Veien gjennom skogen

Inspektør Morse er på en av sine sjeldne ferier i Dorset når politiet i Oxfordshire mottar et dikt fra en anonym avsender hvis innhold er relatert til en uoppklart forbrytelse. Året før forsvant den unge svenske studenten Karin Eriksson i nærheten av Woodstock, og siden har ingen sett henne. Ryggsekken hennes ble imidlertid funnet i veikanten utenfor Oxford, og politiet har derfor hele tiden mistenkt at hun er blitt drept. Diktet politiet mottar har klare referanser til «the Swedish daughter», men på grunn av ferieavvikling blir det først fortgang i sakene når politimesteren mottar enda et brev: «Hvorfor gjør De ingenting med brevet mitt? – Karin Eriksson». Kulturredaktøren i The Times kontaktes for bistand til å tolke diktet. Avisen trykker diktet i sin helhet, og i de påfølgende ukene trykkes også lesernes tolkninger av diktet jevnlig i avisen. Overkonstabel Lewis lykkes i å overtale Morse til å avbryte ferien sin for å lede etterforskningen og letingen etter Karin Erikssons lik i skogene rundt Oxford. Morse gjør i løpet av få dager større oppdagelser enn hans forgjenger, førstebetjent Johnson, har klart på et år. Men oppdagelsene bidrar bare til å øke forvirringen rundt hva som egentlig skjedde den dagen Karin Eriksson forsvant.

Dette var mitt første møte med Colin Dexter og hans inspektør Morse, og det var en fornøyelse fra begynnelse til slutt. På omslaget i min utgave av boken står det at Dexter «leste sine første krimbøker da han var på ferie i Wales med familien, og tenkte ‘dette kan jeg gjøre bedre selv'». Nå nevnes det ikke hvilke krimbøker Dexter hadde lest, men jeg er tilbøyelig til å være enig med ham. Veien gjennom skogen er en av få politikrimbøker hvor språket er viet like mye oppmerksomhet som i annen skjønnlitteratur, og resultatet er en velskrevet krimroman fullspekket med den tørrvittige humoren som britene er så gode på:

Alt og alle fikk skylden i tur og orden: politiet, foreldrene, lærerne, kirken, lavkonjunkturen, arbeidsledigheten, mangelen på fritidstilbud for ungdom, bilfabrikantene, været, fjernsynet, bryggeriene, venstreorienterte sosialarbeidere og høyreorienterte sosialarbeidere. Arvesynden høstet også mange stemmer, og til og med Djevelen fikk en.

Som halvparten av sine politikrimkollegaer er Morse svært glad i noe å drikke, og han hevder blant annet at «å drikke er som å puste, faktisk». Han inntar gjerne sine kalorier i flytende form, som han sier, istedenfor å spise, og anbefaler en favorittvin ved å si at «man trenger mye av den. Den er ikke så bra i små mengder». Morse ser ut til å tenke bedre så lenge promillen er jevn, og trives med det. Men Morse er ikke mindre glad i damer. Han sjarmerer de fleste damene han treffer i boken i senk, og når han i slutten av boken går til sengs med en ikke navngitt av dem, må jeg fundere litt før jeg bestemmer meg for hvem den mest sannsynlige kanditaten er.

Som etterforsker fremstår Morse som en impulsiv og intuitiv etterforsker, men han har helt klart mye til felles med Agatha Christies Poirot. Han får med seg ting som andre overser, og elsker en skikkelig gåte. Han er observant, kløktig, gretten og sær, og går løs på etterforskningen med glød og iver. Hans faste makker Lewis er derimot omgjengelig og blid, men ikke i nærheten så skarp som Morse. Ikke ulik Poirots trofaste kaptein Hastings, faktisk.

Plottet i boken sitter veldig godt, og det legges ut så mange forvirrende ledetråder underveis at det bare var en liten del av løsningen jeg klarte å gjennomskue på forhånd. Ellers var jeg stort sett like forvirret som Lewis. Det er et vanlig grep i krimromaner at leseren får vite mer enn etterforskerne, noe som for min del medfører en god del frustrasjon og kjedsomhet mens jeg venter på at etterforskerne omsider skal ta meg igjen. Her er det motsatt. Allerede litt over halvveis i boken har Morse løst mesteparten av gåten. Han forteller hva han vet til Lewis, men leseren får ikke vite noe som helst. Dette er et godt grep som pirrer nysgjerrigheten ekstra. Dexter veksler også mellom mange synsvinkler, avisinnlegg og dagboknotater, og det er mye av den tilsynelatende uskyldige informasjonen vi får som viser seg å være viktige ledetråder i gåten. Dette var en bok jeg brukte god tid på, og det var det verdt. Den var spennende, men sjelden så spennende at jeg begynte å sluke setningene.

Som kulturinteressert er det spesielt morsomt med alle referansene til litteratur, musikk og arkitektur som boken inneholder. Hvert av de 69 kapitlene innledes av sitater, som både er relevant for selve kapitlet, men også morsomme å lese i seg selv. Som for eksempel disse: «Ethvert hustak er en fryd for øyet, helt til det løftes av – da finner vi tragedier og jamrende kvinner og ektemenn med harde blikk” (Ralph Waldo Emerson). «Hva er en komité? En gruppe uvillige, utvalgt blant de udugelige, til å gjøre det unødvendige” (Richard Harkness).  Og favoritten min: «Den som leser og ikke blir klokere, ser sjelden noen mangel ved seg selv, men klager i stedet over vanskelige ord og uklare vendinger og spør hvorfor man skriver bøker som andre ikke forstår” (den alltid like fantastiske Samuel Johnson).

Veien gjennom skogen er en bok som trygt kan anbefales til både de som liker krim, og de som ikke gjør det.

8 thoughts on “Veien gjennom skogen”

  1. Eg har aldri likt Inspektør Morse noko særleg, men det er kun gjennom inntrykket eg har fått gjennom tv-serien.

    Eg syns det er knallkjekt med utfordringer i bokverda, for meg betyr det at eg plukker opp bøker som eg tidlegare ikkje har kasta eit blikk på. Lesemaraton blir spennande, og eg er fornøgd med 10-12 timer; klarer eg meir er det bare bonus. Eg har ikkje begynt å tenke på bøker ennå, men det må gå an å lese eit par bøker på dei timane:-) Velger du korte eller lange bøker?

    1. Jeg har heller aldri likt tv-serien om Morse noe særlig, og har aldri orket å se en hel episode. Men boken var noe helt annet.

      Jeg synes også utfordringer er en god måte å utvide min litterære horisont på, og jeg håper å oppdage et nytt forfatterskap eller ti underveis. Jeg tror at jeg skal gå for korte bøker i lesemaraton, for da får jeg forhåpentligvis ny giv underveis når jeg ser hvor mye jeg får unna. Jeg har kikket på noen bøker som ikke er lengre enn 200 sider med fin skriftstørrelse, og de er tilfeldigvis også bøker nevnt på 1001-listen:-) Jeg lurer dessuten på om det er mulig å bruke en lydbok som avveksling når øynene begynner å bli slitne.

  2. Jeg har heller ikke lest noe av Dexter, vet ikke helt om det frister heller. Forresten så kan jeg sende deg «Left Neglected», bare send meg mail med navn og adressa di så kommer boka i posten🙂

  3. Jeg har alltid ELSKET Inspector Morse-serien som gikk på tv, og tenker fremdeles at John Thaw er Morse. Av bøkene jeg har lest syns jeg «The Wench is Dead» er den beste, men det er mange gode. Ironisk nok ble jeg litt skuffet av den siste jeg leste, den jeg faktisk leste i Oxford. Morse forblir nok likevel min krimhelt i mange mange år.

    Fin anmeldelse, jeg sier meg enig i det meste du skriver. Men jeg må nevne at Lewis har sine øyeblikk han også! =)

    1. Kanskje jeg burde gi tv-serien en ny sjanse? Likevel var det ham jeg så for meg som Morse, for det er et stort bilde av ham på forsiden av min utgave. Ut fra det lille jeg har sett av tv-serien er han helt riktig som Morse:-) Jeg skal uansett notere meg tipset ditt, siden jeg mer enn gjerne leser mer av Dexter senere.

      Det var ikke meningen å si noe stygt om Lewis, for han var en veldig likandes karakter:-) Dessuten er Morse såpass skarp at det ikke er noen fornærmelse å være mindre skarp enn ham.

  4. Artig! Kanskje skulle prøve, svak for britisk krim som jeg! Jeg mener å ha lest at bok-Morse drikker mer og har hakket mer tvilsomme hobbyer enn TV-Morse, stemmer det?

    1. Det kan godt stemme, for han var mye mer på kanten i boken enn jeg hadde fått inntrykk av gjennom serien. Festlig var han i hvert fall; tørst, gretten og festlig! Hyggelig at du er på nett igjen, det var lenge siden:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s