Ibsen i badekaret

Mens Inger Marie Kjølstadmyr jobbet med prosjektet Henrik Ibsens skrifter, kom hun over et brev forfatteren skrev til sin kone Suzannah i romjulen 1894. Her uttrykker han sin store glede over en av sine julepresanger: “Den mest kærkomne og nyttige juleforæring var fra Bergliot. Hun gav mig en umådelig stor badesvamp som jeg vasker og frotterer mig med både aften og morgen og befinder mig udmærket vel derved”. Sånne opplysninger om Norges nasjonalforfatter snubler man ikke over uten at det blir bok av det. I dette tilfellet er det blitt en illustrert barnebok, hvor man med egne øyne kan beskue en lykkelig badende Henrik Ibsen.

Historien er like enkel som den er herlig. Forfatteren ankommer sin leilighet i Kristiania en regntung aften i oktober 1895, hvor hans tre hushjelper venter på ham. Henrik skal bade, men han finner ikke badesvampen sin. Den må han ha, om han så må endevende leiligheten sin for å finne den. Til slutt finner han svampen i hårtoppen til Lina (hvordan havnet den der?). Henrik kan leke med den i badekaret, før han spiser to kavringer med smør og syltetøy og blir beordret i seng. Der sovner han søtt med en liten mus på dyna.

For et barn er dette en gjenkjennelig fortelling. Bade, spise, sove – koselig og fint. Åshild Irgens’ illustrasjoner er akkurat passe fargerike og frodige, med mange detaljer barn kan peke på og undre seg over. Boken er dessuten akkurat passe frekk – for en voksen leser, selvsagt. Og det er som voksen leser jeg fryder meg over historien. Når man har lest sin Ibsen – Et dukkehjem, Vildanden, Hedda Gabler og Gengangere - er det ikke mye som slår synet av den store forfatteren i pysjamasen, der hun tusler nybadet og mett mot sengen. Og den myndige frøken Blehr som bestemmer over både kveldsmat og leggetid, tjukk og blid.

Så svamper han seg selv på den store magen. Og han svamper hele kanten på badekaret og litt på veggen.

Jeg ler meg ihjel. Denne boken må være et must å lese for alle små kroker som gode litterater skal bli. Min Ibsen-samling er i alle fall endelig komplett. Ved siden av Ibsens samlede verker i smukke bind, og Tore Rem og Toril Mois bøker om forfatterskapet hans, står Henrik og badesvampen nå i bokhylla som en naturlig del av Ibsen-samlingen. Selv om jeg ikke har barn ennå, kan jeg lett forestille meg en dag langt frem i tid når poden sitter i norsktimen og blir fortalt om den store Henrik Ibsen, og tenker: “Er ikke det han tjukkasen i badekaret?”

Akkurat som det skal være når man skal nærme seg store litterære autoriteter med passe skepsis og ungdommelig pågangsmot. Jeg håper på en liknende bok om Knut Hamsun.

Takk til Aschehoug forlag for leseeksemplar.