Krise, bursdag og en anbefaling

Jeg kan like gjerne bryte sammen og tilstå først som sist: Jeg har ikke kjøpt en eneste bok siden sist. Ikke en eneste. Og nå begynner jeg å tvile på at det er tilfeldigheter ute og går. Jeg mener, det pleier jo ikke å kreve anstrengelse å få bøker i hus? Ellers dukker de jo bare opp i postkassen helt uten videre? Men altså ikke nå lenger. Jeg må virkelig gjennomgå bestillingsrutinene mine på nytt, for her er det noe som ikke stemmer.

Det mest umiddelbare tiltaket jeg har iverksatt, er en panikkbestilling jeg sendte av gårde i dag tidlig; tre bøker fra bokklubben som forhåpentligvis kan fylle det gapende kapitalisteksistensielle tomrommet i sjelen min. Tre bøker som jeg må ha for at det skal bli sommerferie, og for at jeg skal føle meg levende igjen. Leveringstid er 4-7 dager (takk og pris!), så neste uke bør jeg være i rute igjen.

Forresten, når jeg tenker meg om henger mangelen på bokkjøp kanskje sammen med mangelen på entusiasme over litteratur generelt for tiden. Jeg kommer liksom ikke videre i noen av bøkene jeg leser, og da frister det ikke spesielt mye å utvide boksamlingen heller. Hva er vitsen, liksom? Jeg er desillusjonert og forvirret. Men Ingalill nevnte i dag at hun bare leser om vampyrkrigersex for tiden, så kanskje det kan være en måte å komme over kneika på.

Men. Nå på søndag skal det blogges om første bok av de 1001 bøkene, Marguerite Duras’ Elskeren. Så hvis du har glemt det, er du herved påminnet. Neste bok ut er Raymond Chandlers krimroman The Big Sleep/Den lange søvnen, med bloggdato 19. juni. Det er fortsatt ikke for sent å samlese noen av bøkene, for begge er korte.

Siden jeg ikke har noen nye kjøp å boltre meg med denne uken, tenkte jeg å gjøre alvor ut av ideen min fra forrige uke om å skrive om bøker jeg eier allerede, selv om de har stått i bokhyllen en stund. Jeg kombinerer det med en oppfordring om å bli med i samlesingen av lesesirkelens tredje bok, Louis de Bernières Señor Vivo and the Coca Lord. Romanen er nummer to i en trilogi fra et fiktivt land i Sør-Amerika, og etter min mening burde trilogien hatt navnet “The Wonderful Title Trilogy”, siden første og tredje bok heter henholdsvis The War of Don Emmanuel’s Nether Parts og The Troublesome Offspring of General Guzman.

Señor Vivo and the Coca Lord har følgende baksidetekst:

Dionisio Vivo, a young South American lecturer in philosophy, is puzzled by the hideously mutilated corpses that keep turning up outside his front door. To his friend, Ramon, one of the few honest policemen in town, the message is all too clear: Dionisio’s letters to the press, exposing the drug barons, must stop; and although Dionisio manages to escape the hit-men sent to get him, he soon realizes that others are more vulnerable, and his love for them leads him to take a colossal revenge.

Dette høres kanskje ut som en beskjeden bok, men ikke la deg lure av baksideteksten. Boken er fenomenal, jeg bare vet det. Selv om mange av trilogiene på 1001 bøker-listen ikke anbefales lest i sin helhet av redaktørene, anbefaler jeg at du leser alle disse bøkene likevel. Man bør starte med The War of Don Emmanuel’s Nether Parts før man starter på bok nummer to. Allerede den første karakteren man møter i Señor Vivo and the Coca Lord er blitt introdusert i første bok, og det kan være greit å ha lest den for å henge med. Men den viktigste grunnen til å lese boken, er at det er fantastisk god litteratur. For en mer detaljert anmeldelse av The War of Don Emmanuel’s Nether Parts henviser jeg til Labben, som med rette ga den terningkast seks. Vanligvis anbefaler jeg bøker med forbehold, men denne kan jeg anbefale helhjertet til alle. Du kommer neppe til å angre.

Og før jeg glemmer det: Jeg har bursdag i dag!! Hurra for meg!!