Gaver, bruktbokfunn og lengden på noveller

Det ser ut til å være min skjebne her i livet at jeg er flinkere til å kjøpe bøker enn til å lese dem. I uken som gikk ble i hvert fall boksamlingen min utvidet med flere titler enn jeg klarte å lese – igjen. Og ennå har jeg ikke vært på Mammutsalg…

Først ut var Valentine’s Day. Min kjære vet sannelig hva han skal kjøpe i gave til meg, for jeg fikk Jonas Jonassons debutroman Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant i gave. Den stod på ønskelisten min, men det hadde jeg ikke sagt til noen. Godt valg, med andre ord. Før jeg siterer første del av den fantastiske baksideteksten, vil jeg sitere forfatterens onkel Hans: “Jeg har lest verre skit enn dette”. Mer fristende enn dét blir det ikke for min del.

I hundre år har Allan Karlsson gjort verden usikker ved bare å være til. Og nå er han løs igjen. Etter et langt og begivenhetsrikt liv havner Allan Karlsson på gamlehjem hvor han tror han snart skal ende sine dager. Problemet er bare at helsa nekter å svikte. En dag fyller han ubønnhørlig hundre år. Pomp og prakt, ordfører, lokalavis og bløtkake venter. Men Allan vil ikke være med. Han klatrer ut gjennom vinduet. Labben har skrevet om boken her.

Forrige uke var uken da jeg ENDELIG skaffet meg en av de bøkene som har gjort størst inntrykk på meg noensinne: Peter Pohls ungdomsroman Vi kaller ham Anna. Jeg lånte boken på biblioteket da jeg var seksten, og den rystet meg så sterkt at jeg ikke klarte å gå på skolen dagen etter at jeg hadde lest den.

På sommerhjemmet har de vært i gang en uke når Anders dukker opp. Tynn og liten finner han rommet der han skal tilbringe ukene sammen med sju andre gutter. Stemningen er allerede fra begynnelsen illevarslende, truende… “Anna” blir raskt målet for aggresjonen som ulmer under overflaten i gruppen. Han har Micke, sommerhjemmets idrettsleder, på sin side, og det utvikler seg et vennskap mellom dem som hjelper Anders til å overleve. I hvert fall sommeren…

Bare så det er sagt: Når det står at Micke hjelper Anders til å overleve sommeren, så kan du lese det helt bokstavelig. En mer nådeløs og grusom roman om et ungt menneskes tragiske skjebne skal man lete lenge etter. Jeg er virkelig glad jeg fant romanen og sikret meg den, men jeg kjenner at det godt kan ta en stund før jeg klarer å lese den på nytt.

Siste nye bok i hyllen er Håkan Nessers Carmine Street, som var hovedbok i Bokklubben. Denne har jeg få forhåpninger til på forhånd, siden jeg aldri har lest noe av Nesser før.

Erik og Winnies fire år gamle datter forsvinner. Erik ser henne løpe mot en bil utenfor familiens hage, så er hun borte. Etter sytten måneder med resultatløs leting, bestemmer ekteparet seg for å flytte langt vekk, til Carmine Street i New York. Der møter de spåkvinner, mystiske uteliggere, en pensjonert privatdetektiv og hverandre på underlige, nye måter. Datterens forsvinning viser seg også å ha gåtefulle forbindelser med ekteparets nye hjemland.

Forrige uke leste jeg for øvrig den fantastisk gode romanen Fru Marta Oulie av Sigrid Undset, og den første novellen i hennes samling Den lykkelige alder. Men det fikk meg til å stusse på noe. Romanen Fru Marta Oulie er nemlig kortere enn novellen “En fremmed”, som jeg holder på med nå. Romanen var ca åtti sider lang, mens novellen er på ca hundre sider. Hvordan i alle dager er det mulig? Er ikke et av sjangertrekkene for noveller at de er kortere enn romaner? Og hvorfor klarer jeg ikke å finne korte noveller til novelleutfordringen jeg er med på??

Nettet snører seg sammen.

8 thoughts on “Gaver, bruktbokfunn og lengden på noveller”

  1. Ja, jeg også har den fryktelige ulempen. I det siste har jeg hamstret flere bøker enn jeg kan gape over. Jeg leser så ofte jeg kan, men likevel så er det mange som står ulest. Et luksusproblem🙂 Samtidig syns jeg det er så innmari spennende å spille disse The Sims spillene. Skulle ønske jeg kunne spille og lese samtidig🙂

    1. Et luksusproblem, ja, men jeg har mareritt i våken tilstand om at jeg aldri skal rekke over alle de bøkene jeg har lyst til å lese. Sims er fantastisk gøy, og jeg tør ikke å tenke på hvor mye tid jeg har brukt på det spillet totalt sett. Jeg foretrekker Sims 2, faktisk, og går bare aldri lei. Så jeg har innført spilleforbud, som en fornuftig voksen, slik at jeg heller kan gi etter for presset med god samvittighet innimellom. Jeg har faktisk forsøkt å lese og spille samtidig, men det gikk heller dårlig. Da måtte boken vike, gitt.

  2. Heheh, onkel Hans kan jeg like! «Hundreåringen…» sikler jeg på hver gang jeg i det hele tatt er i nærheten av en bokhandel, men utrolig nok har jeg stått imot mitt eget press. So far so good. Får vente til den blir innkjøpt av biblioteket slik at jeg kan skrive meg opp på ventelisten som nr. 894. Særlig om jeg klarer! Nu vel. Jeg sa So far so good, og det mener jeg.

    Må bare si det igjen: Er så glad for at du likte Fru Marta av Oulie! Jeg er så glad!!

    1. Sigrid Undset fortjener ikke å være i samme klassikerkategori som visse andre norske forfattere man rutinemessig børster støvet av og holder kunstig i live. Hun er så god, så god, så god…

      Hundreåringen bør nok inn i boksamlingen din snart, men du kan kanskje gi lommeboka en liten hvilepause resten av februar? Ellers forestiller jeg meg at den er glimrende ferielektyre, så den kan vel kjøpes og avskrives på feriebokbudsjettet? Blir for øvrig veldig imponert over formuleringen din «hver gang jeg er i nærheten av en bokhandel», for jeg må si du er tøff som fortsatt tør å utsette deg for fristelser – om enn på avstand. Jeg skyr bokhandler som pesten for tiden, men tar det dessverre igjen ved å kjøpe bøker på nett. Det er jo så billig! Og man kan bestille HVA SOM HELST! Internettet, altså. Det kommer til å bli min bane.

  3. Hahaha!!! Jeg kan ikke noe annet enn å le😀 Vi frykter bokhandler men utsetter oss daglig (nærmest hver time, når sant skal sies) for det verste av alt. Det.Utømmelige.Internet.
    Dånedippen!

    1. Hehe, ja, det er ganske utrolig, for bokhandler har i det minste et begrenset utvalg. Mens internettet kan oppfylle selv dine særeste bokdrømmer på et blunk. Kort leveringstid og ingen toll – Gud hjelpe meg så ubeskyttet vi bokavhengige lever. Hvor er overformynderiet når vi trenger dem?

  4. He he, på et tidspunkt så er det å kjøpe bøker på nett ikke å kjøpe lenger. Det er bare altfor enkelt… Bare et tastetrykk unna.

    Jeg har ikke lest den boka av Peter Pohl som du nevner, men jeg leste en annen som gjorde et veldig inntrykk. Jeg savner deg, jeg savner deg heter den. Husker godt den oransje forsiden enda. Så innbiller jeg meg at jeg har lest noe annet av han, men jeg klarer ikke å huske… Det virker som Pohl har skrevet bøker folk husker veldig godt.

    1. Ja, det tror jeg også. Jeg savner deg, jeg savner deg anbefalte siljeblomst også, men den klarte jeg dessverre ikke å få tak i verken ny eller brukt. På den annen side brukte jeg jo femten år på å få tak i Vi kaller ham Anna, så jeg gir meg ikke så lett. Dumt at internett ikke virker på de bøkene man virkelig leter etter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s