare så det er sagt. Den beste slutten jeg kan tenke meg på denne romanen, er at kaptein Ahab ender opp med å miste det andre benet også på grunn av Moby Dick. Da ville alt ha vært verdt det.

Forresten så lurer jeg på hvordan og hvorfor «Kall meg Ishmael» ble en så berømt åpningslinje? Den kan jo ikke konkurrere med for eksempel, «jeg har vært min mann utro» eller «noen måtte ha baktalt Josef K. …», osv. Ishmael er riktignok et stilig navn, men bytt ut navnet og du har ingenting: «Kall meg Karl Ove». «Kall meg Dag». «Kall meg Line».

Pussig.

Som jeg nevnte innledningsvis, holder jeg for øyeblikket på med Nadine Gordimers Bevareren til lesesirkelen hos Migrating Coconuts med bloggdato i morgen. Det er en merkelig bok, med ekstremt lite handling og ekstremt mange lange beskrivelser av trær, leire og siv i et afrikansk landskap. Jeg kjeder meg ikke, men jeg blir heller ikke ferdig med boken tidsnok til å skrive et velfundert innlegg om den. Så i morgen skal jeg altså for første gang skrive innlegg om en bok jeg ikke har lest ferdig. Stay tuned, for å se hvordan dét går.

Ha en god lørdag kveld!

10 thoughts on “Mørkets elsker, Moby Dick og Nadine Gordimer”

  1. Jeg begynner å bli ekspert på å omtale både halvleste og uleste bøker så bare spør om det er noe du lurer på -)

    Men, jeg vil påstå at det er juks med sexguder til lesemaratonet. Moby Dick, derimot, det er ei ekte maratonbok. Greier du det uten å sovne.. skal jeg egenhendig sende deg premie! Jeg, som har lest både Don Q og Moby D.

    Selv om jeg etter å ha snakket med ei som nettopp var ferdig med Moby har begynt å lure på å min utgave var en sånn fuskeversjon.
    Mye mer action, enn jeg hører andre klage over, prat, prat og prat, klaget ei jeg nylig snakket med, evigheter med bortenforpjatt og dill og hvaler.
    Du har mye å glede deg til!

  2. Hehehe, torturprosjekt. Jeg har prøvd meg på Don Quiote et par ganger, men aldri Moby Dick. Lysten ble ikke større etter dette innlegget;) Lykke til med lesemaratonet!

  3. Eg held for øyeblikket på med Don Quijote, eit langtidsprosjekt! Moby Dick har eg lyst til å lese, men det får bli etter Don Q. Eg har og lest innlegget til Inga Lill om vampyrserien, og må definitivt sjekke dei ut:-)

  4. Jeg ble veldig fristet til å ta fatt på dampende – vampyr – action – bøker etter å ha lest Ingalill sin omtale, og nå gleder jeg meg til å høre din også etterhvert🙂

    Jeg kan dessverre ikke være med på maraton, skal på Primus og Motorpsycho konsert! Jippi😀 Men jeg skal følge med på sidelinjen når jeg har mulighet og skrive oppmuntrende kommentarer.

    Riktig god sommer, Line🙂

  5. @Knirk: Vampyrinnlegg skal bli så fort jeg har lest:-)

    @Ingalill: Du har kanskje lest en sånn juksevariant for skoleelever? Hvor man har kuttet ut alle de endeløse tankene om hvaler og hav, og latt bare handlingen stå igjen? Det høres sånn ut, i hvert fall. I de to hundre sidene jeg leste, skjedde det nemlig INGENTING. Sexguder tror jeg er perfekt til maraton, for man skal jo unngå bøker som får en til å sovne. Og jeg tror ikke man kan sovne av Wrath.

    @Lena: Takk for det! Don Quijote er ca hundre ganger morsommere enn Moby Dick, for å si det sånn;-)

    @Elida: Jeg kommer nok også til å lese Don Quijote før Moby Dick. DQ syntes jeg var morsom, men det er et sted etter ca to hundre sider hvor jeg faller av hver gang. Litt mystisk, for det er etter to hundre sider jeg har falt av MD og Buddenbrooks også.

    @Silje: Så dumt at du ikke kan være med på maraton! Men det høres ut som du skal noe (nesten) like hyggelig som å lese hele dagen;-) Vampyrene blir en suksess, jeg føler det på meg, og skal skrive en dampende omtale så fort jeg er i mål. God sommer til deg også, Silje!

  6. argh, er det ikke typisk, jeg har sikkret lest en sånn forkortet sak, for jeg har alltid synes MD var ei helt ok bok – men jeg nekter å stryke den fra eventuelle lister, NEKTER.

    Jeg har ikke bestemt meg antågende maratonet ennå, men det er klart at lettleste bøker er et must, må ihvertfall skaffe meg en ny serie hvis jeg skal bli med. Skal du koselese Ward i 24t, kan ikke jeg sitte å slite med Gordimer
    , det blir jo , gasp, urettferdig!
    (selv om MD og Gordimer på lesemaraton er en mye større prestasjon.)

    1. Jeg tror både MD og Gordimer er utelukket som maratonbøker, og at man bare må holde seg til lettleste saker. Her er det kvantitet, ikke kvalitet, som gjelder! Jeg har sikret meg et par Evanovich-bøker, den ene har latterlig stor skriftstørrelse og er derfor velegnet til slitne øyne. Og så vurderer jeg to av Anne Karin Elstad som har behagelig stor skrift og er på kun to hundre sider hver. Flere enn fem bøker klarer jeg aldri i livet på et døgn, så det er ingen vits å planlegge engang.

      Klart forkortet MD teller! Det er forfatterens egen feil når han skriver så kjedelige bøker at man må lage en light-variant for å nå ut til det lesende folk. Snøft.

  7. Jeg er ferdig med Moby Dick. Jeg trodde ALDRI at det skulle skje, men jeg ble (nesten og bare nesten) lei meg da siste ord var sagt. Slutten var jo mer dramatisk enn de foregående 23 timene for å si det slik. Ikke aner jeg hva jeg har hørt og hva jeg har fått med meg, men sannelig – ferdig er jeg. Omtale kommer i løpet av uken.

    Lettlest på maraton ja, jeg driver å samler opp krim som jeg skal lese.

    1. Gratulerer!! Jeg er dypt imponert, og aldri så lite håpefull over at det faktisk lar seg gjøre å komme gjennom. Jeg gleder meg til å lese omtalen, og hvem vet? Kanskje får jeg til og med lyst til å lese den? Neida, det skjer aldri, men jeg gleder meg til å lese omtalen likevel:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s