Om ca en time tar jeg offisielt sommerferie, og da er det ingen grunn til å utsette feiringen av total lese- og bloggefrihet! Whohoo! Neste nummer av Tidsskriftet Biblioteket er straks fiks, ferdig og klart til trykking, og resultatet blir veldig bra. Temaet denne gangen er populær litteratur, og vi har fått mange spennende bidrag om alt fra Harry Potter og Twilight-sagaen til Jane Austen og Murakami. Jeg er superfornøyd med det bidragsyterne våre har fått til, og gleder meg til å se det på trykk.
Jeg har riktignok innført bokshoppeforbud, men først etter å ha bestilt en hel bråte med bøker. Derfor havner det stadig et og annet i postkassen, og forrige uke var intet unntak. Jeg begynner med høydepunktet, som utvilsomt er årets beste kjøp så langt. Ikke målt i kroner og øre, men i estetikk og kjærlighet. Hos et antikvariat fant jeg nemlig en norsk utgave av Charles Dickens’ The Pickwick Papers, eller Pickwick-klubbens etterlatte papirer, i to bind fra 1991, og den er så vakker at jeg foreløpig ikke har hatt hjerte til å sette den i bokhylla. Bokklubbens designer har brukt to fargelagte versjoner av originalillustrasjonene på forsiden, og resten av illustrasjonene finner man inni. Nydelig! Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Pickwick Papers, men har måttet innse at jeg aldri vil klare å komme meg gjennom min engelske Penguin-utgave med knøttliten skrift og kronglete språk. Det sier seg selv at jeg nå havner i den delen av helvete som er reservert for mennesker som ikke leser sine klassikere på et språk de faktisk kan lese. Men det er tross alt bedre enn å havne i den miserable delen av helvete for mennesker som ikke leste Charles Dickens i det hele tatt.
I stedet for hele baksideteksten får du i denne omgang nøye deg med den herlige bokdesignen øverst og et sitat av Johan Borgen som burde si det meste: “Det er svært mange synspunkter hvoretter man kan stille menneskene i to slags, men ett av dem er i alle fall holdbart: De som synes Pickwick-klubben er morsom, og de som ikke synes det.”
Neste kjøp er inspirert av Moshonista. Jeg er generelt inspirert av Moshonista for tiden. Jeg har meldt meg på Bookcrossing og skal fra høsten av både delta på møter og kvitte meg med en god del bøker (og, selvfølgelig, hente med meg hjem igjen en god del andre bøker, sannsynligvis dobbelt så mange). Jeg har bestilt første bok i J.R. Wards serie om Den sorte dolks brorskap som jeg skal forlyste meg med nå som jeg har tid til å lese. Jeg har derimot ikke begynt å jogge ennå. Men det kommer nok det også, hvis jeg fortsetter i dette tempoet.
Denne uken fikk jeg Nick Hornbys The Complete Polysyllabic Spree, som Moshonista skrev om her. Etter å ha slitt meg gjennom Hornby om fotball i høst, gleder jeg meg til å kose meg med Hornby om bøker i sommer. Ikke minst fordi jeg tror at Hornby vet hvordan man skal skrive om bøker slik at man kan utgis i gullkantede flerbindsverk og med tiden overta litteraturkritikkens verdensherredømme. Baksideteksten lover en bok “about reading – about enjoying books wherever and however you find them” (Antikvariat? Bookcrossing? = sitat du jour). “It is a celebration of why we read – its pleasures, its disappointments and its surprises.” Jepp, det høres ut som et must.
Siste nye bok er likevel ikke mindre etterlengtet, for det er nummer seksten i Janet Evanovich’ herlige krimserie om den sjarmerende og klossete dusørjegeren Stephanie Plum – Sizzling Sixteen. Jeg leste Finger Lickin’ Fifteen i fjor sommer, og skrev om den her. Da beskrev jeg den som en blanding av Sex in the City, Gudfaren og South Park, og den beskrivelsen er jeg fornøyd med. Det er chick lit og New Jersey-mafia, med barske menn og gærne familiemedlemmer. Det blir ikke sommer for meg uten årets bok om Stephanie Plum, og tittelen er sånn sett veldig lovende. Bøkene er aldri originale, men da vet man heldigvis at man får nøyaktig det man vil ha. If it ain’t broke, osv.
Nå på søndag skal det blogges i stor skala om Raymond Chandlers Den lange søvnen, som andre lesesirkelbok 1001. Boken er kort og lett (?), så jeg håper du er med på samlesing!
Lines bibliotek 
Nå ble jeg inspirert selv 🙂
, og skal gjøre mitt aller beste for å fullføre lesesirkelboka mi, faktisk skal jeg gå å legge meg øyeblikkelig å lese Gordimer, slik at jeg blir ferdig i tide, til å bli ferdig med Chandler i tide.
(- og siden jeg har så vinnende vesen for tiden vil jeg nok engang rope Catch22, på norsk, for det er den beste oversettelsen ever, jeg vet det er blasfemi, men bedre enn originalen. Ingen plass i hell fordi som språkjukser med denne klassikeren.
Oversatt av adjektivenes mester Herbert Svenkerud.
Åpning: – Første gang Yossarian så feltpresten ble han vilt forelsket – )
Artig dette med Pickwick, jeg har selv en loppisutgave i 2 bind med tynne bibelsider og så små skrift at jeg tror den er laget for å leses med forstørrelsesglass. Var det normen i gamle dager?
Gleder, gleder meg både til alle sommerinnleggene
(, og tenker nok det blir joggings til høsten -))
Herbert Svenkerud, sier du? En mann med et så fengende navn kan ikke annet enn å lage fortreffelige adjektiverte oversettelser, enten han vil eller ikke. Siden jeg foretrekker oversettelser der de er å få tak i, kun av god kvalitet selvsagt, skal jeg notere meg at jeg likeså godt kan droppe den originale Catch 22 til fordel for den mye bedre norske varianten. Man skal hedre sitt morsmål som sin far, etc., etc.
Jeg tror det var normen med små uforståelige bibelsider i gamledager, ja. Moralen er: Hvis du skal kaste bort livet ditt på å sitte med nesen i en bok dagen lang, skal du i hvert fall ikke komme fra det med synet i behold. Og reisen mot blindhet skal ikke være komfortabel. Men min Pickwick har perfekt skrift. Fine bokstaver. Fine setninger. Fine tegninger. Så er den da også trykket i 1991, etter at man oppdaget at det var bedre å sitte inne og lese Dickens enn å være ute og bedrive tagging, narkotika og kirkebrenning.
Gleeeeeeder meg også til alle sommerinnleggene!!! Først må vi selvsagt komme i mål med Chandler og Gordimer, men det klarer vi fint. Du legger deg tidlig; jeg lever i troen. Om det blir joggings gjenstår fortsatt å se, men jeg skal faktisk kjøpe løpesko (!) for første gang i mitt liv, så det går i riktig retning:-)
Jeg også tenkte jeg skulle være boksosial da jeg meldte meg inn i bookcrossingverden. Vel. Neste gang jeg skulle logge inn fikk jeg ikke til det en gang. Håper i det minste dere blogger voldsomt om høstens møter slik at jeg kan bli grinete og lage lang liste med unnskyldninger overfor meg selv mens jeg gjemmer meg bak en eller annen bok.
– Og skal ENDA flere jogge nå da! Jeez, altså! Hjelp, sier jeg bare. Hjelp!
Å, neida, Ellikken, du skal nok bli boksosial, du også! Hvilken unnskyldning skulle liksom være god nok til ikke å møte meg og Ingalill og attpåtil kunne dra hjem med bøker du ikke har betalt for etterpå?! Et mer troverdig scenario er at du og jeg havner i vill slåsskamp over bøker som Ingalill ikke lenger vil ha i bokhylla. Før vi avslutter med en vennskapelig joggetur rundt Plata, selvsagt.
Men det skal sies. I rettferdighetens navn. Jeg jogger ikke ennå.
Jeg for min del blir svett bare av å tenke på jogging!
Jeg blir ikke svett engang, kroppen omdanner seg bare på mystisk vis til bly og synker dypere ned i sofaen. Det kalles treningsalkymisme, og er visstnok en kronisk tilstand.
Bookcrossing er et genialt konsept. Men desverre for oss på vestlandet finnes det ingen steder å legge fra seg eller å plukke opp bøker, noe som gjør det ganske vanskelig å delta. For ikke å snakke om mangelen på møter… noen ganger blir man litt misunnelig på dere borte på østlandet. Og nå må det sies at jeg gjetter. Når jeg tenker meg om vet jeg ikke hvor en eneste av dere kommer fra (eller bor). Jeg holder likevel fortsatt en knapp på Oslo eller nærområder. Siden dere er med på bookcrossing. Btw, har ikke Trondheim arenaer for slikt også?
Jeg vil forresten være en av de som synes Pickwick-klubben er morsom. Må jeg kanskje lese den først? Jeg syns avisene burde begynne å trykke deler av den hver dag (eller hver uke), slik som det originalt ble gjort. Kanskje jeg skal sende brev til BT eller Dagbladet og forlange mer Dickens i avisene.
Gratulerer med fullført tidsskrift og ferie! Hvis ikke mine beregninger er helt feil nyter du det vel allerede nå? =)
Tusen takk! Du hadde selvfølgelig helt rett i dine beregninger, noe jeg merker på hodepinen idag;-)
Enig med Ingalill, det virker som om det er andre på vestlandet som også er interessert i bookcrossing, og det er kanskje ikke verre enn å spørre en kafé om de synes det er ok at du legger igjen noen bøker der? Hvis én setter i gang, kan det hende flere blir med etter hvert. Men inntil du treffer likesinnede i Bergen, får du heller benytte sjansen til å bli med på møte når du kommer innom Oslo! Du gjettet riktig på meg, jeg bor i Oslo (men kommer egentlig fra nord).
Jeg er usikker på om man må lese Pickwick først, men jeg tror egentlig ikke det. Jeg har bare hatt så lyst til det i lange tider siden den virker så morsom. Mer Dickens i avisene burde nesten vært et folkekrav! Kanskje de kan benytte anledningen i Dickens-året 2012? Jeg har lurt litt på om jeg skal lese Pickwick på originalmåten (32 sider pr måned) i stedet for å lese bøkene som en roman. Men jeg tror at jeg da for en gangs skyld ville fått problemer med å holde tempoet nede;-)
Jeg vil også lese Pickwick-klubben! Og din utgave så utrolig søt ut, men den er vel kanskje vanskelig å få tak i? Tror nok jeg må legge turen innom biblioteket i morra for å se hva som finnes der, er alt for lenge sida jeg har lest Dickens. Og – takk for tipset om Mrs. Gaskell! Jeg koser meg sånn med Cranford nå:)
Hurra for Cranford! Så gøy at du liker den, jeg syntes det var en herlig roman! Siden min Pickwick-utgave har vært hovedbok i Bokklubben regner jeg med at den finnes i ganske mange eksemplarer, så den burde være mulig å få tak i. Spørsmålet er hvor. Jeg fant min på antikvariat.net, kanskje de har flere? Jeg gleder meg i hvert fall stort til å lese den:-)
Så bra, velkommen som bookcrosser! Jeg er sånn delvis aktiv selv – legger ut bøker litt her og der og det hender jeg legger ut og plukker opp bøker i «sonen» på Oslo S de gangene jeg er i byen.
Forresten labben, bøker kan legges ut overalt! Prøv der mange ferdes! Hoteller, treningssentere, inne i butikker, på tog og busser – you name it!
Tusen takk! Jeg klør i fingrene etter å få kvittet meg med bøker jeg ikke lenger vil ha, og bor så nært Oslo S at det er gjennomførbart i tillegg. Jeg er litt mer skeptisk til å legge ut bøker hvor som helst, for hva hvis noen kaster dem? Skrekk og gru!
I gamle dager, har jeg lest, var det mange ting under dyna som kunne gjøre deg blind, var bare ikke klar over at dickens var en av dem, men han var vel tidens gateway drug, som Osbournes kaffe. Først sitter du i en stol med forstørrelsesglass, flakkende lys og lunken te – SÅ, blir du trøtt, lurer boka med til sengs og leser til du snorkende glemmer at hendene skal være OVER dyna = innlysende BLIND BLIND BLIND.
Når det gjelder joggingen har jeg sett på tv at hvis man visualiserer detaljert vil kroppen la seg lurer til å tro at aktiviteten virkelig finner sted og oppføre seg deretter
, det burde jo bety at det er mulig å sitte med betongrumpa i sofaen med god treningseffekt – ?? (Vi befinner også visstnok midt i en joggebølge, så hvis man våkner en morgen og robotgår til xxl for å kjøpe sko, eller en besettende trang til å sirkle rundt huset – er det ikke fri vilje, eller medblogger inspirasjon
, kun tidens tann og indre urverk.)
Labben: Det er flere aktive bookkryssere (?) på vestlandet, som stadig er på jakt etter flere som er interessert nok til å møtes ol Burde være pefekt for deg som donererer så mange bøker til fretex -)
(Jeg er nå falt av gjerdet og er imot Dickens på norsk)
– og du har vel ikke bestilt Dark Lover på norsk?
(, kjenner at jeg ble nervøs nå, for denne serien tror jeg er uoversettbar!)
Jeg har ikke bare bestilt, men også fått den på norsk. Det var av så prosaiske årsaker som at jeg kunne få den splitter ny til bare 26 kr. Men jeg kan berolige deg med at boken kom idag og oversettelsen ser ut til å flyte veldig godt! Og nå er det ikke lenge til jeg kan begynne på den, jeg må bare rydde Chandler og Gordimer av veien først:-)
Hvis jeg prøver det med visualisering av et joggende selv, kommer jeg enten til å sovne eller til å bli så rastløs at jeg må røre på meg. Så kanskje det er verdt et forsøk? Det er, tross alt, i verste fall godt å sove også. Men jogging høres ganske gøy ut så lenge jeg kan høre på musikk samtidig. Joggebølge har jeg ingen tro på, jeg er immun mot alt annet enn inspirasjon!!
Virkelig – må det snakkes om jogging her også? Må jeg virkelig ta frem min eminente scrolle-egenskap som jeg bruker når jeg leser Ingalill sin blogg? 😉
Jeg stemmer for Dickens i Dagbladet som Labben foreslår. Jeg mener – påstår ikke Dagbladet at de er nummero uno kulturavis? Det minnes (ehrm, late sommerdager på jobben) at de tidligere publiserte noen verker av en viss anonym og hans kongelige pudler eller hva det var noe. Så ja, til Dickens i Dagbladet. Siden det er så mange år siden romanene hans ble utgitt trenger de vel ikke betale så mye for det heller. Merker at jeg synes Labben sin ide er så genial at jeg nå nesten er klar til å skrive en mail til Dagbladet om dette…
SOm jeg sa til Ingalil vedr. Nick Hornby og den boka med et navn for viderekomne – jeg bare elsket den. Sjekk dette sitatet:
I don’t want anyone writing in to point out that I spend too much money on books, many of which I will never read, I know that already. I certainly intend to read all of them, more or less. My intentions are good. Anyway, it’s my money. And I’ll bet you do it too.
Jeg mener – say no more!
gOD SOMMER!
Hehe, jeg tipper det er like lite sannsynlig at bloggen min får en treningsvinkling som at jeg begynner med rosablogging:-) Slikt overlater jeg til proffene, herunder Ingalill.
Trykking av Dickens på engelsk tror jeg ikke koster noe, men de må nok betale hvis de trykker den norske oversettelsen. Likevel, tenk så kult å kunne lese slike ting i avisene! Det hadde vært en fin motvekt til det andre mølet de vier stor spalteplass.
Det sitatet av Hornby er jo helt fantastisk!! Hvis bloggen min skal få et sitat som undertittel, og det bør den strengt tatt, er det det jeg må bruke. Jeg bare elsker den mannen – elsker!
God sommer til deg også, Karin:-)
Bokcrossing høres interessant ut, men jeg tror ikke jeg er klar for å skille meg av med noen av bøkene mine ennå… til og med de jeg ikke liker… , men jeg låner villig vekk bøker til nære og kjære (AKA bokpushing :-)).
Jeg hadde det sånn før, at jeg ikke kunne kvitte meg med en eneste bok. Men så er det en del bøker jeg har kjøpt, men ikke lest, som jeg mange år etter innser at jeg overhodet ikke ønsker å lese. Da synes jeg det er fint å kunne gi dem bort istedenfor å la dem støve ned i en eske. Kjærlighet til bøker kan være så mangt;-)
Karin, du kan da ikke mene at du scroller meg, det er jo meningen at joggepraten skal snike seg inn i underbevisstheten og … TA OVER! Mortified.
Henger meg på de som vil ha kapittelvis Dickens – og vil ikke Dagbladet kan vi jo gjøre det selv. Ta for oss boka, et kapittel i gangen, som en ukentlig boksirkel, hver sin tur. Så kan man velge om man vil lese et kapittel i uka eller bare lese ukas blogginnlegg.
Line: Jeg er meget, meget skeptisk til vampyrsex på norsk, blir flau, svett og ubekvem bare ved tanken – også vil jeg jo at du skal lese alle 9, oversatt er jeg redd du ikke overlever ener’n. De koster bare 30kr+ på engelsk også vøttu.
Jeg merker at joggepraten din sniker seg inn i underbevisstheten min og prøver å ta over, men Karin er nok mer motstandsdyktig enn meg:-)
Å lese ett Dickens-kapittel i uka er ingen dum idé. Kanskje noe å begynne med når nettene blir lange og kulda setter inn?
Vampyrsex på norsk tror jeg kan funke like bra som på engelsk, i hvert fall i dette tilfellet. Jeg har bladd litt i boka, og synes oversettelsen sitter veldig godt. Det er ikke noe kleint eller tilgjort ved den, som det ofte er med oversatt underholdningslitteratur. Så jeg tror helt klart jeg går for alle ni!
Til Kindle koster den første boken ca. 47 kroner. Det blir vampyrsex på engelsk på meg. Det jeg er mest spent på er om jeg kommer til å lure på hvorfor jeg brukte 47 kroner på vampyrsex etter å ha lest den første boken, eller om jeg kommer til å genierklære Ingalill.
Hvor mange uker tror du vi hadde brukt på Pickwick-boken? Jeg ser for meg at det ikke er få kapitler det er snakk om. Men det hadde vært gøy.
Joggingen forbigår jeg i stillhet.
Min Pickwick har 56 kapitler, så da bruker vi et drøyt år på å komme gjennom. Det går sikkert an å få det til, men det bør kanskje planlegges litt tid i forveien?
Jeg er allerede klar for å genierklære Ingalill uten å ha lest boken engang, men det er kanskje fordi jeg har vært helt utsultet på underholdningslitteratur de siste 7-8 årene og ikke merket det før nå. Er mer spent på hva du vil synes om den:-)
Ingalill, jeg scroller ikke deg, men jogginga di:-) Sålangt tror jeg ikke at underbevisstheten har oppfattet noe enda, men kanskje det jobbes med det langt der tilbake og plutselig en dag vettu… Ja.
30 kr er nesten gratis da. Uten at jeg kjenner serien som dere snakker om, vampyrer og sex er de to stikkordene jeg har fått med meg, så brukes ofte slike ting å være best på engelsk. Jeg innbiller at jeg kan gjemme meg bak «jeg må vedlikeholde engelsken min greie» når jeg leser lett og ledig litteratur fra det store utland. Men, det blir spennende da å lese hva du synes LIne.
Siden Dagbladet sannsynligvis ikke stiller opp for oss som vil lese mer Dickens så hadde kanskje vært en god ide å ta for seg Dickens i en lesesirkel, ja:-)
Vi kan lese et kapittel i uka – også kan ukas blogginnlegg gå på omgang, det flere som blir med det mindre overarbeid blir vi. Da kan vi gå detaljert til verks og velte oss i referater og spoilere, alt det som til vanlig prøver å unngå. Jeg tror det kan blir
, a jolly good time.
, ahh, the pressure, skjønner jeg må skrive vampyromtalen min asap, med alle føringer og hjernevask jeg makter. Legg fra dere all kritisk sans girls og la de hemmelige fantasiene flyte til overflaten – farlige sexgud drapsmenn som dufter kanel og er myke som kattepuser inni – er akkurat det vi alltid har ønsket oss
JA? Det hører med at fienden lukter babypudder og er impotente.
Det er vakkert!
( – og fra nå av skal jeg snike inn mer jogging i bokomtalene)
Jeg er med! I over et år har jeg planlagt å lese Dickens, men jeg gjør det aldri. Min foreløpige plan er å lese «Hard Times», hovedsakelig fordi det er den korteste romanen hans. Skal jeg vinne respekt av andre Dickens-lesere bør jeg nok helst lese alle, men i det minste en av de lengre romanene (i mitt forsvar har jeg lest tre, for mange år siden). The Pickwick Papers på deling høres ut som en overkommelig måte å lese på. Min utgave består av 57 kapitler. «Dickens på 57 uker». Around the World in Eighty Days var kanskje en bedre tittel, men vi kan finne på noe mer originalt senere.
Er vi grundig nok slipper alle andre bokbloggere (som gidder å lese innleggene) å lese selve boken. Men da må vi få med så mange spoilere som overhodet mulig.
Dickens-lesesirkel: Hvis vi blir en del lesere, bør det gå greit å skrive detaljerte innlegg på omgang en gang i uken. Hvis det blir for mye slik at folk må trekke seg, går det kanskje an å lage månedlige innlegg istedet. Pickwick er for øvrig en bok jeg tror det er rasende festlig å samlese. Så kan vi diskutere hva som er morsomst, hvem som er morsomst, eminente sitater osv i detalj. Når vil vi begynne?
Vampyrer: Godt poeng, Karin, med lettlest og vedlikehold av engelsk. Men etter å ha lest så mange tunge og litt traurige bøker som jeg har de siste årene, skal jeg nå lese lett litteratur med like lett hjerte! Kanel og babypudder, Ingalill? Dette blir bare bedre og bedre… Jeg er heldigvis flink til å koble ut den kritiske sansen når jeg ønsker det, og det ønsker jeg selvfølgelig når det er snakk om hemmelige fantasier og farlige sexguddrapsmenn! Gleder meg til å lese omtalen din, og spesielt til å se hvordan du har tenkt å snike inn jogging i omtalen;-)
Skal mer enn litt joggeprat til for å skape en ny trend hos meg, etter nesten 32 år i en familie hvor friluftsliv står høyt på listen over fine aktiviteter så er jeg herdet til de grader:-)
Men altså – ja til Dickens:-)
Forresten, inspirert av deg Line og Labben så kjøpte jeg i går Partisanens datter. Kom over den, nesten gratis, på Norlis bokfestival og et eller annet ropte i underbevisstheten min om at denne hadde jeg hørt mye bra om. Det ser ut som all herdingen mot joggeprat og slike aktiveter man kan bli svett av har gått utover mine evne til å kjøpe alle bøker jeg hører/leser om.
Jeg mente, …. har gått utover mine evner til å la være å kjøpe alle bøker jeg hører/leser om. Eller noe sånt.
Så lenge du fortsetter å kjøpe bøker som er gode, er alt i sin skjønneste orden:-) Partisanens datter var en god bok, selv om den beste helt klart er Kaptein Corellis mandolin. Men hvis du liker Partisanens datter, vet du i det minste at det finnes veldig mye mer bra der den kom fra!
Jeg lurer på om jeg skal snike inn vampyrene til uken, som en motvekt til «The Conservationist». Jeg gleder meg også til omtalen Ingalill, skriv fort 😉
Pickwick er jeg klar for når som helst, bare det blir etter juni. Men dere, på tide å gjøre ferdig planleggingen av lesemaraton snart? Jeg sender ut en mail med foreløpig plan i løpet av de neste dagene =)
Jeg er klar til å planlegge lesemaraton når som helst, så bare send mail. Jeg kunne godt tenke meg å vente med Pickwick til høsten, for jeg vil gjerne ha færrest mulig fastlagte leseplaner for sommerferien. Og så bør kanskje flere få muligheten til å skaffe seg et eksemplar før vi begynner?
Ingen dum idé med Gordimer og vampyrene samtidig, men da er jeg redd jeg aldri kommer gjennom Gordimer;-)
Janet Evanovich – bra tips! Takk – har aldri hørt om dama før.
Ifølge en oversikt hos Forfatterforeningen (tror jeg det var) er hun på syvendeplass over verdens mesttjenende forfattere, men hun er et helt ukjent navn i Norge. Anbefales!
Jeg leste faktisk en håndfull Evanovich bøker ifjor, i Full-serien. Helt feid av banen ble jeg ikke, men det er jo underholdende og tidvis småmorsomt, sannsynligvis er Plum serien bedre enn Full. Hadde ingen anelse om at hun var solgte så mye.
(merkelig nok er disse bøkene blant de få jeg ikke blogge om ifjor, skrev kun bookcrossing notater.)
Plum-serien og Full-serien er ikke sammenliknbar i mine øyne. Full-serien er som du sier underholdende og småmorsom, men Plum-serien er i en helt annen liga (og årsaken til Evanovich’ enorme popularitet). Stephanie Plum er en herlig heltinne, og mennene i hennes liv er så barske at de muligens hører hjemme i samme kategori som vampyrsexkrigerne…