Nytt i bokhyllen: Ferielesning

Forrige uke avsluttet jeg endelig min grundige lesing av Marguerite Duras’ Elskeren og min ikke mindre grundige lesing av P. D. James’ Det svarte tårnet. Jeg fikk begynt på neste bok i lesesirkelen, Raymond Chandlers Den lange søvnen. Siden krim noir ikke høres særlig spennende ut i mine ører, var jeg litt skeptisk, men så langt liker jeg det jeg leser. Det meste vil egentlig virke lettlest etter Elskeren, tror jeg, så jeg skal ha den boken i bakhodet som sammenlikningsgrunnlag så lenge jeg kan.

Endelig fikk jeg to av bøkene jeg bestilte til bursdagen min (til Line, fra Line), og det er bøker jeg planlegger å lese i sommerferien. Den første er en relativt ny sommertradisjon, nemlig Jeffery Deavers krimserie med Amelia Sachs og Lincoln Rhyme i hovedrollene. Forrige bok, Det knuste vinduet, leste jeg i fjor sommer. Anmeldelse finner du her. The Burning Wire er niende bok i serien.

At home. In your office. On the street. A merciless killer with a unique weapon is ready to strike. Electricity is as lethal as it is vital, and it only takes one spark of genius to generate panic and death. In the meantime, one of the few criminals to have ever slipped Lincoln Rhyme’s net – the assassin known as the Watchmaker – has set his murderous sights on innocent victims, whose identity is as yet unknown… Rhyme must juggle the two investigations as they hurtle toward their deadly outcomes.

Jeg tror denne baksideteksten, i tillegg til å angi sånn cirka hva romanen handler om, kunne vært et utmerket grunnlag for en litteratursosiologisk analyse av forskjellen på hva som frister amerikanske og norske lesere. For denne baksideteksten ser faktisk ut til å appellere til leserens paranoia. (Elektrisiteten som du trenger for å koke kaffe og lade mobilen kan faktisk DREPE deg!!!) Og, selvfølgelig, understreke hvilken forunderlig skærp kar Lincoln Rhyme er, som kan tenkes å fakke ikke bare én, men TO! gale mordere samtidig, i en og samme bok!! Man får mye krim og action for pengene med Jeffery Deaver. Han er for øvrig valgt ut til å skrive en ny roman om James Bond, og jeg tror han er helt riktig mann for jobben. Han er i hvert fall et helt riktig valg for meg når jeg skal late meg i sommervarmen.

Andre nye bok er jeg mer ambivalent til. Jeg har slaktet Patricia Cornwells Scarpetta langt og omstendelig her, men hun er kort oppsummert en forfatter jeg har et elsk/hat-forhold til. Første halvdel av forfatterskapet hennes er glimrende, resten helt elendig. Men jeg har fortsatt et lite håp om at hun en dag skal komme sterkt tilbake, og leser trofast en ny roman hver sommer. Det blir bare ikke sommer uten at jeg kan irritere meg grønn over hvor dårlige bøkene hennes er blitt. I år er det bok nummer atten om rettsmedisiner Kay Scarpetta, Port Mortuary, som får æren av å skru opp forventningene mine, før jeg igjen synker ned i vonbroten skuffelse.

Kay Scarpetta has been training at the Dover Port Mortuary, mastering a groundbreaking forensic procedure. And it is not long before these new skills need to be put into practice. A young man drops dead, eerily close to Scarpetta’s home. When his body is examined, there are stunning indications that he may have been alive when he was locked inside the cooler. When the revolutionary 3D radiology scans reveal internal injuries unlike any Scarpetta has ever seen, she realizes that she is fighting a cunning and uniquely cruel enemy. Now it is a race against time to discover who and why before more people die…

Det interessante med bokomslaget er at forlaget har klistret på en lapp hvor det står “If you don’t LOVE this book, we’ll give you your money back”. Jeg skal akkurat til å konkludere med at Little Brown Books her har gravd sin egen grav og formelig bedt om å gå konkurs. Men det står selvsagt tilføyd med liten skrift: “Terms and conditions apply”. Mest sannsynlig må man klage innen 24 timer etter at man kjøpte boken. Eller de ber deg om å skrive en fem sider lang begrunnelse om hvorfor man ikke likte den, på engelsk, adressert til forfatteren. (“Dear Ms. Cornwell. You suck. Etc. Etc. Best wishes). Eller de ber deg definere ordet ‛love’ ved å bruke maksimalt fem ord. Hva kan jeg si? Jeg gleder meg.

Siste bok er ENDA en hovedbok fra Bokklubben, Tatiana de Rosnays Saras nøkkel. Bokklubben sender nå ut hovedbøker annenhver uke (?). Det har faktisk ført til – hold deg fast – at jeg for første gang på et år har klart å AVBESTILLE! Jepp, det har jeg. Jeg fant ut at bøkene blir svært mye billigere etter noen måneder og er til salgs ganske lenge, så nå skal jeg vente tålmodig til prisen går ned og heller slå til da. Men denne boken er jeg glad for, siden den har handling fra andre verdenskrig.

Paris, 1942: Sara, en ti år gammel jødisk jente, gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede aksjonen mot jøder i det som senere er blitt kjent som Vel d’Hiv. Hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir døgn, og Saras desperasjon vokser…

Paris, 2002: I anledning sekstiårsmarkeringen for Vel d’Hiv blir journalisten Julia Jarmond bedt om å skrive en artikkel om denne svarte dagen i Frankrikes historie. Mens hun gjør research for artikkelen, snubler hun over Saras historie. Julia blir mer og mer opptatt av Sara og hennes families skjebne, og etter hvert tvinges hun til å stille spørsmål ved sitt eget liv.

Jeg har ikke hørt noe om denne boken foreløpig, men synes den virker lovende.

Nå er det ikke mange dager igjen til jeg tar sommerferie, og da kan jeg endelig lese og blogge så mye jeg orker, samt konsentrere meg om to lesesirkelbøker og forberede lesemaraton. Jeg gleder meg stort til å oppdatere meg på hva dere har lest i mellomtiden!