Beste spamkommentar noensinne?

De fleste spamkommentarene jeg får er fullstendig malplasserte med tanke på det jeg skriver om på bloggen, og kan derfor tidvis være svært fornøyelig lesning. Som for eksempel den gangen en kommentar sa noe à la: “This sounds like the perfect gift for my sister! I wonder if they have it in pink?” Kommentaren gjaldt Gunvor Hofmos Samlede dikt. Selv kjøpte jeg den i grått, til tross for at det ikke er min beste farge.

Andre ganger treffer de blink, disse spammerne, og det er enda mer fornøyelig. I dag fant jeg en kommentar under Eugene O’Neill-innlegget mitt. Både bok og innlegg handler om familien Tyrones problemer med rusmisbruk og psykiske lidelser og kommentaren var:

After reading the book I knew with certainty I had the two things I desperately needed; A total understanding of what I was dealing with – buy valium 5mg online no prescription! Subscribe now and do better research, faster with tools and automatic bibliographies. Depression is more than just a fleeting case of “the blues”.

Jeg vet ikke om oppfordringen til å abonnere på Valium var rettet bare mot den tydeligvis deprimerte bloggforfatteren, eller om den gjelder alle bokbloggere som opplever “the blues”. For sikkerhets skyld har jeg fjernet lenken, slik at ingen faller for fristelsen til å selvmedisinere når wordpress eller blogspot har en kranglete dag.

Er det forresten meningen at vi skal lage litteraturlister i bokinnlegg? Og hva mener han med bedre research?

Uansett: Reklame for Valium under et innlegg om rusmisbruk? Festlig. Dessuten litt artig at det vedkommende fikk ut av O’Neills bok om en familie som har gått i hundene, var innsikt i sin avhengighet/depresjon OG glede over at Valium nå for tiden kan bestilles online. Innsikt og innsikt, fru Blom. Jeg må bare innrømme at jeg har vanskelig for å ta imot råd om medisiner og blogging fra en som leser klassikerne slik fanden leser Bibelen.

Bloggbursdag!

I dag er det to år siden jeg publiserte mitt første innlegg her på bloggen. Det var en anmeldelse av Camilla Läckbergs debutroman Isprinsessen, et innlegg som stadig havner på bloggens liste over mest leste innlegg og totalt sett er det tredje mest populære. Nokså ufortjent, vil jeg si, for det var ikke mitt beste arbeid og jeg håper virkelig at også Läckberg kan bedre. Mitt desidert mest populære innlegg sammenlagt er det korte innlegget mitt om Eugene O’Neills skuespill Lang dags ferd mot natt, også fra 2010. Heller ikke det er mitt beste arbeid, men derimot glimrende skrevet av O’Neill og derfor en fin førsteplass likevel.

Ifølge bloggstatistikken min har jeg rukket å publisere totalt 196 innlegg på to år, hvorav brorparten av dem ble skrevet i det svært produktive og fantastisk morsomme bloggåret 2011. Det var i 2011 at bokblogging ble noe jeg gledet meg til, og noe jeg ønsket å prioritere. Jeg har alltid likt å lese bøker, men jeg har aldri likt det så godt som etter at jeg begynte å blogge om det. Jeg tror dessuten at jeg er blitt en bedre leser på grunn av bloggingen, for det skjerper både refleksjonsevnen og formidlingsviljen når man har som ambisjon å dele hver eneste leseropplevelse med andre. Mye av æren for at blogging er så gøy som det er skal mine trofaste lesere og mine medbokbloggere ha. Ikke bare er Blogglandia et usedvanlig trivelig sted å ferdes i, men det er også inspirerende å skrive for et publikum som er så lidenskapelig opptatt av bøker og nysgjerrige på hva andre mener om dem. Og det er alltid spennende å se hva andre leser og tenker om det de leser.

Den siste tiden har det vært veldig stille fra min kant. Jeg har lest like mye (eller lite) som før, men jeg har begynt å få helt nye tanker om hva jeg ønsker å lese, og hvordan jeg vil skrive om det. Den mer kritiske og teoretiske litteraturviteren i meg har begynt å våkne fra den lange dvalen jeg gikk inn i etter at masteroppgaven ble levert, og jeg har begynt å finne frem litteraturteoretiske bøker jeg enten skal lese på nytt eller for første gang. Jeg leser også mange helt fantastiske skjønnlitterære bøker for tiden, og vil ikke skrive om dem for å krysse av på en liste eller nå et eller annet mål. Jeg vil jobbe ordentlig med dem, og utfordre meg selv på det jeg tenker og skriver. Det er fryktelig morsomt, men det tar tid.

Siden denne prosessen sammenfaller med både bloggjubileum og generell ryddesjau i bokhyllene mine, har jeg tenkt å kombinere alt i en slags konkurranse. Jeg har tre stabler med bøker jeg ønsker å gi bort. De fleste av dem er ulest. Noen av dem er helt nye leseeksemplarer fra 2011 og 2012, andre har stått urørt i bokhyllen i mange år. Siden det er store mengder bøker jeg skal gi bort, kommer jeg til å trekke ut tre hovedvinnere som får dele på herligheten. Det er mye forskjellig her, men for å nevne noen av forfatterne: Julian Barnes, Anne Karin Elstad, Philippe Claudel, Stephenie Meyers, John Grisham, Jodi Picoult, Knut Nærum, Fjodor Dostojevskij, Henry James, Margaret Atwood, Alexander McCall Smith og Gert Nygårdshaug.

Alle kan delta i konkurransen ved å legge igjen en kommentar under dette innlegget. Konkurransen går ut på å si hvilket av mine blogginnlegg du har likt/liker best og hvorfor. Dette er ingen smiskekonkurranse hvor superlativer gir ekstra poeng, og du trenger selvfølgelig ikke å ha lest alle innleggene mine. Fordi jeg prøver å finne ut av hvordan jeg vil skrive fremover, er jeg også nysgjerrig på hva leserne mine liker å lese om og hvorfor. Jeg tar til meg alle tilbakemeldinger og vil bruke det som inspirasjon. Nevn gjerne et konkret innlegg, men det kan også handle om for eksempel sjanger (romaner, krim, lyrikk, noveller), bestselgere eller ukjente bøker, klassikere eller ny litteratur, favorittforfatter/bok eller helt nytt litterært bekjentskap/tips, korte eller lange innlegg, humoristisk eller alvorlig tone, anmeldelser eller analyser, eventuelt helt andre typer innlegg. Hva mener du?

Vinneren av påskekrim

Det klaffet jo fint at jeg får lov til å dele ut bøker til heldige vinnere to dager på dag. I dag har jeg trukket vinneren av Birger Baugs kriminalroman Død sjel, en bok jeg selv er oppslukt av akkurat nå. Jeg har trukket vinneren ved hjelp av random.org, og det ble…

Tone!

Gratulerer med bok! Send meg en mail med postadressen din til linesbibliotek@gmail.com, så finner du boken i postkassen før du vet ordet av det.

Takk til alle som deltok!

Marsvinner i lesesirkelen

Victor Hugos Ringeren i Notre Dame er nok den vanskeligste boken vi har lest i lesesirkelen så langt, for kun fire bloggere har rukket å blogge om boken. Alle har lest forskjellige utgaver, og det er kanskje noe av grunnen til at responsen var blandet. Lenker til innleggene finner du som vanlig under arkfanen øverst på bloggen.

Jeg har trukket ut en vinner blant de fire som hadde skrevet om boken innen i dag tidlig. Premien er en av de neste bøkene i lesesirkelen.

Vinneren er trukket ved hjelp av random.org, og det ble…

Migrating Coconuts!

Gratulerer så mye! Hvilken premie du får, avhenger av hvilke lesesirkelbøker du har/har lest allerede. Send meg en epost med adressen din til linesbibliotek@gmail.com, så finner vi ut av det.

En stor takk til dere som var med i lesesirkelen i mars! For de av dere som ikke rakk å lese ferdig boken tidsnok til å blogge om den på søndag: Dere kan fortsatt kvalifisere til premie ved årets slutt dersom dere blogger om boken senere i år og legger igjen lenke på lesesirkelsiden da. Jeg håper uansett at dere er med i april også. Da skal vi lese en kriminalroman fra 1800-tallet, Wilkie Collins’ The Moonstone. Ha en fortsatt fin tirsdag!

Lyst på påskekrim?

Jeg var litt ivrig da jeg bestilte leseeksemplar av Birger Baugs nye roman Død sjel, og endte opp med å få tilsendt to leseeksemplarer istedenfor ett. Derfor avtalte jeg med Aschehoug at jeg kunne gi bort det ene på bloggen. Jeg trekker ut en vinner førstkommende onsdag kveld, som får boken tilsendt før påske. Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekning om boken er å legge igjen mailadressen din i kommentarfeltet og si hvilken bok du gleder deg mest til å lese i påskeferien. Alle kan delta, blogg eller ikke. Jeg har tidligere skrevet om Birger Baugs to første kriminalromaner, Straff og Paradis tapt på bloggen. Trykk på tittelen for å komme til innlegget. Død sjel er tredje bok om etterforsker Halvor Heming.

“Et bestialsk drap i landets mest eksklusive designerbutikk er bare starten på noe langt større, langt verre og langt blodigere. Verken PST, E-tjenesten eller politiet er i stand til å komme opp med en teori om hva som skjer eller hvorfor. Aksjonistene og deres sak er bare en svevende tåke som truer med å ramme handelsstanden og legge sentrumsgatene øde.

Død sjel tar deg fra de mest urbane strøk til snø- og lyngkledde vidder under ulvens herredømme. Fienden synes å være overalt og ingen steder – men kanskje mest av alt i menneskenes egne hoder. Og hva skjer egentlig når angriperne viser seg å ha et mål svært mange – også politifolk – sympatiserer med?”

Lykke til!