Det har foreløpig vært en laber start på leseåret 2011 for min del, siden jeg fortsatt sliter litt med å engasjere meg i Knut Hamsuns Benoni. Jeg har kommet ca halvveis, og håper stadig at det skal skje noe som får meg til å sette opp tempoet. Men hver kveld oppdager jeg andre ting som er mye morsommere enn å lese Benoni, og jeg har sett første og andre sesong av «Friends» denne uken. De ti sesongene var julegave fra svigermor og svigerfar, og jeg kan ikke si annet enn at de åpenbart har større innsikt i mine fritidsinteresser enn jeg har selv. Men: Jeg har lest årets første novelle. Valget falt på Margaret Atwoods «Significant Moments in the Life of My Mother», og jeg synes Boklesebloggens forslag om å lese 52 noveller i år er en strålende idé.
Jeg har allerede rukket å utvide boksamlingen med tre bøker (!) i 2011, men det skal sies til mitt forsvar at det skyldes hovedbøker fra Bokklubben som har hopet seg opp mens jeg var på juleferie. Den første er Honoré de Balzacs Far Goriot, som jeg allerede har lest, men nå også eier i en praktfull guloransje utgave. Siden jeg har lest den, havner den heldigvis ikke i seksjonen for dårlig samvittighet i bokhyllen min.
De andre nye bøkene er Det jeg elsket av Siri Hustvedt og Niagara av Joyce Carol Oates – to bøker som jeg allerede har notert på leselisten for 2011. Jeg har ikke lest noe av verken Hustvedt eller Oates før, men har hørt mange lovord. Jeg regner derfor med at dette er en gylden anledning til å bli kjent med to nye forfatterskap. Baksidetekstene høres unektelig lovende ut, og noe mer spenstig enn Hamsun:
Det jeg elsket handler om to familier som møter sorgen, og om hvordan de lever seg gjennom den. De er kunstnere og intellektuelle, og vi følger dem gjennom mer enn to tiår i New Yorks Soho, der de bor i samme hus i hver sin etasje. Begge parene får en sønn. De er jevngamle og alltid sammen. Tilsynelatende lever de to familiene i en god balanse mellom foreldrenes intellektuelle og kunstneriske virksomhet og kjærligheten mellom de voksne og mellom foreldre og barn.
Så faller alt i grus. De voksnes erkjennelse av tilværelsen kan ikke forberede dem på hvordan livet plutselig omkalfatres når ulykken rammer. Sorgen erstatter kjærligheten. Er da kunsten nok til å fylle livet?
Niagara:
En mann klatrer over rekkverket ved Niagarafallene og kaster seg ut i fossen. Gilbert Erskine er nygift, det er dagen etter bryllupet, og hans unge kone ligger og sover i hotellets store bryllupssuite. Slik begynner historien om Ariah, Enkebruden. Det er en historie som spenner over nesten tre tiår og blir til en stor fortelling om foreldre og barn, familiehemmeligheter og samfunnsmotsetninger.
Joyce Carol Oates har skrevet en fascinerende roman der neddyssede skandaler, korrupsjon og mord spilles ut i et intenst drama med Niagarafallene som bakgrunn.
Noen som har lest en eller begge bøkene? Eller noe annet av Siri Hustvedt og/eller Joyce Carol Oates?
Lines bibliotek 
Høres ut som du virkelig sliter med Hamsun. Jeg har ikke turt å begynne på ham ennå av frykt for å drepe den skjøre lesegleden min. Jeg har begynt å lese Siri Hustvedt, men den ble lagt bort (av grunner jeg ikke husker). Blir sikkert å ta opp boka igjen, for den virker bra 🙂
Ja, jeg prøvde nettopp å lese noen sider, men endte opp med å sovne. Anbefaler å vente med Hamsun til du egentlig har det for travelt til å lese, sånn for sikkerhets skyld. Godt å høre at Siri Hustvedt virker bra. Jeg har tro på den boken.
Jeg er i gang med Hustvedts What I Loved nå. Min første bok av henne, har ikke kommet så langt. Spennende og se hva du synes.
Da blir du nok ferdig med den før jeg får begynt, så jeg håper at du skriver noe om den etterpå som gir meg lyst til å kaste meg over den. Eventuelt begrave den i bunken, alt etter som.
Jeg anbefaler den mer enn gjerne! 🙂 Jeg er ikke udelt positiv, men det er en av de bøkene man blir gående og tenke på hele tiden, og det liker jeg veldig godt.
Det liker jeg også veldig godt, så det er egentlig den beste anbefalingen jeg kan få. Takk!
Hei,
jeg leste Niagara av Joyce Carol Oates i sommer. Det var mitt første møte med henne, og jeg likte det veldig godt. Historien var engasjerende og godt skrevet, selv om jeg opplevde at det kanskje var noen løse tråder her og der. Blir spennende å høre hva du synes.
Silje
Så bra! Jeg kan leve med noen løse tråder hvis romanen er bra ellers. Spesielt hvis den er engasjerende, for jeg har ikke så mange potensielt engasjerende bøker på listen for i år, av en eller annen grunn.