Elskeren, De besatte og Barnas bok

Søndag var det bloggdato for lesesirkelens første bok, Marguerite Duras’ Elskeren. Om leseropplevelsen var ganske laber for min del, var det en desto mer positiv opplevelse å blogge om boken. Det var veldig gøy å se hva andre bloggere mente, selv om de fleste i likhet med meg ikke likte boken noe særlig. Jeg hadde bare skummet gjennom de siste sidene før jeg skrev innlegget, men merker at nå når jeg leser de siste sidene mer nøye, er jeg utrolig påvirket av Karins opplevelse av moren til hovedpersonen. Jeg synes det er spennende å se hvor mye andres opplevelse av boken kan bety for min egen oppfatning av den. Derfor håper jeg at du også er med på å lese neste bok i lesesirkelen, Raymond Chandlers Den lange søvnen. Mer info om boken finner du her. Du trenger ikke å melde deg på på forhånd, men det er en fordel om du gir meg et lite vink sånn at vi andre samlesere finner bloggen din.

Nok om det. Endelig har jeg noen boknyheter å rapportere om, selv om det nok ikke er bøker som står veldig høyt på prioriteringslisten min. Jeg abonnerer på Bokklubbens Verdensbibliotek, og månedens bok er første bind av Dostojevskijs roman De besatte (1871-72).

Den karismatiske adelsmannen Nikolaj Stavrogin vender tilbake til hjembyen i den russiske provinsen og blir sentrum i en krets av unge menn med det Fjodor Dostojevskij har kalt “umodne ideer”. Kretsen består av den slavofile Sjatov, Kirillov som forkynner “det logiske selvmord”, teoretikeren Sjigaljov med detaljerte planer for den nye verdensordenen, og ikke minst nihilistenes fanatiske anfører, Pjotr Verkhovenskij. De besatte er Dostojevskijs oppgjør med de russiske nihilistene.

Det er sjelden jeg leser forfatterpresentasjonen og tenker at den høres mer spennende ut enn innholdet i boken. I dette tilfellet ville jeg mye heller lest Dostojevskij skrive om sitt eget liv. Hør bare på dette:

I 1849 ble Dostojevskij dømt til døden for revolusjonær virksomhet. Han ble benådet i siste øyeblikk foran eksekusjonspelotongen og sendt til straffarbeid i Sibir. Årene i tukthuset og det tette samværet med de andre fangene ble avgjørende for forfatteren. Han fikk stor innsikt i den menneskelige psyke, og han fant frem til en dyp kristentro. Først i 1859 kom han tilbake til St. Petersburg, der han startet to tidsskrifter og skrev noveller og kortromaner, men slet med elendig økonomi.

For et liv. Hvilken dramatikk. Selv ikke Dostojevskij selv kunne funnet på en bedre bakgrunn for en roman. Men så ble det altså nihilisme, øksemord og mistenkelige brødre i stedet. Ja, ja. Dette blir nok ikke den første boken jeg kaster meg over, for først må jeg få lest Brødrene Karamasov, og den står godt der den står og støver ned i hylla. Men De besatte er blant de 1001 bøkene, så det var nok en mening med det likevel.

Andre nye bok siden sist er A. S. Byatts Barnas bok, som jeg fikk til bursdagen min. Jeg må innrømme at jeg bleknet litt da jeg så størrelsen på boken, for man kan slå i hjel mer enn insekter med den, det er jeg helt sikker på. Om den er god i tillegg, gjenstår å se. (God å lese, mener jeg, ikke som drapsvåpen). Jeg har Besettelse av samme forfatter, men har av en eller annen grunn fått det for meg at den er fryktelig tunglest og har unngått den hittil. Men Barnas bok er faktisk en av de eksklusive elleve titlene som ble tilføyd i revisjonen av 1001 bøker i 2010, så den skal nok krysses av en gang i fremtiden. Jeg begynner forresten å ane at det er et mønster bak mine nyanskaffelser, til tross for at jeg ikke valgte dem selv. Hmmm…

Sør-England på slutten av 1800-tallet. Familien Wellwood bor med sine mange barn i det store gamle gårdshuset Todefright [Dødsfrykt? Bra navn på et hus!]. Moren Olive er barnebokforfatter som skriver fantasifulle fortellinger i tråd med tidens trend. Hun er familiens store kreative sentrum, samt forsørger, mens ektemannen Humphrey har sine erotiske sidesprang og politiske avispetiter og gir opp sin faste bankjobb. Til Todefright inviteres kunstnere, kulturradikale personligheter, suffragetter og landflyktige anarkister. Her vokser barna opp i et hus fullt av hemmeligheter. Friheten er stor, og voksenlivets mørkere sider er alltid truende nære.

Barnas bok fanger de sydende bevegelsene innen kunst, kultur, livsstil, økonomi og politikk i årene som fulgte etter Viktoriatiden. A. S. Byatt skriver frem en hel verden i årene 1895-1919, der barn fødes og blir voksne i en verden som endrer seg raskere enn noen gang før. Det er en gyllen tid som ender i en verdenskrig.  

Ifølge NRKs anmelder Anne Cathrine Straume er boken “overdådig og overveldende. Det er en passende betegnelse på Antonia S. Byatts nye roman, som fyller 730 tettskrevne sider. Her er uendelige beskrivelser av klesdrakter og kunstgjenstander, av dukketeater-oppsetninger og midtsommernattsfester. Vil du ha kjapp action, er ikke dette boken for deg.”

Er det bare jeg som kom til å tenke på Thomas Manns Buddenbrooks? Og tenkte at én overveldende detaljrik bok i tiåret er nok…?

10 thoughts on “Elskeren, De besatte og Barnas bok”

  1. Jeg ser frem til å lese hva du synes om Barnas bok etterhvert🙂 Jeg har snust litt på den i butikken, men aldri helt fått meg til å kjøpe den. Jeg likte godt Besettelse, men samtidig så var den tung å komme i gang med.

    1. Var det ikke det jeg visste! Besettelse virker utrolig spennende, men også veldig tunglest. Da har jeg fått den anelsen bekreftet:-) Når det gjelder Barnas bok skal du ikke se bort fra at du får lest den lenge før meg. Det å få boken i hus betyr ikke nødvendigvis at den blir lest med det første her i gården;-)

  2. Jeg kjøpte en engelsk utgave av «Barnas Bok» en gang, men har ikke fått meg selv til å begynne på den enda. Jeg beklager at jeg enda ikke har skrevet omtale av «Elskeren», det går tregt med meg denne uken. Men nå er et essay levert, og hjemmeeksamen starter ikke før på fredag, så morgendagen skal bli en stor blogging/lesedag. Den ble i det minste ferdiglest til riktig søndag.

    «De Besatte» virker som en bok jeg kan like, men foreløpig har jeg flere andre russiske klassikere som er høyere på leselisten. Om en uke og to dager kan jeg lese så mye jeg vil!!! =D

    1. Intet å beklage, kjære Labben! I lesesirkelen skriver man omtaler når det passer:-) Men jeg gleder meg veldig til å lese hva du mener om boken. Jeg har like mange unnskyldninger å komme med for laber bloggaktivitet, for jeg er så opptatt med layout av tidsskriftet for tiden at jeg knapt har tid til å spise. Men den 10. juni er jeg også fri og kan lese så mye jeg vil!! Hurra!! Da er det bare å glede seg til lesemaraton, sol og late lesedager:-D

  3. Vel, dere har ihvertfall gyldige og arbeidsomme grunner til laber aktivitet
    – jeg vil bare sove.

    Men – det jeg ville si var at ekstremt tjukke bøker gør meg nedstemt og havner bakerst i køa. Det provoserer meg faktisk at folk er frekke nok til å utgi bøker på størrelse med Heimdal-California.
    Litt kan man vel tenke på leseren som skal holde i skiten, burde kun vært utgitt på lesebrett eller delt opp i mangfoldige bind.

    (måtte bare få det ut, for etter å ha lest Shantaram i hardback hadde jeg nakke/skulder problemer i uker.)

    1. Fortsatt allergisk? Jeg er ikke så pigg selv heller, men panikk er en god drivkraft (om ikke behagelig). Jeg har et litt ambivalent forhold til tjukke bøker. Noen av de beste bøkene jeg har lest har vært på 900-1000 sider. Men det er likevel et ork å skulle starte på noe så omfattende. Hvis jeg ikke liker den, vet jeg at jeg kommer til å slite med den i månedsvis. Spesielt siden jeg ikke klarer å legge fra meg bøker. Fordelen er at jeg leser så kort tid om gangen at jeg ikke rekker å få vondt noen steder:-) Men Heimdal-California er et særtilfelle. Jeg fatter ikke at folk kommer gjennom den!

  4. Hvis du er interessert i Dostojevskij sitt liv har jeg en gang lest Peter Norman Waage sin biografi om han. Det er en del år siden den ble lest, men jeg tror den var ganske bra. For litt siden vurderte jeg å lese den på nytt, men har ikke kommet så langt enda.

    Etterhvert som samlesingen fortsetter så kanskje vi kan ha en russer eller to på listen, etter alle de som du har på listen. I dag har jeg skaffet meg Den lange søvnen. På biblioteket faktisk, men for å gjøre opp for biblioteksbruken så vurderer jeg nå sterkt å kjøpe alle Morse bøkene på engelsk. Koster jo nesten ingenting… nesten gratis:-)

    Jeg har sett litt på Barnas bok, men jeg har hørt utrolig mye varierende om den. NOen har vært særdeles begeistret, men en del utenlandske bloggere har bare gitt opp. Jeg likte også veldig godt Besettelse, og jeg tror nok at Barnas bok sannsynligvis havner i bokhylla mi, bare ikke med en gang.

    Samlesning er gøy. Man får så mye mer ut av bøkene når man leser de sammen, så det er godt mulig jeg blir med på flere utover høsten:-)

    1. Takk for tips! Egentlig var jeg ikke så interessert i Dostojevskijs liv, jeg syntes bare det virket så mye mer spennende enn innholdet i De besatte🙂

      Vi bør absolutt ha med en russer på listen. Jeg har veldig lyst til å lese Anna Karenina. Den har jeg allerede avtalt å samlese med Labben og Ellikken, men vi kunne like gjerne gjort det i regi av lesesirkelen. Ellers har jeg ikke så mye russisk, bortsett fra Krig og fred, Brødrene Karamasov og Gogols Døde sjeler. Hadde du noen spesiell bok i tankene?

      Hehe, jeg holder med deg i heller å kjøpe alle Morse-bøkene enn Chandler. Det virker som en helt riktig avgjørelse å ta. Og det som er nesten gratis, koster nærmest ingenting:-) Barnas bok skal få stå en stund og modne i hylla, men jeg er positiv til konseptet. Dessuten elsker jeg å lese om England i den perioden, så tidskoloritten er nok helt perfekt for meg. Men så var det størrelsen da… og ordrikdommen…

      Håper du blir med på flere samlesninger, ja! Du er kanskje på ferie når vi skal samlese Louis de Bernières, men den er uansett mitt aller beste tips til ferielektyre:-)

      1. Jeg er ikke på ferie, men jeg har bare fått det for meg at boka av Louis de Bernières er en del av trilogi eller noe? Og at det ikke er første boka? Litt usikker her merker jeg når jeg skal skrive dette ned. Ellers så står Louis de Bernières på leseplanen, har jo lest så gode omtaler som han har fått fra deg og Labben.

        Nope, ingen spesiell bok i tankene. Kanskje ikke en altfor tykk en… Selv om samlesninger er en fin måte å få bukt med mursteiner som hoper seg opp i hylla…

      2. Det er helt riktig at det er andre bok i en trilogi, men ifølge 1001 bøker – Bibelen – trenger man ikke å ha lest første bok først. Jeg ville likevel anbefalt å starte med første bok, for du kommer til å ville lese den etter å ha lest nummer to;-) Så godt skriver han. Og det er perfekte bøker å lese om sommeren. (Overtale, overtale)

        Hehe, ikke en altfor tykk en, sier du? Betyr det at russerne er i stand til å skrive tynne bøker? Det tror jeg ikke før jeg får se det…:-) Mursteiner og samlesning kan passe utmerket sammen hvis det annonseres god nok tid i forveien. Da høres det ut til at Anna Karenina kan være en god kandidat, hvis ikke en bedre kandidat dukker opp i løpet av året.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s