Bøker på salg

Det vanskelige valget. Brød eller bok?

Jeg har utsatt kanossagangen så lenge jeg klarte, men nå er det på tide å bryte sammen og tilstå. Etter å ha vært eksemplarisk nøktern under Mammutsalget, med bare tre nye bøker, glapp det helt for meg da Bokklubbene hadde sitt supersalg. Plutselig, etter bare å ha trykket på et par uskyldig utseende taster på pc’en, var fem bøker på vei til meg i posten. Som om ikke det var nok, fikk jeg ny hovedbok samtidig. Pluss at jeg hadde tigget meg til en krimroman fra Schibsted på et dårlig valgt tidspunkt. Og endte altså på sju nye bøker forrige uke. Hvor mange bøker leste jeg? Null.

Men: Boken jeg fikk fra Schibsted – Glenn Coopers De dødes bibliotek – leste jeg ut allerede nå på mandag, så alle disse bøkene havner i det minste ikke i haugen over dårlig samvittighet. De dødes bibliotek er forresten en super krimroman, og var like finurlig og djevelsk som baksideteksten lovet:

Den 7. juli år 777 blir et guttebarn født på Isle of Wight. Det er en skjebnesvanger dag å bli født på, særlig hvis du er den syvende sønn av en syvende sønn. I 1947 gjør arkeologer på Isle of Wight et helt eksepsjonelt funn, så urovekkende at det må skjules for all ettertid. I mai 2009 går en drapsmann omkring i New Yorks gater, i mediene kjent som Dommedagsmorderen. Seks personer er hittil drept på høyst forskjellige måter, og befolkningen er vettskremt. Det eneste som knytter ofrene sammen, er at alle har fått et kort i posten – et postkort som kunngjør dødsdagen deres…

Dette var akkurat det jeg trengte etter et par måneder med Sigrid Undset og Knut Hamsun – før jeg kommer ordentlig inn i Thomas Manns Buddenbrooks.

Jeg har tenkt mye på dette med ukontrollert bokshopping etter at Ellikken skrev sine bokshopoholiske bekjennelser. De negative konsekvensene av å være bokshopoholiker er åpenbare: Det koster penger, krever plass, og er bortkastet så lenge man ikke leser dem. Men hva med for eksempel å tenke på det som en investering i eget dødsbo?

Mens du grubler over dette, presenterer jeg neste røverkjøp, John Ajvide Lindqvists Menneskehavn:

«Det er en strålende vinterdag på øya Domerö i Stockholms skjærgård. Anders og hans seks år gamle datter Maja leker på den tykke isen som er dekt av snø så langt øyet rekker. Så begynner marerittet. Til tross for at det ikke fins et eneste sted Maja kan forsvinne, er det akkurat det som skjer. Hun forsvinner. Sporløst.»

Det er det fine med litteratur. Akkurat mens man begraver seg i sine egne nevroser og bittesmå hverdagslige problemer, dukker litteraturen opp med sine forsvunne barn og setter en total mangel på impulskontroll i et større perspektiv. En bok her og en bok der – hvem bryr seg? Ungen min er i hvert fall ikke sporløst forsvunnet i en bok skrevet av en forfatter som vet ubehagelig mye om vampyrer og zombier.

Apropos nevroser: Min største boknevrose (utover at jeg kjøper for mange bøker) er at jeg MÅ lese bøker i riktig rekkefølge. Jeg kan ikke lese bok nummer fire i en serie, for så å lese nummer to. Dette høres sikkert fornuftig ut der en viss kronologi følges, men det er kanskje ikke like fornuftig der hvor bøkene ikke er knyttet til hverandre utover at de er skrevet av samme forfatter. Det er tilfellet med Lindqvists bøker: La den rette komme inn og Håndteringen av udøde er ikke forløpere til Menneskehavn. Likevel føler jeg nå en viss uro ved tanken på å lese Menneskehavn før de andre. Note to self: Kjøp La den rette komme inn og Håndteringen av udøde.

Heldigvis er kronologien nesten på plass med neste kjøp, Åsa Larssons Til din vrede går over. Innbundet, 50 kr. Ching-ching!

Tenåringene Wilma Persson og Simon Kyrö dykker etter et gammelt flyvrak i islagte Vittangijärvi. Sikkerhetslinen har de festet i et kryss over råken de sagde i isen. Men noen kutter linen og legger en dør over åpningen. Simon greier ikke å finne veien tilbake, mens Wilma i desperasjon hakker et nytt hull i isen med dykkerkniven sin. Noen griper hånden hun stikker opp i luften. Med sine siste krefter sliter hun seg løs. Hva slags hemmeligheter ligger gjemt i flyet? Hvem er villig til å begå drap for å skjule sine spor?

Hva er det egentlig med svenske forfattere og karakterer som forsvinner i isen? Vel, vel. Jeg har allerede lest første bok om advokat Rebecka Martinsson og har nummer to, Spilt blod. Til din vrede går over er nummer fire i serien, så nå mangler jeg bare treeren, Svart sti.  Jeg vet hva jeg må gjøre. Er jeg forresten den eneste som opplever at bokkjøp formerer seg? Som har en hviskende stemme i hodet som kontinuerlig messer: Må. Kjøpe. Flere. Bøker. Må. Kjøpe. Flere. Bøker. Må. Kjøpe…

Siste nye krimroman er Raymond Chandlers klassiker Det lange farvel. Her er min samvittighet hvit som snø. Boken var hovedbok i Bokklubben for et par år siden, og jeg avbestilte KUN fordi jeg trodde at jeg hadde boken allerede. Det viste seg at jeg tok feil, jeg hadde Den lange søvnen. Fort gjort å ta feil av titlene dine, Mr. Chandler. Men jeg valgte å være slu som en rev. Istedenfor å bestille boken i desperasjon, ventet jeg til den skulle komme på salg (alle hovedbøker gjør det før eller senere). Dette teller derfor ikke som en glipp, for jeg har faktisk spart masse penger på kjøpet. Siden handlingen egentlig høres ganske kjedelig ut, hopper jeg direkte til bokgarantien på baksiden som lover at jeg ikke har kastet bort pengene mine, ei heller ventet forgjeves:

Raymond Chandlers mesterverk Det lange farvel er en av de mest anerkjente krimklassikerne gjennom tidene. Romanen kom første gang ut i 1953, og har siden den gang befestet sin posisjon som banebrytende innenfor krimsjangeren.

Klassikere er alltid verdt å kjøpe, selv når de virker litt kjedelige. Jeg vet ikke helt hvor jeg har hørt det, men jeg er ganske sikker på at det er sant. En annen hovedbok jeg også har spart noen kroner på er Sigurd Hoels Møte ved milepelen. Jeg husker ikke hvorfor jeg i min tid avbestilte den, men jeg tror det var fordi jeg ennå hadde Syndere i sommersol litt for friskt i minnet etter å ha lest den på videregående.

Møte ved milepelen kom første gang ut i 1947, og handlingen i romanen foregår i Norge under okkupasjonen. Bokens jeg-forteller bruker sitt hjem som skjulested for folk som må holde seg unna tyskere. En dag får han vite at hans ungdomsvenn Hans Berg er blitt nazist. Sjokket ved å høre dette får ham til å spørre seg selv: Hvorfor? Hva er det som får et menneske til å bli landssviker?

Jeg liker bøker fra og om andre verdenskrig, så jeg stiller meg helt uforstående til at jeg avbestilte denne. Nå er feiltakelsen heldigvis rettet opp, med ren profitt til yours truly.

En annen klassiker jeg sikret meg er en bok jeg overhodet ikke har lyst til å lese, nemlig Luigi Pirandellos skuespill Seks personer søker en forfatter. Men heldigvis er jeg skapt slik at jeg alltid har lyst til å kjøpe, selv om jeg ikke har lyst til å lese. Det avgjørende var prisen, innbundet til kr 50. Og så kan man si hva man vil om skuespill, men selv om de er kjedelige har de i hvert fall den fordelen at de er så korte. Denne passer godt til målet om å lese skuespill i år. Ifølge Bokklubbenes nettside handler stykket om dette:

Handlingen er lagt til en teaterscene. Der pågår innstuderingen av et Pirandello-stykke, som imidlertid blir avbrutt av at seks mennesker kommer inn fra gaten og insisterer på å få sine liv utspilt på scenen. De brenner etter å fortelle, og hevder at det er de som er skuespillere.

Det gikk akkurat opp for meg at dette kanskje er et av de skuespillene som faktisk er ment å skulle fremføres, ikke leses. Bomkjøp.

Siste bok ut er tilfeldigvis med denne uken, nemlig månedens hovedbok: Rohinton Mistrys Balansekunst. Dette kjøpet er litt annerledes enn andre bokkjøp, fordi man strengt tatt ikke kjøper den. Man lar bare være å foreta seg noe som helst, og så får man den i posten med en giro. For å kvalifisere som kjøp må man ha trykket på knapper og sånn. Hovedbøker får man ved å la være å trykke på knapper. Vesentlig forskjell, ikke sant? Aktiv vs passiv, osv. Jeg har fått med meg at det er delte meninger om denne boken i bloggverdenen. Noen elsker den og har den blant sine favoritter, mens andre mildt sagt er ambivalente. Det gjør meg nysgjerrig.

Året er 1975. Stedet er en navnløs indisk by ved havet. Det er blitt erklært unntakstilstand i landet. Fire ulike mennesker møtes og stuer seg sammen i en liten byleilighet for å tjene til livets opphold og spare penger. Gjennom historien til disse fire fører Mistry leseren fram og tilbake i Indias nære fortid, fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975. Det er en brutal, men også sterk og vakker historie, som bringer India i fokus på en enestående måte.

Høres veldig spennende ut. Dessverre er boken en murstein, og slike har en tendens til å blomstre jomfruelig i bokhyllene mine i årevis før jeg noe motvillig forbarmer meg over dem. Men de blir lest. Til slutt. Dette var i hvert fall det jeg tenkte da jeg kjøpte to mursteiner av Tom Wolfe i 2000. Men de står der fortsatt. Om ikke annet, lover dette godt for fremtidige «off the shelf»-utfordringer.

I mellomtiden er det enkelte ting jeg trøster meg med. For det første at jeg er et voksent menneske og kan kjøpe så mange bøker jeg vil. For det andre at summen av laster er konstant, og at bøker er en bedre last enn opium. Nevnte jeg forresten at jeg ikke har lånekort på Deichmanske selv etter å ha bodd nesten fjorten år i Oslo? Men hvis jeg fortsetter som dette, løser det problemet seg helt av seg selv. Deichmanske kommer rett og slett til å åpne ny filial i stua mi.

Ha en strålende, nevrosefri leseuke!

14 thoughts on “Bøker på salg”

  1. Jeg kjenner meg skikkelig igjen. Jeg hadde egentlig satt bokkjøp stans på meg selv fra januar, men det gikk ikke å holde det. Jeg ramlet inn på mammutsalg i går også, og siden det var 50 prosent av tidligere nedsatt pris ble det flere bøker; blant annet Revolutionary Road og en novellesamling av Murakami. Jeg leser også fryktelig mange ungdomsserier, og kjøper ofte hele serien i slengen når jeg liker en bok. Jeg har jo ikke plass til alle disse bøkene, men jeg klarer ikke å la være. Jeg tror nesten det er en form for avhengighet – det hender jo at jeg etterpå tenker at dette var ikke nødvendig, men i øyeblikkets hete klarer jeg ikke å stålsette meg.

    Har også en hang-up på at jeg må lese bøker i rekkefølge. Livredd for at noe skal bli avslørt i en annen av bøkene etc. Åsa Larsson kjøpte jeg to bøker av forleden, de to første🙂

    1. Godt å høre at det ikke bare er meg. En av de største fordelene med å blogge er at man treffer likesinnede, og da er man i hvert fall ikke alene om galskapen:-) Siden jeg vet at jeg ikke klarer å motstå bøker, går jeg nesten aldri i bokhandler lenger, med mindre jeg er helt blakk. Bare så synd at ingenting hindrer meg i å gå amok på nett… Avhengighet er et passende ord, ja.

      Det med at noe kan avsløres i en av bøkene er hovedgrunnen til at jeg insisterer på å lese i riktig rekkefølge. Ellers er det mye av leseropplevelsen som kan forringes ved at man allerede vet hvordan noe kommer til å gå. Men det forklarer som sagt ikke hvorfor jeg følger samme prinsipp i et helt forfatterskap – sukk!

  2. Eg kjenne meg igjen i kronologisk lesing. Eg har høyrt alle Dan Browns bøker kun fordi eg ville høyre den siste boka hans, og eg får meg ikkje til å lese Tom Egelands «Ulvenatten» (som står i bokhylla!) eller låne «Fedrenes løgner» på biblioteket nettopp fordi eg har ikkje lest nokon andre av Tom Egeland. Høyres dette rart ut? Oh yes! Liker eg når eg veit at du forstår kommentaren min? Jepp!

    Men på den annen side så burde vel eg og setta meg ner med Thomas Mann-boka snart og komme skikkelig igang:-)

    1. Jeg forstår deg bare så altfor godt, ja:-) Selv leste jeg alle Dan Browns bøker fordi jeg virkelig hadde lyst til å lese dem, og undrer derfor på om du ble skuffet da du kom til bok nummer fem? Noen av grepene hans blir jo brukt gjentatte ganger, og intrigene hans derfor lettere å gjennomskue. Men det høres ikke rart ut i mine ører – bare velkjent!

      Thomas Mann-boka har jeg satt meg ned med nå, og liker den veldig godt så langt. Det vil si: Jeg SKAL sette meg ned med den nå, så fort jeg kommer meg unna pc’en og dens altoppslukende makt.

  3. Tusen takk for et langt og inderlig sammenhengende fniiiiii-hi-hi-hiiiis med tilhørende fårete glis en onsdagskveld😀
    Har ikke kjøpt en eneste bok denne uka, så jeg nærmer meg rett og slett en solid depresjon her jeg ligger og leser bokblogger i stedet for å lese bøker. Det er noe med dette adrenalinkicket og hiiiiigh on liiiiiiife-kriblingen i magen når man bokshopper, altså. Herrejesuskristus, jeg kjenner det i magen allerede! Iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiih!!!! Seriøst, det gjør nesten vondt😀

    Herregud. Nedsatt pris på Mammut-bøker? HVA??!???! *dånedippen* Nå vet jeg hva jeg skal grine meg til i morgen.

    1. Selv takk for et langt fniiii-hi-hi-hiiiis i en ellers abstinenspreget og adrenalinfri uke! Planen er å være superflink de neste fire lange dagene og ikke kjøpe en eneste bok. Hvis jeg klarer det, skal jeg feire meg selv med å kjøpe en bok på mandag. Hurra!!! Og da blir det ikke mammut, nei, da blir det full pris og skikkelige saker.

      Så heldig du er som kan grine deg til bøker. Sukk! Samboeren min jobber i forlag, så hvis jeg hadde prøvd det, ville jeg risikert å få så mange bøker på en gang at jeg hadde fått sammenbrudd av ren fryd. Da hadde jeg ikke lenger klart å dekke over bokshopoholismen med en pyntelig og ironisk fasade, men avslørt mitt ukontrollerte, fråtsende indre bokmonster. Lekkert, kan jeg tenke meg, med en hysterisk, siklende og vrælende kjæreste hyperventilerende over bærepose på bærepose stappfulle av bøker.

      (Må muligens slette denne kommentaren etterpå, sånn at han ikke får ideer til bursdagen min og sender meg til det evige paradis med lykkeindusert hjerteinfarkt)

  4. Jeg lider også av tvangskronologisme.
    og lo litt da jeg har slitt litt med Åsa Larsen rekkefølgen.
    Først lånte jeg 3 stk på biblioteket – lydbøker, riktig rekkefølge og alt.
    – men første boka var så hakkete at jeg måtte levere den tilbake, og ventetiden på et nytt eksemplar for så lang at fristen gikk ut på de 2 neste.
    Alle ble levert inn og bestilt på nytt.
    Da de endelig var på plass igjen var jeg godt igang med ny serie og sendte de tilbake nok engang. Hylla var fyll.
    Og Åsa Larsson må vente.
    Det må også Harry Hole.

    Førøvrig har jeg ikke kjøpt en eneste bok på mammutsalget.
    Det kalles jernvilje.

    1. Tvangskronologisme er et fantastisk ord, og det må jeg ta i bruk sporenstreks. For øvrig er jeg mektig imponert over viljestyrken din i mammutsammenheng. Jeg må innrømme at hovedgrunnen til at jeg kjøpte så få bøker på mammut, var at jeg egentlig ikke fant flere jeg ville ha. Legg merke til at innrømmelsen kommer langt nedi kommentarfeltet, ikke i et innlegg. Jernvilje var det ikke, nei. Ellers vil jeg anbefale Harry Hole foran Åsa Larsson. Solstorm var godt lesbar, men ingenting utenom det vanlige. Men nå kan det jo hende at de neste tre er knallgode, da.

  5. De hadde vel klagd hadde vi hatt interiørblogger i stedet for, med tilhørende dilla på Green Gate-kopper, tenker jeg. Bøker er i det minste sjarmerende!

    (fnis@milepelen også, bare så det er sagt. Høyst alternativ rettskriving!)

    1. Helt enig om interiørblogging, da hadde det nok blitt krise i heimen. Ikke nødvendigvis fordi samboeren hadde klaget, men fordi jeg hadde blitt så deppa over å måtte tenke på gardiner og nips hele tiden. Bøker kan jeg derimot tenke på hele tiden. Mens andre teller sauer, teller jeg bøker.

  6. Hm, vurderer nå om jeg skal printe innlegget (med kommentarer) og liksom klistre det opp på kjøleskapet slik at samboeren min kan se at det ikke er bare meg (og foreldrene mine forøvrig, som 1) lærte meg å lese 2) egentlig ikke lenger har noe de skal ha sagt, men så kom jeg på at det var mamma som pakket ned alle bøkene sist vi skulle flytte…).

    Innlegget ditt fikk meg forøvrig til å gå på Bokklubben sine sider, jeg har nemlig slettet alle mailene om jubileumstilbud, men nå måtte jeg bare ha noe. Og Karen Blixen må jo bare være i alles hjem.

    Jeg er forøvrig helt enig vedr. serier. Jeg har begynt å lese midt i noen ganger og det ødelegger alt. Jeg fikk en krimbok til jul, nummer tre i serien om Jack Caffrey skrevet av Mo Hayder. I stedet for å bytte den så ligger den der i bokhylla, i påvente at jeg skal finne de to andre bøkene (helst til en billig penge) først. Det kan sikkert ta år…

    Og, hovedbøker i bokklubber det er ikke å bestille, de kommer av seg selv… på godt og på vondt…

    1. Å henge innlegget på kjøleskapet er en god måte å signalisere at det som kan virke som et individuelt problem, egentlig er en del av et større subkulturelt fenomen. Selv leste jeg høyt fra Ellikkens innlegg til samboeren min ispedd «Der ser du! Det gjelder ikke bare meg!» og «Hah! Sånn er det bare!».

      Karen Blixen bør ha en selvfølgelig plass i enhver bokhylle, og selv er jeg den stolte eier av Den afrikanske farm og Syv fantastiske fortellinger. Jeg har ikke lest noen av dem ennå, men det har virkelig ikke noe med saken å gjøre.

      Tvangskronologisme utvikles nok av dyrkjøpt erfaring, ja. Spesielt når det gjelder krimromaner bør serieprinspippet aldri brytes. Jeg leste et intervju en gang med et fornuftig hode som påstod at definisjonen på en virkelig god krimroman er at man ikke trenger å lese bøkene i rekkefølge. Jeg vil påstå at det motsatte er tilfellet. Enhver krimforfatter med respekt for seg selv ønsker utvikling i serien sin, og det gjør leserne også. Så får man heller bare spandere på seg noen ekstra bøker. Et lite offer for en god sak.

  7. Jeg skal bare fatte meg i korthet: Du må lese Møte ved milepelen.

    Og så må jeg tilstå at jeg har også investert i eget dødsbo på Bokklubbens supersalg….

    1. Kom akkurat på at jeg avbestilte Møte ved milepelen fordi jeg har et avlagt bibliotekeksemplar hjemme hos foreldrene mine. Jeg visste at det ikke kunne være innholdet som gjorde at jeg avbestilte. Lesing skal bli!

      Bokklubbenes supersalg er for øvrig som skapt for investering i dødsbo. Solide bøker man kan kjøpe av ren omtanke for sine etterkommere. Amen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s