1001-boken, lesetørke og Dr. Johnson

Årets litterære høydepunkt så langt inntraff på fredag, da jeg fikk en forsinket bursdagsgave som var den beste av alle. Fanfare. 1001 Books You Must Read Before You Die, 2006-utgaven, heretter kalt Bibelen, står nå sammen med den norske utgaven fra 2008 på hedersplassen i bokhylla. Ut fra min voldsomme entusiasme skulle man ikke tro at ca tre fjerdedeler av boktitlene er de samme som i den norske. Det er likevel, etter min (og sannsynligvis også forlagets mening), en helt annen bok. Nå har jeg mest lyst til å lese den fra perm til perm, men skal prøve å styre begeistringen over i mer hensiktsmessige leseprosjekter, som for eksempel å lese de siste tjue sidene av Elskeren grundig. Eh… Uten disiplin faller verden sammen.

Jeg har hatt lesetørke den siste måneden, med laber interesse for bøkene jeg har startet på, og alt annet som kunne ha fristet. De siste dagene er jeg imidlertid kommet ganske langt i P. D. James’ Det svarte tårnet, og den fengsler meg nå dypt og inderlig. Jeg har egentlig ikke lyst til å legge den fra meg før jeg er ferdig. Samtidig vil jeg at den skal vare så lenge som mulig, for det er noe med stemningen i boken som passer utrolig godt til det nitriste regnværet ute, og boken er så velskrevet og langsom at den bør nytes, ikke slukes. (Dessuten er den nifs, og jeg blir livredd hvis jeg leser for lenge i den.)

Jeg har som sagt ikke hatt lyst til å lese noe den siste måneden, ikke engang bøker som pleier å appellere til utålmodigheten min, som Jeffery Deaver. Men etter å ha sett «To tårn» på tv på fredag, og «Atter en konge» på søndag, kom jeg til å tenke på at jeg ennå ikke har lest siste bok av Ringenes herre. Mon tro om ikke det ville vært et passende forsommerprosjekt å lese Atter en konge? Før jeg går i gang skal jeg imidlertid sette av tid til å lese om Ellikkens modige Ringenes herre-prosjekt på nytt, slik at jeg er helt sikker på at jeg vet hva jeg går til, og ikke blir stående på stedet hvil i både Buddenbrooks og Tolkien. (Lesing kan av og til sammenliknes med å sitte fast i nettet til den der ekle edderkoppen som vil spise Frodo. (Den scenen er jeg heldigvis ferdig med.))

Ukene mine er tydeligvis ikke komplette for tiden uten at en ny murstein/drapsvåpen dukker opp i postkassen, for det har sannelig dukket opp enda en. Hovedbok denne gang var Richard Herrmanns Dronningtrilogi om de britiske dronningene Elizabeth I, Maria Stuart og Victoria. (Digresjon: Tenk så bittert bare å være én bokstav fra å hete Richard Herremann.)

Den første delen handler om Elizabeth I, selve gulljenta i engelsk historie, og Tudor-dynastiets tid på den engelske tronen. Deretter er det Maria Stuart det dreier seg om. Hennes liv endte tragisk – hun var midt i førtiårene da øksen falt. I tyve av disse årene hadde hun vært i Elizabeths makt, gjemt for all verden. Dronning Victoria var også en fascinerende skikkelse, langt mer sammensatt og mangfoldig enn mange historiebøker gir inntrykk av. Hun ble det mektige imperiets ubestridte herskerinne og er stammoren til dagens kongelige.

I Richard Herrmanns penn blir historien levende og de kongelige menneskelige. Bli med gatelangs i London, bakover i historien da hodene rullet i Tower!

Jeg leser egentlig ikke historiebøker fordi de er så lange og omstendelige at jeg aldri blir ferdig. Men jeg gjør unntak for andre verdenskrig og britiske kongelige, siden slike historier som regel er drøyere og mer hårreisende enn noe selv Roald Dahl kunne diktet opp. Jeg synes bare det er synd at denne boken ikke omfatter 1700-tallet, for det var en spennende tid i England. Men jeg får heller vente med å lese om det til jeg kjøper James Boswells The Life of Samuel Johnson, som jeg tror kan være verdens kuleste bok om verdenshistoriens kjekkeste mann. Dronningboken kan kanskje ligge på nattbordet i tilfelle jeg trenger pause fra en annen bok, som for eksempel Elskeren, eller jeg trenger noe å parere en innbruddstyv med. Kanskje kommer jeg meg til og med så langt som til å bestille boken om Dr. Johnson hvis jeg leser lenge nok om dronningene. Sånn at du skal skjønne hva jeg mener med Johnsons kul- og kjekkhet, kommer et sitat fra Johnsons Dictionary fra 1755, hvor han definerer ordet pensjon:

Pension: An allowance made to any one without an equivalent. In England it is generally understood to mean pay given to a state hireling for treason to his country.

Ordbøker er ikke det de en gang var…

For de av dere som har savnet mine gullkorn rundt om i bloggland den siste tiden, er det fordi jeg holder på med layout av Tidsskriftet Bibliotekets neste nummer og ikke er ferdig før ca neste fredag. Inntil da har jeg egentlig strengt bloggforbud, for ellers blir det mye kommentering og lite redigering. Jeg har ikke glemt dere, og jeg kommer sterkere tilbake så fort tidsskriftet er sendt i trykken. Da skal jeg samvittighetsfullt og interessert lese hvert eneste innlegg dere har snekret sammen de siste ukene. I mellomtiden får jeg bare lov til å skrive sprikende og springende innlegg som dette, for ikke å miste både motet og grepet. Ferien kan ikke komme fort nok, og da skal jeg innta posisjonen som vist på bokomslaget øverst.

Signe leseuken!

8 thoughts on “1001-boken, lesetørke og Dr. Johnson”

  1. Jeg beundrer alle som jobber med hard overbevisning, so go go gadget -girl.
    Du gjør det ikke lett for deg selv da
    med alle disse mursteinsbestillingene -)

    1. Nei, det har du rett i. Men jeg har planer om å kjøpe mange bøker frem til 30. juni, deretter nesten ingen resten av året. Da skal jeg bare lese. (Bortsett fra de billige, da. De teller jo ikke.)

  2. Det er godt å lesa at det er andre enn meg som har mista litt av lesegleden for øyeblikket. Eg er usikker på om det er bøkene eller om det er meg, men det fins nok lys i enden av tunnellen snart:-) Ha ei fin veke, Line:-)

    1. Jeg tror ikke det er rart at vi har mistet noe av lesegleden etter Elskeren. Den tok nesten knekken på meg, i hvert fall. Men vi får håpe på bedre tider nå som det snart er sommer og ferie! Ha en kjempefin uke, du også:-)

  3. Richard Herman sine bøker er utrolige morsomme. Det var hans bøker om engelske konger og dronninger som gjorde meg interessert i historie i mine unge dager. Helt akademiske er de jo ikke, ikke noen kildehenvisninger og ubekreftete anekdoter, men gøy, gøy, gøy!

    Jeg har aldri lest Ringenes herre og jeg ble veldig imponert over Ellikken sitt prosjekt. Selv kommer jeg aldri lengre enn til de innledende sider hvor Frodo skal ha bursdag og så blir det stopp. I følge mine søstre er det å ikke ha lest Ringenes herre grunn til å bli bortvist fra jorden hvordan det nå enn skulle ha foregått. All ære mener nå jeg da til de som faktisk har lest to bøker. To av tre er ikke ille:-)

    God helg:-)

    1. Etter min mening blir historie like ofte forringet som beriket av kildehenvisninger. Så lenge kildene er en del av fortellingen, vel og merke. Ellers er det et pluss. Hvis en historieforfatter er mer opptatt av å formidle fakta enn stemning, blir det kjedelig. Jeg har bare skummet gjennom de første sidene av Herr(e)mann, men jeg elsker måten han går rett inn i situasjoner på. Godt blikk og mye entusiasme!

      Jeg husker veldig lite fra de første to Ringenes herre-bøkene fordi jeg leste dem tidlig på 2000-tallet, men jeg leste begge etter å ha sett filmene. Fordelen med bøkene er at man får en helt annen mulighet til å dvele i scenene enn man får i de actionfylte filmene. Det likte jeg. Noen partier er detaljerte og treige, men jeg husker at jeg syntes det var verdt å kjempe seg gjennom dem (som Frodos bursdagsselskap). Noen utvisningsgrunn fra jorden er det likevel ikke å la være å lese dem:-) Da jeg så filmene på nytt forrige helg ble jeg grepet av en slags fremtidig visjon om hvordan filmene kommer til å se ut for publikum tjue-tredve år frem i tid. Jeg skal prøve å skrive et innlegg om det i løpet av sommeren, for det var absurd morsomt!

      God helg til deg også:-)

  4. Jeg leser Tolkien denne sommeren også. Først ut er Silmarillion, deretter Hurins Barn og Hobbiten. Men jeg kommer meg til Ringenes Herre etter hvert. Jeg leste de to første delene (The Fellowship…) i fjor sommer, og tenker derfor å begynne rett på The Two Towers denne gangen. Jeg har for øvrig lest Ringenes Herre mange ganger, men nå vil jeg lese de viktigste bøkene til Tolkien og da må den leses på nytt. Poenget med denne lange utleggingen om meg og Tolkien er at vi kan samlese Return of the King. Hvis du har tålmodighet til å vente på meg.

    1. Hurra for enda en samlesning! Jeg har allerede fått kalde føtter etter Ellikkens sympatierklæring, og har all verdens tålmodighet foreløpig:-) Men jeg likte de to første bøkene og gleder meg til å lese slutten. Vi får synkronisere klokker og kalendere når det nærmer seg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s