Isprinsessen

Camilla Läckberg har i løpet av få år etablert seg som Sveriges krimdronning med sin serie fra den lille bygda Fjällbacka. Til sammen har hun utgitt sju bøker i serien, hvorav den siste – Fyrvokteren – ble utgitt på norsk i 2010. Selv om Isprinsessen er hennes debutroman, ble den ikke oversatt til norsk før sent i 2008. For de som ikke allerede har kastet seg over bøkene i serien, er Isprinsessen derfor et bra sted å begynne. Her møter vi for første gang seriens hovedpersoner: Forfatteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström. Erica bor i Stockholm og er tilbake i Fjällbacka for å rydde i barndomshjemmet etter at begge foreldrene har dødd i en bilulykke. Samtidig finner en gammel fisker liket av Alexandra Wijkner i badekaret med kuttede pulsårer i hennes hjem. Alexandra og Erica var bestevenninner frem til tolvårsalderen, da Alex plutselig sluttet å ta kontakt og etter noen måneder flyttet fra bygda med foreldrene sine. Når det viser seg at Alex ikke har begått selvmord, men er blitt drept, fører drapsetterforskningen Erica og Patrik tjuefem år tilbake i tid. For hva var det egentlig som skjedde da Alex flyttet fra bygda?

En svakhet ved Isprinsessen er at jeg alltid ligger et hestehode foran Erica og Patrik når det gjelder å legge to og to sammen i etterforskningen. Jeg skjønner lenge før dem hvor de bør lete og hva de leter etter, og det er ingen avsløringer som overrasker meg. Dermed blir romanen aldri ordentlig spennende. Problemet er ikke at Läckberg legger ut for mange spor underveis, men snarere at hun har valgt et plott hvor alt peker tilbake til fortiden, og det gjøres tydelig for leseren allerede i de første kapitlene. Da blir det litt langdrygt når romanens karakterer bruker laaaang tid på å ane at noe ligger i fortiden, uten å gjøre noe mer enn å spekulere på det. Og selvfølgelig: Med en gang de virkelig begynner å grave i fortiden, finner de selvsagt morderen.

Likevel er Isprinsessen en ganske god roman som gir meg lyst til å lese resten av Läckbergs serie. Selv om det ikke er så mye driv over mordplottet, skildrer Läckberg karakterene sine med innsikt, humor og varme, og det er mye å trekke på smilebåndet av. Det er for eksempel veldig underholdende å lese om den noe famlende forelskelsen mellom Erica og Patrik, hvor de i beste Bridget Jones-stil er så bekymret over sine ekstra kilo rundt magen og hva de skal ha på seg, at de begge vurderer å melde avbud til en romantisk middag på grunn av panikkangst over innbilt fedme.

Läckberg er etter min mening på sitt beste når hun latterliggjør karakterer, som i beskrivelsen av Patrik Hedströms pompøse og inkompetente sjef, førstebetjent Mellberg. For Annika, kontordamen, er den “mest frastøtende egenskapen hans […] den grusomme frisyren han hadde anlagt for å skjule at han begynte å bli skallet. Det gjenværende håret hadde han latt vokse til en lengde som undersåttene hans bare kunne ane, og svingt det rundt oppå hodet i en dandering som mest lignet et forlatt kråkereir”. Ifølge Mellbergs egne tanker er han imidlertid “moden, erfaren, kledelig fyldig, og ikke en kjeft kunne vite at han kanskje var blitt en anelse tynn i håret med årene.”

Camilla Läckberg klarer dessuten å balansere humoren med de mer alvorlige sidene ved boken, som avdekkes i løpet av mordetterforskningen. En tematisk gjenganger i skandinavisk krim det siste tiåret er vold og overgrep mot kvinner og barn, og Läckberg melder seg inn i den etter hvert lite eksklusive klubben med Isprinsessen. Men her fokuseres det lite på overgrep, overgriper eller offer; det er ofrenes foreldre og deres feighet og svik hun er opptatt av å få frem. Läckberg trekker frem de voksnes ansvar for å gi sine barn oppreisning, rettferdighet og omsorg etter at overgrepet har skjedd, istedenfor å være så opptatt av folkesnakk at de tier i hjel sine egne barns traumer for å slippe ubehagelige eller pinlige situasjoner. Isprinsessen tematiserer konsekvensene av fortielse og skam på en tankevekkende måte. Kanskje fordi Läckberg ikke dveler ved alle tenkelige psykologiske virkninger av hendelsene ved å gå i dybden og forbli der, og dermed heller ikke manipulerer leseren inn i et anstrengt moralsk hjørne, blir resultatet desto mer virkningsfullt. Neste bok i serien, Predikanten, står allerede på leselisten.

4 thoughts on “Isprinsessen”

  1. Skjønner der må være mange som googler analyse av isprinsessen hos deg også, siden den ligger på førstesiden. Hadde ingen anelse om at du hadde skrevet om Lackberg, men det gleder meg at vi er sånn noenlunde enige. Det er så trist med disse gamle blogginnleggene som ikke har kommentarer – jeg har mange slike fra 2009/2010. Kanskje vi burde lage en konkurranse som går ut på å tvangslese tidlige innlegg?

    1. Isprinsessen er min tredje mest populære bok noensinne, og dukker opp på dagens mest populære med jevne mellomrom. Må innrømme at jeg er nysgjerrig på hva det er folk lurer på når de googler den, og synes godt de kunne lagt igjen en kommentar og sagt om de fant det. Jeg tror dette var mitt aller, aller første innlegg (Vanity Fair var mitt andre), og jeg var derfor foreløpig under radaren for kommentarer. Samt altfor beskjeden til å gjøre andre bokbloggere oppmerksom på min eksistens.

      God idé med tvangslesning, men vi bør kanskje heller kalle det lystlesning? Jeg skal ta meg en runde og se om jeg finner noen bokinnlegg med null kommentarer fra «Ingalill – ny i gamet». Men først – dine Läckberg-innlegg!

  2. Skal jeg tro mine egne googlesøk er de på jakt etter referater, dypsindige analyser og bokrekkefølge. Nesten litt særoppgaveaktig, noe som alltid forbauser meg, hun virker lizm altfor enkel til skolearbeid.
    (men nå har ikke jeg skrevet innleggo om mer typiske særoppgaveforfattere, eg Undset, Hamsun, Kielland, så sammenlikningsgrunnlaget er ikke-eksistrende)

    1. Det kan da ikke være lov til å skrive særemne om Läckberg? Man må vel skrive om norsk litteratur? Jeg har fryktelig mange særemnesøk. Hagerup, Undset, Hamsun, Braaten og Kielland. På min blogg er de store norske mer populær enn Harry Potter. Men Läckberg slår alle, tydeligvis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s