Skal lese 2011

Dagen i dag er sannsynligvis som skapt for å bryte nyttårsforsetter, og det er i hvert fall dagen hvor jeg har møtt min kantianske leserpersonlighet(sforstyrrelse) i døra. Siden jeg er akademiker av både utdannelse og legning, har jeg ikke klart å lage en konkret liste over hvilke bøker jeg skal lese i 2011 uten å gå analytisk til verks. I prosessen har jeg oppdaget at jeg er en høyst uansvarlig bokkjøper med kjøpevaner som overhodet ikke står i forhold til interessene mine, og som derfor ikke burde få lov til å gå i bokhandelen uten tilsyn.

Det startet med «off the shelf»-utfordringen, hvor jeg skal lese de bøkene jeg kjøpte i år 2000 og 2001 som jeg ennå ikke har lest:

Off the shelf: Mine mest hardnakkede og provoserende hylleslitere

  • Forfengelighetens fyrverkeri Tom Wolfe
  • Ukjent soldat Väinö Linna
  • Greven av Monte Cristo Alexandre Dumas
  • En helstøpt mann Tom Wolfe
  • Macbeth William Shakespeare
  • Sangen om den røde rubin Agnar Mykle
  • Menneske og maktene Olav Duun
  • Den afrikanske farm Karen Blixen
  • Paula Isabel Allende
  • En lykkens datter Isabel Allende
  • Odysseen Homer
  • Ulysses James Joyce
  • Mannen uten egenskaper Robert Musil

Men så oppdaget jeg at det selvsagt er en god grunn til at jeg ikke har lest disse bøkene i løpet av de siste ti årene, og det er at jeg faktisk ikke har lyst til å lese noen av dem. Eneste unntak er Greven av Monte Cristo. Den er ulest kun på grunn av sin avskrekkende tykkelse. Men hvorfor i alle dager kjøpte jeg Robert Musils Mannen uten egenskaper? Ikke bare er den avskrekkende tykk med sine 9 – ni! – centimeter, men den virker også avskrekkende kjedelig. Hvis du skal skrive en ni centimeter tykk roman, kan du ikke i det minste skrive om en mann med egenskaper? I tilfelle du har lest denne boken og likt den godt, kan du være så snill å gi meg gode grunner til å lese den i kommentarfeltet? Gjerne 9 – ni – gode grunner, hvis du har. Ellers er jeg redd leseåret 2011 blir året da jeg finner ut at jeg egentlig ikke liker å lese bøker, og det ville jo vært trist å kaste en mastergrad i litteraturvitenskap ut vinduet før jeg i hvert fall har klart å betjene studielånet. Jeg har faktisk vært inne på tanken om å arrangere et lite uhell med Mannen uten egenskaper, hvor første bind forveksles med avisen jeg bruker til å tenne opp i vedovnen. Man kan jo ikke lese andre bind uten første, kan man vel?

«Kan du ikke bare la være å lese den hvis du ikke har lyst?» tenker du vel nå. Nei, jeg kan ikke det sånn helt uten videre, og det er ikke bare på grunn av min leserpersonlighetsforstyrrelse. Jeg føler nemlig et visst ansvar for den merkverdige tjueåringen som brukte sine ytterst få penger på å kjøpe disse bøkene. Nå er det opp til tredveåringen å legitimere tjueåringens feiltrinn ved å late som om det lå en kløktig plan bak fadesen. Jeg ville jo fortsatt slitt med kredittkortgjelden hvis jeg hadde pådratt meg noe sånt for ti år siden, og jeg må da ta like mye ansvar for bokinnkjøpene? Jeg er dessuten vant til at det er andre som bestemmer pensumlitteraturen for meg, og dette minner meg betryggende om å starte et nytt semester og for sent oppdage at jeg har meldt meg på helt feil emner. Og alle bøkene på listen er bøker som jeg har lyst til å ha lest, så da er det ingen vei utenom.

Det mest uforklarlige mysteriet forblir imidlertid hvorfor jeg kjøpte intet mindre enn 9 – ni! – bøker av Knut Hamsun i denne perioden. Jeg hadde allerede lest og ikke likt Victoria og syntes Sværmere var sånn midt på treet, så hvorfor var jeg så fast bestemt på å gi Hamsun en sjanse at jeg kjøpte alt jeg kunne komme over av bøkene hans? Hva var det jeg drev med? Bortsett fra å la være å lese Hamsun? Jeg skulle gjerne lagt skylden på brennevin, men jeg var en nokså edruelig tjueåring. Dessverre, får man vel kanskje si. Nå er jeg stuck med seks av bøkene hans, og skal klare å lese alle sammen på ett år. Etter å ha brukt ti år på å komme i gang med Markens grøde. Jaja. Jeg har i det minste lagt bort Børn av tiden, og bestemt meg for at den ble skrevet utelukkende for Hamsun-stipendiater. For å ha mulighet til å komme meg gjennom dette halsbrekkende prosjektet, har jeg gitt det et passende navn. Mange takk for tipset, Hitler og Knausgård.

Knut Hamsun: Min kamp i seks bind

  1. Benoni
  2. Rosa
  3. Sult
  4. Landstrykere
  5. August
  6. Men livet lever

Ingen krise er komplett uten lys i enden av tunnelen. Noen av utfordringene mine overlapper hverandre, blant annet fordi det er mange klassikere blant «off the shelf»-bøkene. Devilishly clever. Dessuten hører begge dramaer, diktsamlinger og novellesamlingen i sjangerutfordringen hjemme i den kategorien:

Sjanger

  • En folkefiende Henrik Ibsen
  • Cat on a Hot Tin Roof Tennessee Williams
  • Karavane (noveller) Gordon Hølmebakk (red.)
  • Samlede dikt Inger Hagerup
  • Samlede dikt Haldis Moren Vesaas

I debutantutfordringen er det dessuten to diktsamlinger og en novellesamling, som igjen passer fint med sjangerutfordringen:

Debutant

  • De vanlige Jo Sannem
  • I krig og kjærleik Ragnhild Kolden
  • Evighetsarbeid Dan Aleksander Andersen
  • Ingen skal høre hvor stille det er Benedicte Kroneberg
  • Forglemmegei Kurt Hanssen
  • Eg bygger ikkje byar Terje Tørrisplass

I tillegg har jeg laget meg en liste over klassikere som jeg faktisk har lyst til å lese, selv om The Pickwick Papers nok er et urealistisk mål så lenge jeg har konsentrasjon som en flaksende høne:

Andre klassikere

  • The Pickwick Papers Charles Dickens
  • Fru Marta Oulie Sigrid Undset
  • Den lykkelige alder Sigrid Undset
  • Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis Sigrid Undset
  • Jenny Sigrid Undset
  • Av måneskinn gror det ingenting Torborg Nedreaas

Mange takk for inspirasjon, Ellikken!

Til slutt har jeg plukket ut fjorten romaner blant de øvrige i bokhyllen, basert på utvelgelseskriterier så avanserte at jeg ikke kan gjengi dem her. Det eneste jeg kan si, er at jeg allerede i morgen kommer til å ha forandret det første leddet i algoritmen, og dermed er det en av titlene som ryker. Men man må jo ha et utgangspunkt.

Romaner

  • Kjærlighetens historie Nicole Krauss
  • Alltid Alice Lisa Genova
  • Surfacing Margaret Atwood
  • Huset ved moskeen Kader Abdolah
  • The Yacobian Building Alaa Al Aswany
  • Veien Cormac McCarthy
  • Kollektivt selvmord Arto Paasilinna
  • Evig din Elizabeth Gilbert
  • Mengele Zoo Gert Nygårdshaug
  • Døren Magda Szabó
  • Som i et speil Gunnar Staalesen
  • Predikanten Camilla Läckberg
  • Det jeg elsket Siri Hustvedt
  • Niagara Joyce Carol Oates

Her er enda et lyspunkt, i lys av debatten om mannlig versus kvinnelig forfatter på Migrating Coconuts, nemlig at det i det minste hersker en upåklagelig og harmonisk likestilling mellom kjønnene i bokhyllen min. Dette lyspunktet skal jeg klamre meg til gjennom mitt personlige Hamsun-år 2011, og håpe at Knut ikke driver meg til vanvidd før jeg rekker å lese noen av dem.

Ønsk meg lykke til!

19 thoughts on “Skal lese 2011”

  1. Eg ler så tårene triller, og tenker at det er godt å høyre at eg ikkje er aleine om å gå gjennom store deler av studietida med kredittkortgjeld for bokkjøp eg eigentleg aldri har fått lese. Også tenker eg at lesing skal jo vere lystbetont, i alle fall så lenge ein bruker fritida si på å lese. Så eg synest du skal lage ei liste over bøker du faktisk har lyst til å lese, som du kan kose deg med innimellom all denne pliktlesinga.

  2. Du skriver veldig godt, jeg trakk på smilebåndet flere ganger i løpet av det de første avsnittene. Selv kjøpte jeg alle bøkene i Min Kamp (2 – 5) etter at jeg hadde lest den første, og jeg synes egentlig bare den var sånn midt på treet. Så hvorfor i alle dager kjøpe de andre, om ikke fordi jeg føler jeg må ha lest dem?? Og det er ikke første gangen jeg gjør noe slikt.

    Jeg skal også lese Markeds grøde i år og Forglemmegei står også på leselisten. Har forløpig startet på klassikerutfordringen med The Haunting of Hill House ( en bok Stephen King mener er særdeles skremmende, fristet) og så langt liker jeg det jeg leser.

  3. Lykke til…!

    Her er det mange godbiter, og så kjekt at du har latt deg inspirere av meg🙂 Håper du liker bøkene like godt som jeg gjorde.

    Også Veien (The Road), da… Jeg får klump i halsen bare av tanken. Bruk litt tid på den, ikke ras igjennom boken. La deg synke inn i fortvilelsen og kjærligheten, og du vil bli en bok rikere i hjertet ditt.

    Ser frem til å følge deg også i 2011. Godt nytt år!

  4. Lykke til! Jeg har også strevd med Markens grøde, og har planer om å gi den et nytt forsøk i år. Dickens vil jeg også introduseres for.

  5. Dette innlegget vil jeg nominere til foreløpige beste blogginnlegg 2011! Ga meg en god latter og en fin start på dagen hehe =)

    Jeg skal forresten også prøve å få lest Døren og The Yacoubian Building i løpet av året – det bli spennende å lese dine anmeldelser når du kommer så langt.

    1. Oi, her var det mange hyggelige tilbakemeldinger! Det blir jo mye lettere å gå i gang med lesingen nå når jeg har fått så mye moralsk støtte:-) Selv om jeg ikke kan unngå å legge merke til at det ikke finnes EN ENESTE grunn til å lese Mannen uten egenskaper her. Er jeg overrasket? Overhodet ikke.

      Bai: Helt enig, lesing skal tross alt være lystbetont. Hva er ellers vitsen? Aslak Sira Myhre hadde et to timers foredrag for litteraturstudenter da jeg tok mastergraden, som jeg vil karakterisere som et vekkelsesmøte for min del. Hovedpoenget hans var at det ikke er noe som heter ”burde ha lest”, for da tenker man litteratur helt feil. Pluss at man dreper leselysten. Så jeg hadde dette i tankene da jeg valgte bøker, og det er derfor en del av bøkene under ”diverse” som jeg virkelig gleder meg til å lese. Heldigvis:-)

      Bokelskerinnen: Mange takk:-) Jeg kan heldigvis avsløre at jeg ikke har gått til innkjøp av noe som helst av Knausgård så langt, og er stolt over at jeg ikke har falt for fristelsen. Jeg har lest ca tjue sider av den første boken, og tviler sterkt på at dette er noe for meg. Det er helt sikkert ikke dårlig, men livet mitt er rett og slett for kort til å lese flere tusen sider om Knausgårds liv når jeg ikke er dødelig forelsket i mannen. Og det er jeg ikke, heldigvis:-) Markens grøde er for øvrig veldig fin, men veldig atypisk Hamsun i mine øyne. Jeg skal få skrevet noe om boken i januar som forhåpentligvis kan være til inspirasjon.

      Knirk: Hehe, opplegget er kanskje ikke så bra, men jeg får vel noen poeng for forsøket:-) Så vidt jeg vet er alle debutantbøkene lansert allerede i 2010 bortsett fra Kurt Hanssens krim, så det er bare å sette i gang! Jeg tror det er gode bøker, i hvert fall, for de har fått svært gode anmeldelser. Spennende at du også vil lese dem, gleder meg til å lese hva du synes! Skulle gjerne vært med på din utfordring om å lese de nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris, men du skjønner sikkert av innlegget mitt hvorfor det ikke lar seg gjøre, hehe;-)

      Ellikken: Tusen takk! Jeg tror det er noen bøker her jeg virkelig kommer til å like, ja, og det blir bra. Ingen fare med å rase gjennom bøker; jeg er en usedvanlig treg leser som liker å bruke lang tid på det jeg leser, selv om det ikke er forenlig med diverse overmodige nyttårsforsetter. Men siden du anbefaler Veien på den måten, må jeg flytte den opp på prioriteringslisten. Og jeg gleder meg til å følge din blogg også, der er det alltid mye spennende å lese. Har ikke lest alle innleggene dine ennå, for jeg må spare noen til en regnværsdag:-)

      Lena: Takk til deg også! Markens grøde var fin når jeg først kom ordentlig inn i handlingen og karakterene, så den er verdt å bruke litt tid på. Jeg leste den sakte (min vane tro), men det var blant de få bøker hvor jeg følte at det var helt riktig å lese langsomt, for det var mange ting ved boken som jeg syntes det var viktig å reflektere over før jeg leste videre. Men den er traust, bevares, ekte nordnorsk bondeland. Håper du også skriver om den når du har lest den! Charles Dickens er det bare å glede seg til. Man kan godt lese bøkene hans kapittelvis over lengre tid, i og med at bøkene ble publisert stykkevis og delt. Jeg tror det var Dostojevskij som sa at han regnet alle Dickens’ skikkelser som sine personlige venner, og jeg skjønner hvorfor.

      Labben: Åh, det var et stort kompliment! Tusen takk:-) Jeg skal nyte det så lenge det varer, for jeg regner med at det blir mange minneverdige bokblogginnlegg i året som kommer som kjemper om den prisen. Men når du sier det, synes jeg vi må ha det i bakhodet til årets slutt: Hvilke bokblogginnlegg likte vi best? I mellomtiden skal jeg kikke mer på listen din over dine uleste bøker, for da jeg skummet den i går oppdaget jeg at det var overraskende mange felles titler der. Så vi snakkes nærmere i kommentarfeltet ditt:-)

  6. Åh, så morsomt innlegg!

    Jeg har også noen eksemplarer av dårlig samvittighet i hylla. Deriblant Ulysses. Den tror jeg aldri jeg klarer fullføre, livet er bare for kort.

    Men du har mye og glede deg til på leselista di da!

    1. Takk! Ærlig talt tror jeg at Ulysses utgjør fryktelig mange leseres dårlige samvittighet, for jeg kan ikke komme på noen jeg kjenner som har klart å lese den ferdig. Litt merkelig at den har så stor status, egentlig. Men jeg skal gi den en sjanse. En dag.

  7. Det er godt å høyre. Eg tar også gjerne til orde for å avskaffe bruken av ordet burde, når vi snakkar om fritidsinteresser. (Bortsett frå Ullysses, då, som eg burde…)

    1. Ettersom vi er så mange som føler at vi burde ha lest Ulysses, skal jeg prøve å få skrevet noe ordentlig om boken når den tid kommer. Det er vel det minste jeg kan gjøre, siden det er så mange bloggere som tar ansvar for å skrive om Knausgård slik at jeg slipper å lese bøkene.

  8. Jeg kan ikke uttale meg om så mange av utfordringene du har foran deg, men noen har jeg noen meninger om:
    -Sult er en fantastisk leseropplevelse, og ganske tynn så vidt jeg husker.
    -Mamman min anbefaler Huset ved moskeen.
    -Har du ikke lest Odysseen når du studerte? Jeg synes den var alt for lang for min tålmodighet, men ikke så værst…
    -Mengele Zoo var ganske bra, hvis man klarer å sette den litt pompøse fremleggelsen av det politiske budskapet.

    Ellers har vi flere felles hylleslitere… Både Veien og Sangen om den røde rubin er del av min dårlige samvittighet også.

    1. Takk for anbefalinger! Mengele Zoo og Huset ved moskeen er blant de bøkene jeg gleder til i år, kanskje særlig førstnevnte. Sult har jeg lenge vært nysgjerrig på, men akkurat nå må jeg innrømme at tyngden av Hamsun-utfordringen kveler mye av nysgjerrigheten. Jeg leste de obligatoriske utdragene av Odysseen da jeg studerte, og har til og med hatt den på muntlig eksamen (fikk A, hurra!) Jeg burde egentlig ha likt boken bedre bare på grunn av det, men etter å ha slitt meg gjennom halve Iliaden, ga jeg opp hele den testosteronspekkede og krigselskende antikken.

  9. Herlig innlegg =)
    Jeg er forsåvidt den tjueåringen nå – og sjansen er vel stor for at jeg er den tredveåringen om noen år.

    Det er skummelt å ha uleste bøker i bokhylla for lenge, og særlig dersom de tas ut innimellom, vurderes og så settes tilbake. Da blir de som en søppelkasse som man bare ikke FÅR SEG TIL å tømme, eller et bad som bare ALDRI blir vasket. Kun fordi jeg har brukt for mye tid på å tenke på det. Merkelig det der.

    Det er noe rart med det at man «burde lese» den og den boken. For som mange her nevner så skal jo lesing være lystbetont og alt det der. Men ofte merker jeg at bøkene jeg leser kun fordi jeg burde lese er blant dem jeg setter størst pris på når de er lest.

    1. Interessant at du sier det, for noen av de beste bøkene jeg har lest var faktisk blant hyllesliterne mine i lang tid. Jeg hadde dannet meg et inntrykk av bøkene på forhånd som viste seg å være helt feil, og i ettertid er jeg glad for at jeg tenkte at jeg «burde lese». Om ikke annet, føles det å ENDELIG ha lest slike bøker nærmest like tilfredsstillende for samvittigheten som om jeg hadde vasket rundt leiligheten. Så den sammenlikningen din med søppelbøtte/skittent bad var i grunnen veldig treffende.

  10. Uff og huff! Jeg synes ikke man skal kaste bort tid på å lese bøker man egentlig ikke vil lese, eller som man kort tid etter boken er åpnet skjønner at man ikke vil like! Personlig tok det litt tid for meg å akseptere dette, men gud så deilig det er å kunne klappe sammen en dårlig bok uten å få (veldig) dårlig samvittighet!😉 Knut Hamsun kommer jeg aldri til å lese, klassikere eller ikke. Det virker DRITkjedelig.

    Av de du skal lese i år, tror jeg bare at jeg har lest Huset ved moskeen av Khader Abdolah. Den er VELDIG god. Synes jeg da🙂 Lykke til!

    1. Hurra – du er den andre som anbefaler «Huset ved moskeen», og forhåpningene mine til den vokste enda et hakk nå! Jeg er enig i at man ikke skal tvinge seg til å lese noe man ikke liker, og har selv lagt fra meg noen bøker opp gjennom årene som det virket meningsløst å lese ut. Men så er det det at jeg liker å bli positivt overrasket over bøker jeg ikke helt trodde jeg kom til å like. Nå har jeg for eksempel lest ut Benoni av Hamsun, og den var mye bedre enn jeg fryktet. Faktisk likte jeg den godt. Men jeg støtter deg i å holde deg unna Hamsun, for mye av det er DRITkjedelig. Særlig Pan og Victoria. Forhåpentligvis er jeg blitt en klokere bokkjøper med årene:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s