Vil du skrive for Biblioteket?

Neste nummer av Biblioteket har temaet tragedie/komedie. Dette innebærer for det første en utforskning av tragedie og komedie som sjangre innen drama og teater. For det andre vil vi utforske komedie og tragedie som tema og motiv i litteraturen. Spørsmål vi stiller oss er: Hvorfor er den tragiske karakteren så spennende? Hvorfor er det ofte regnet som lettere å skrive morsomt enn å skrive tragisk? Og hvorfor skrives det så lite komisk litteratur på norsk i dag?

Vi skal trykke bidrag fra blant andre Are Kalvø og Magne Hovden, så det ligger an til å bli en fest av et nummer. Det er imidlertid to bøker vi gjerne ønsker å ha med i nummeret: Tolstojs roman Anna Karenina og Marit Kaldhols barnebok Farvel, Rune. Hvis du har lest en av disse bøkene og kunne tenke deg å skrive om den, ber vi om at du tar kontakt med oss!

Du trenger ikke å være profesjonell skribent eller utdannet litteraturviter for å skrive for Biblioteket. Du velger selv om du vil skrive to eller ti sider, og om du ønsker å være personlig eller formell i tonen. Du kan skrive en artikkel, et essay, en anmeldelse eller en omtale. De eneste kravene vi stiller til deg, er at du henvender deg til et bredt bokelskende publikum, at du skriver om litteratur, og at du ikke skriver i skjønnlitterær form.

Hvis dette høres fristende ut, ikke vær beskjeden; send en epost til tidsskriftet.biblioteket@gmail.com og fortell oss hva du kunne tenke deg å skrive om. Mer informasjon om hva vi har publisert tidligere finner du på www.biblio.no. Deadline for første utkast er 20. august.

Populær litteratur

Da var nyeste nummer av Tidsskriftet Biblioteket sendt av gårde til alle abonnenter, og jeg feirer ved å reklamere litt for nummeret. Denne gang var temaet populær litteratur.

Oppfatningen om at populær litteratur nødvendigvis er dårlig litteratur, er utbredt. Dermed er den populære litteraturen et relativt uutforsket område fra et dybdekritisk ståsted, sammenliknet med den smalere (og mindre populære) litteraturen. Men betyr det at det ikke er noe mer å finne i den populære litteraturen enn ren overflate og åpenbare virkemidler? Stemmer det at kvalitetslitteratur ikke kan være voldsomt populær, og at den populære litteraturen er så intetsigende som ryktene vil ha det til? Er det en forutsetning for stor suksess at boken ikke egentlig har et budskap å formidle? Eller at man må skrive virkelighetsfjern litteratur basert på velkjente formler for å nå fram til et stort publikum?

Dette er spørsmål som artiklene i det nyeste nummeret av Biblioteket på hver sin måte tar opp. I åpningsartikkelen spør redaktør Annika Lisa Belisle hvorfor Haruki Murakami er blitt så voldsomt populær, og ser nærmere på Murakamis to romaner After Dark og Kafka på stranden. Annika er ny redaktør i tidsskriftet, og har nettopp opprettet bloggen Annikas bibliotek som du finner her.

Linnea Helgesen undersøker det moralske budskapet i Harry Potter-bøkene, og argumenterer for at det er en av årsakene til at bøkene er blitt så populære. Ingvild Øye gjør en vantro og humoristisk lesning av Rhonda Byrnes selvhjelpsbok The Secret, med et kritisk blikk på bokens lumske verdisyn.

Cornelia Kristiansen argumenterer for at vampyr- og varulvheltene i Twilight-sagaen egentlig representerer hver sin sosiale klasse, og viser hvordan Edward Cullen er mistenkelig lik den aristokratiske drømmemannen på 1800-tallet. Bjørg Myhre Ims tar for seg to par kjærlighetsfortellinger som har en sterk intertekstuell forbindelse: Romeo og Julie/Under en ny måne (Twilight) og Stolthet og fordom/Bridget Jones’ dagbok. Ims undersøker hvordan det kan ha seg at to av tekstene nyter stor anerkjennelse som klassikere, mens de andre to anses for å være litteratur av laber kvalitet. Karen Marie Øvern ser nærmere på fenomenet Jane Austen, og spør hva som er årsaken til at Austens romaner bare blir mer og mer populær med årene.

Bokelskerinnen/Elin Brend Johansen har gjort et eksklusivt intervju med den danske krimforfatteren Jussi Adler-Olsen, og har dessuten skrevet en tankevekkende artikkel om barnelyrikken i krise. Anna Høyem slår et slag for tegneserieromanen, og gir oss en innføring i den norske tegneserieromanen De fire store. Når de døde våkner. Bjørn Erga tar oss med på en reise til Tor Åge Bringsværds Ker Shus, og hevder at den fantastiske litteraturen yter viktig motstand mot normalvirkelighetens ideologi.

Hvis du synes dette høres spennende ut, finner du mer informasjon om hvordan du skaffer deg et eksemplar eller abonnement på nettsiden vår – www.biblio.no. Her finner du også en oppdatert oversikt over de 75 folkebibliotekene i Norge som abonnerer på tidsskriftet, hvor du kan låne eller lese det helt gratis. God fornøyelse!

Vil du skrive for Biblioteket?

Neste nummer av Tidsskriftet Biblioteket går hvert øyeblikk over i produksjonsfasen, og vi har fått inn mange gode bidrag og anmeldelser. Temaet denne gang er norsk litteratur, og det blir et spesielt fokus på unge norske forfattere og debutanter. Vi har fått flere bidrag fra kjente navn i bloggverdenen: Aina Basso skriver om den historiske romanen, Dipsolitteraten redder Odd Eidem fra glemselen og lager quiz, Solgunn minnes den allsidige norske kritikeren og kåsøren Nøste Kendzior, Lesesirkelet Leselyset leser ny og gammel norsk litteratur, og Bokelskerinnen både anmelder og intervjuer.

Men vi planlegger allerede nr 2/2011, som skal handle om populær litteratur. I den forbindelse etterlyser vi skribenter som kan ta for seg populær litteratur i en eller annen form. Har du lyst til å skrive om Jo Nesbø, Haruki Murakami, Jane Austen, krim, serielitteratur, Harry Potter, the Hitchhiker’s Guide to the Galaxy eller en annen populær bok/forfatter? I så fall sender du idé til artikkel til tidsskriftet.biblioteket@gmail.com.

Presisering: Nummeret skal handle om litteratur og popularitet på alle tenkelige måter, så det er altså ikke begrenset til populærlitteratur. Hvis du har noen tanker om hvorfor litteraturforskere elsker å skrive om James Joyces Ulysses, Inger Hagerups lyrikk treffer midt i den norske folkesjela, Charles Dickens’ bøker egner seg så godt for BBC-produksjoner, eller Shakespeares skuespill alltid trekker publikum, er det gode temaer. Eller du kan skrive mer generelt om hvordan du tenker at litteratur og popularitet henger sammen.

Eneste kriterium er at det må handle om litteratur og popularitet.

For mer informasjon om deadline, lengde, vinkling, osv – send oss en mail!

Biblioteket og serielitteraturen

Jeg nevnte i går at jeg hadde tenkt å skrive litt mer om tidsskriftet Bibliotekets nyeste nummer, men så kom aroundbooks meg i forkjøpet. Joda, vi lever i beste velgående, men landsomfattende oppmerksomhet rundt tidsskriftet er (dessverre) ikke noe man kan bestille. Denne bloggen er først og fremst beregnet på mine egne tanker om det jeg leser, og jeg vil ikke bruke den til å skrive om tidsskriftet. Bortsett fra når det er nye utgivelser i omløp, som nå.

Biblioteket og serielitteraturen er et nummer viet til litteratur publisert i serieformat. Forfatter og kritiker May Grethe Lerum fikk i oppdrag å lese Karl Ove Knausgårds Min kamp-bøker opp mot Margit Sandemo og Sagaen om Isfolket. Forskjellene mellom forfatterne er åpenbart store, men er de så store som man på forhånd skulle tro? Artikkelen avslører overraskende fellesnevnere mellom de to forfatterne og det de skriver om. Professor og Bjørneboe-biograf Tore Rem har skrevet en artikkel om serielitteraturens store far Charles Dickens. Ikke alle vet at Dickens’ romaner først ble publisert i serieform, og av datidens kulturelite ble ansett som lavstatus litteratur. Krimforfatter Gunnar Staalesen har skrevet om det å leve med seriefiguren Varg Veum, med tilbakeblikk på de seriefigurene Staalesen husker fra sin egen barndom. Forfatter og bokblogger Elin Brend Johansen, også kjent som Bokelskerinnen, har skrevet om serielitteraturens historie i Norge. Litteraturviter Janicke S. Kaasa viser hvordan teologene i sin forskning på Sagaen om Isfolket har gjort det litteraturvitenskapen ikke gjør, nemlig å ta underholdningslitteraturens påvirkningskraft på alvor. Og forfatter Anne-Lise Boge skriver om sin store suksess-serie Arvesynd.

Siden jeg i ettermiddag sendte av gårde de siste numrene til abonnentene og det er tre måneder til neste økt, er jeg i det gavmilde hjørnet. Jeg feirer ved å gi bort 10 eksemplarer av enten serienummeret eller klassikernummeret som ble utgitt i oktober. Klassikernummeret passer for de som allerede liker klassikere, og for de som trenger litt inspirasjon før de kaster seg over litteraturhistoriens store bragder. Mer om innholdet finner du her. Det eneste du trenger å gjøre, er å sende en e-post med hvilket nummer du ønsker til tidsskriftet.biblioteket@gmail.com med adressen din, og så har du tidsskriftet i postkassen innen en uke. Førstemann til mølla!

Vil du skrive for Biblioteket?

Tidsskriftet Biblioteket er Norges mest leservennlige tidsskrift. Vi henvender oss til alle litteraturinteresserte, og har som målsetning å formidle litteratur på en tilgjengelig måte. Hos oss finner du artikler om alt fra serielitteratur og krim, til klassikere og den nyeste litteraturen.

Første nummer av Biblioteket i 2011 skal handle om norsk litteratur. I den forbindelse tar vi gjerne imot bidrag til vurdering. Det kan være et forfatterportrett, en anmeldelse, din yndlingsbok av en norsk forfatter, eller noe fra norsk litteraturhistorie som du er spesielt interessert i.

Makslengde på artikkel er ca 5 word-sider med halvannen linjeavstand. Deadline er 10. januar 2011.

Du kan enten ta kontakt ved å sende en e-post til tidsskriftet.biblioteket@gmail.com hvor du skriver noen ord om deg selv og idé til artikkel, eller du kan benytte kommentarfeltet under dette innlegget på tidsskriftets blogg (kommentaren vil selvsagt ikke bli publisert). Husk da å legge igjen e-postadresse.

Alle henvendelser vil bli besvart.