Herre og dreng

Årets fjerde novelle er lest, og denne gangen var det den russiske stormesteren Leo Tolstojs novelle “Herre og dreng” som stod for tur. Jeg hadde faktisk ikke lest noe av ham før, men både Krig og fred og Anna Karenina står på vent i bokhyllen. Dessverre var leseropplevelsen så ubehagelig at jeg foreløpig vegrer meg for å lese mer av Tolstoj. Og jeg måtte manne meg opp i et par uker før jeg klarte å skrive om novellen. Ikke fordi den var dårlig, men fordi Tolstoj er så god på å skildre ubehagelige, livstruende situasjoner at fiksjonens velsignede illusjon brister.

“Herre og dreng” handler om Vasilij Andreitsj og Nikita, henholdsvis herre og dreng. Vasilij Andreitsj er en grisk og brautende kapitalist som elsker å gjøre gode forretninger, det vil si forretninger hvor han snyter andre for penger. Han innbilder seg at han er en veldedig samfunnsborger og omsorgsfull herre fordi han er fleksibel, men fleksibiliteten hans er på forunderlig vis alltid økonomisk gunstig for ham selv. Nikita er hans trofaste dreng. Han har et solid alkoholproblem, og drikker seg regelmessig fra hus og hjem. Heldigvis er Vasilij Andreitsj ham en god herre, som bærer over med hans utskeielser – mot at Nikita jobber bortimot gratis for ham. Det hører med til historien at Nikita er et langt bedre menneske enn Vasilij Andreitsj. Mens sistnevnte er nærmest parodisk opptatt av penger og velstand, er Nikita en hjertelig, tålmodig og velmenende sjel med et sjeldent godt lag med både dyr og mennesker. Tolstoj beskriver kort sagt deres respektive laster og dyder på eksemplarisk vis.

Handlingen i den over førti sider lange novellen er nokså enkel. Vasilij Andreitsj skal reise til en nabobygd for å kjøpe skog, og Nikita skal følge med ham. Turen er ikke spesielt lang med hest og slede, men det er vinter og det brygger opp til storm. Tross alle advarsler om at det uklokt å reise i slikt vær, insisterer Vasilij Andreitsj overmodig på at de skal reise. Ellers kan jo noen andre komme ham i forkjøpet og snyte ham for gode forretninger. Nikita vet bedre enn å reise i slikt vær, “men han hadde for lenge siden vent seg til å tjene andre og ikke ha sin egen vilje”. To menn og en hest reiser derfor ut i den russiske ødemarken, på kvelden, i snøstorm.

Det kan selvfølgelig ikke gå bra, og det gjør ikke det. Som leser tillater man seg aldri engang å håpe, for det er tydelig hva forfatteren vil frem til helt fra begynnelsen. Herre og dreng er plasseringer på en samfunnsstige, hvor den klokeste aldri har rett. Dessverre må den kloke føye seg etter idioten, når det er idioten som sitter på pengesekken og har det så travelt på vei mot nye penger at han tror han er udødelig.

I det hvite, flimrende mørket kunne han bare skimte konturene av Brunens mørke hode og rygg, som var dekket av det blafrende dekkenet og den tette, oppbundne halen. Rundt omkring på alle sider, foran og bak, var det ingenting annet enn det samme ensformige hvite, flimrende mørket, som av og til liksom ble litt lysere, av og til enda tettere enn før.

Ubehaget ved å lese novellen skyldes ingen feil ved Tolstojs skrivekunst. Snarere tvert imot. Novellens poeng er likevel ikke å forårsake angst hos leseren, selv om den gjør det. Det er Vasilij Andreitsjs omvendelse det handler om. Men hvordan det hele ender for Nikita, Vasilij Andreitsj og hesten får du lese selv. Hvis du klarer.

15 thoughts on “Herre og dreng”

  1. Ikke gi opp Tolstoy helt enda. Kollektiv Anna Karenina lesning er nok kjekt. Kanskje jeg blir med – det er tross alt mange år siden jeg leste den. Mulig jeg får enda mer ut av den nå som jeg er litt eldre. Før 2016 skal jeg nok klare å få lest den😉

    Men først skal jeg finne frem Herre og Dreng og se om jeg klarer å lese den. En slik utfordring er det vanskelig å la forbli urørt.

    1. Å nei, jeg gir definitivt ikke opp Tolstoj! Jeg måtte bare innse at hvis en slik novelle kan gjøre så sterkt følelsesmessig inntrykk, tør jeg nesten ikke tenke på hvordan det kommer til å være å lese om Anna Karenina som kaster seg foran toget. Grøss. Kollektiv lesning er en god idé, så jeg skal annonsere oppstart en stund i forveien:-)

  2. Nå fikk jeg bare ennå mer lyst til å lese noe av Tolstoj. Jeg har lenge mente jeg skulle gjøre det, helt siden jeg en gang for fem (!) år siden fant ut at Anna Kareina stod i min fars bokhylle. Dessverre fant jeg i samme slengen ut at det fantes to utgaver av den der – som presterte å både begynne og slutte med totalt forskjellige setninger. Det skremte meg bort. I tillegg har jeg en utgave av Tolstojs samlede noveller stående i min bokhylle, men noen har fortalt meg at det er helt feil utgave å lese, av oversetttingsmessige grunner.

    Jeg føler i grunn at jeg snart ikke har noe annet valg enn å først lære meg russisk, og så fordype meg i Tolstoj

    1. Jeg tror det er flere som har det problemet, og det tryggeste er kanskje å holde seg til den nyeste oversettelsen? Nyere oversettelser pleier som regel å være grundigere og bedre, mens eldre tar seg en god del friheter i forhold til originalen. Min utgave begynner med «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte». Istedenfor å lære deg russisk først, synes jeg heller du skal bli med å lese den når jeg, ellikken og labben setter i gang!

  3. “Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte” er riktig åpningsetning, så vidt jeg vet. Den ene utgaven startet ca med den setningen, bare på dansk. Den andre startet med en setning som ikke inneholdt det samme innholdet en gang. Jeg har også fått høre at nyeste oversettelse er en fin tommelfingerregel. Ingen av utgavene som står i bokhylla hjemme kan kvalifiseres som særlige ny, jeg tror det er valget mellom en gang på 1920tallet og en gang på 1930tallet.

    Jeg har derfor i flere år nå ønsket meg en nyoversatt utgave av Anna Karenina til jul/bursdag. Ett år fikk jeg en filmatisering, siden det tross alt er den samme historien, så det spilte vel ingen rolle om jeg så eller leste den(?!!),ett annet år fikk jeg en bok av Kafka, siden det visstnok var nesten det samme (?!!). Så, jeg har gitt litt opp. Jeg er jo fullstendig klar over at jeg kan kjøpe meg min egen utgave, når som helst, men, hvorfor gjøre det lett – når jeg kan gjøre det himla vanskelig?

    1. Det høres ut som en glimrende leveregel. Da blir det i hvert fall ikke kjedelig! Mitt tips er likevel Ark bokhandel, som har ny utgave i pocket til 99 kroner; halve prisen av andre bokhandler. Bedre enn å begynne på den danske eller den litt suspekte utgaven. Jeg har også sett filmen faktisk, men den er så kort og boken så lang at jeg tror det bare er Anna Karenina Greatest Hits man får servert. Men hvor man finner fellesnevneren mellom Kafka og Tolstoj, nei det har jeg ingen god forklaring på. Jeg trodde Kafka var en slags anti-Tolstoj?

  4. Ja, ark er nok ikke så dumt det heller. Jeg får holde øynene oppe neste gang jeg titter innom. Kafka-Tolstoj-linken virket ganske suspekt på meg også, ja. Tror det må ha vært et rent anfall av latskap/uvitenhet fra giveren. Men, for all del, jeg ble jo glad for en utgave av Prosessen også.

    1. Prosessen er fin den, men noe sier meg at Anna Karenina er mer i min gate. Så vil tiden vise om forbindelsen Kafka-Tolstoj har noe for seg, eller bare er et sterkt overdrevet rykte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s