Mailesning

Min personlige tidsregning er i ulage for tiden. På mandag lovte jeg et nytt innlegg dagen etter med leseplaner for mai, og plutselig er det fredag og fire maidager er somlet bort på ikkebloggrelevante aktiviteter uten at leseplaner er iverksatt eller behørig dokumentert. Og jeg har heller ikke rukket å kåre månedens lesesirkelvinner ennå. Forhåpentligvis rekker jeg det før jeg kommer til slutten av innlegget.

Riktignok har jeg ikke bokblogget denne uken, men jeg har truffet andre bokbloggere, og det får være nært nok. På onsdag var jeg boksosial med book crossing-møte på Oslo S, etter at jeg og Ingalill hadde spist en bedre middag i maisolen på en indisk bule på Grønland og fått opp promillen såpass at det gikk an å snakke meningsfylt om bøker, ullstilongser eller joggebukser?, friskuser og hvorfor dietter=antikrist. Deretter møtte vi Silje på BC-møtet, og fikk lurt henne med oss ut i maisolen atter en gang for mer utepils. Silje og Ingalill måtte stå for bokpraten denne gangen, for jeg var mer interessert i å snakke om andre ting, f.eks. astrologi og offentlig byråkrati. Jeg lider under dilemmaet allsidige interesser vs ensporet blogg.

Apropos ensporet blogg: I mai har Lines bibliotek toårsjubileum, og i år husket jeg det tidsnok til at jeg kan markere det på bloggen. 16. mai er den store bloggfeiringsdagen. 17. mai feirer vi fedrelandet og grunnloven. 18. mai har jeg bursdag. Med tre dager på rad å feire, må det nesten bli stor festivitas her på Lines bibliotek. Den beste måten å gjøre det på, er å gi bort bøker. Og siden jeg først er i siget, kommer jeg til å gi bort flere – både splitter nye og lite pent brukte. Detaljer kommer når det nærmer seg.

Men jeg satser på at jeg også får lest noe innimellom all feiringen. Jeg prioriterer å få lest noen av leseeksemplarene jeg har mottatt i det siste. Blant dem er forfattere jeg lenge har hatt lyst til å lese noe av, blant annet Julian Barnes og Philippe Claudel. Denne gangen skal jeg starte på lesesirkelboken tidsnok til å bli ferdig, selv om Irvine Welsh slitsomt nok har slått et slag for skotsk engelsk i Trainspotting og jeg kan komme til å angre prioriteringen før jeg er kommet halvveis i boken. Jeg får prøve å balansere det hele med en norsk lyriker som fatter seg i symboltung korthet. Større ambisjoner har jeg ikke denne måneden. Jeg må spare krefter til den dårlige samvittigheten jeg får når jeg ikke har rukket å lese ferdig Anna Karenina siste søndag i juni.

Da jeg stengte avstemningen over lesesirkelboken for april 2013, var det uavgjort mellom Frankenstein og Northanger Abbey. Som lesesirkelarrangør og avstemningsadministrator måtte jeg velge en av dem for å kunne legge ut ny avstemning. Jeg valgte Northanger Abbey av tre grunner.

1) Det var den korteste boken, og derfor en bok flere deltakere vil kunne gå løs på med håp om å fullføre.

2) Vi leser Ann Radcliffes The Mysteries of Udolpho i november, en bok Austen parodierer i Northanger Abbey.

3) Rent egoistiske grunner. Jeg har ikke lest noe av Jane Austen på over ti år, og nøler ikke med å dra flere med meg i dragsuget.

De nye kandidatene dere kan stemme på er alle hentet fra 1800-tallet. Det er russiske Ivan Turgenjevs Fedre og sønner (1862), franske Émile Zolas Thérèse Raquin (1867) og svenske August Strindbergs Det røde rommet (1879). Alle bøkene er overkommelig i lengde, ingen av dem er mursteiner (bedømt ut fra tykkelsen, jeg har ikke sjekket skriftstørrelsen). Hvordan innholdet er, gjenstår å oppdage. Dere kan stemme i hele mai.

Der rakk jeg jammen å kåre en lesesirkelvinner også. Den heldige vinner ble Bente Bing! Bente: Send meg en mail med postadresse og hvilken av de neste lesesirkelbøkene du ønsker deg i premie, så bestiller jeg.

God helg så lenge!

Aprilstatistikk

Hvis lesingen i april hadde sluttet slik den begynte, ville jeg ha overgått meg selv og satt ny rekord denne måneden. Men så heldig skal man selvsagt ikke være. Sykdom og generell opptatthet på andre fronter satte en effektiv stopper for leserekord. For ikke å snakke om at det stort sett har vært tyst på bloggen de siste par ukene. Men resultatet ble ikke så verst likevel.

Dette har jeg lest i april:

• Birger Baug Død sjel
• Agatha Christie Snikende død
• Federico García Lorca Sigøynerballader
• Oversatt roman, kvinnelig forfatter
• Bruno Schulz “Kanelbutikkene”
• Abo Rasul (Matias Faldbakken) The Cocka Hola Company (påbegynt)
• Herman Melville Moby Dick (påbegynt)

Hva synes jeg?

Endelig fikk jeg lest litt krim igjen, og det stilnet de verste abstinensene. Birger Baugs roman var som vanlig et høydepunkt, og grunnene til det har jeg allerede rukket å blogge om. Agatha Christie-romanen var ikke blant hennes beste i plottmessig forstand, til tross for at jeg heller ikke denne gangen klarte å skjønne hvem morderen var, selv om jeg så filmen for ikke lenge siden. Men den er blant hennes aller, aller beste for oss (dvs meg) som elsker den spesielle Agatha Christie-humoren. Poirot og Hastings som småkrangler dagen lang – i denne boken tok de helt av. Veldig morsomt! Lorcas Sigøynerballader var en nydelig diktsamling på alle måter. Mystisk og lidenskapelig, en vellykket kombinasjon av modernisme og tradisjon.

Den oversatte romanen er ikke utgitt ennå, så den vil jeg ikke avsløre noe om før den er i salg. Det holder å si at den var en gedigen prøvelse, som sugde meg ned i et sort hull av litteraturvitenskapelig lesedepresjon som varte i to uker. Heldigvis tok den da slutt etter hvert, den også. Og da fikk jeg endelig tid til å fortsette med Matias Faldbakkens debutroman fra 2001, The Cocka Hola Company, som ligger an til å bli en ny favoritt. Jeg ler og ler og ler og tenker at norsk litteratur hadde vært betraktelig bedre hvis flere hadde skrevet som ham. Det er intelligent, satirisk og grisete, og helt i min gate. Bruno Schulz’ novelle er hentet fra Karavane, og det var månedens mest anonyme. Verken god eller dårlig. Jeg har hentet frem Melvilles Moby Dick igjen etter at jeg avbrøt den for fem år siden. Denne gangen prøver jeg meg på lydboken istedenfor å lese den på engelsk. Så langt fungerer det bedre. Leses ferdig skal den åkke som, for jeg er like sta som kaptein Ahab.

Som jeg varslet tidlig i april, rakk jeg ikke å lese lesesirkelboken denne gangen heller. Denne gangen var det kriminalromanen The Moonstone (1868) av Wilkie Collins som skulle krysses av på evighetslisten. Jeg hadde valget mellom å begynne på den eller utsette den helt, og da virket det siste fornuftigere. Istedet skal jeg prøve å lese ferdig en av de ufullførte 1001-bøkene mine, enten Karen Blixen, Thomas Mann eller Victor Hugo, før det er på tide å begynne på maiboken, Trainspotting av Irvine Welsh.

Status lesemål:

Jeg skrev om Dan Aleksander Andersens diktsamling Evighetsarbeid i påsken, og dermed var absolutt alle leste bøker/noveller fra 2011 behørig skrevet om på bloggen. Nemlig. Ikke verst med 100% måloppnåelse på et av fjorårets mål, selv om det var noen måneder på etterskudd. Jeg har fortsatt utkast til innlegg om fire bøker fra 2010 liggende, og nå skal jeg snart få også dem ut av verden.

Jeg ligger på etterskudd med 52 bøker på 52 uker, men ikke noe mer enn jeg gjorde forrige måned. Sigøynerballader var eneste off the shelf-bok. Ingen 1001-kryss denne måneden, men Moby Dick er i alle fall starten på et kryss jeg kommer til å juble over når den en dag er lest ferdig – kanskje det til og med blir i år. Jeg har 21 noveller igjen å lese i år, og har lest tre lyrikere av tolv. Ingen sakprosa eller skuespill.

Lesesirkel avstemning:

Denne måneden er det virkelig jevnt i avstemningen over hvilken bok vi skal lese om ett år. Frankenstein leder med bare ett poeng foran Northanger Abbey, med The Tenant of Wildfell Hall tre stemmer bak den igjen. De andre månedene har vinneren vært så åpenbar på månedens siste kveld at jeg har lagt ut nye alternativer litt tidlig. Siden det er så jevnt denne gangen lar jeg den være til i morgen, og så kan dere som ikke allerede har stemt benytte anledningen til å gjøre det nå. De av dere som allerede har stemt kan forresten også endre stemmen, det har jeg glemt å si.

En bokshopoholikers bekjennelser:

Listen over nye bøker er lang som et ondt år, men likevel føler jeg ikke at jeg har så mye å bekjenne denne måneden. Kanskje skyldes det at leseeksemplarene har haglet inn i april, og at jeg i flere tilfeller ikke har gjort meg skyldig i noe mer enn å åpne postkassen.

Nye bøker:

• Abo Rasul/Matias Faldbakken The Cocka Hola Company (påbegynt)
• Audun Mortensen Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det
• Irvine Welsh Trainspotting
• Stefan Zweig Chess
• Casper André Lugg Lite Rekviem
• Stein Riverton Jernvognen
• Agatha Christie Kortene på bordet
• Lene Kaaberbøl Kadaverdoktoren
• Carolina de Robertis Det usynlige fjellet
• Philippe Claudel Granskingen
• Ellen Fjestad Sammen skal vi holde himmelen
• Anna Funder Alt jeg er
• Zakhar Prilepin Støvler fulle av varm vodka
• Peter Carey Parrot og Olivier i Amerika

Første bok er jeg halvveis i allerede. Check. Mortensen og Lugg er lyrikere, og jeg må jo nesten ha noen diktsamlinger hvis jeg skal oppnå årets lyrikkmål. Check, check. Trainspotting er lesesirkelbok i mai. Nok sagt. Zweigs Chess er en av de virkelig korte 1001-bøkene – en lang novelle – og er blitt anbefalt av flere bloggere jeg stoler på som usedvanlig god. Nesten sånn at jeg skammer meg over å ha ventet så lenge med å skaffe den. Riverton-boka var en gave. Med over tredve leste Christie-bøker i hyllen trenger jeg aldri å unnskylde meg for at en ny Poirot-bok legges til samlingen. Kadaverdoktoren er et leseeks (som jeg riktignok ba om selv). Schibsted har allerede sendt meg Carolina de Robertis’ andre roman Perla, og da måtte jeg jo ha eneren også, sant? Innbundet kostet den dessuten bare 149 kr. Enkelt valg.

De siste fem er alle leseeks, så her har jeg ingen skyld overhodet. (Bortsett fra at jeg har meldt min interesse for å motta tre av dem, da.) For å skape en viss balanse i bokhyllen, som det av en eller annen merkelig grunn FREMDELES er plass i (hvis jeg stabler og setter dobbelt), skal jeg gi bort minst fem bøker på book crossing-møtet nå på onsdag. Der skal jeg dessuten møte lesedoktor Ingalill, som har med loppisbok til meg (bokmedisin/gave om vampyrsexkrigere teller ikke). Det Ingalill ikke vet, er at jeg også har med bok til henne. Om den inneholder vippende myrstrå, vet jeg ikke, men det er en lolitabok og faller derfor forhåpentligvis i smak.

Du trodde det var alt? Meeeeen. Det er det ikke. For! Jeg fikk nemlig en forespørsel fra et fortvilet menneske, et medmenneske i dyp og inderlig nød tidligere denne måneden. Faren hennes døde dessverre av kreft før jul, og etterlot seg et rikholdig bibliotek som hun ikke har hatt hjerte til å kaste eller gi bort til fremmede mennesker som ikke kan gi dem et godt hjem. Skjebnen ville ha det til at jeg kom henne til unnsetning, som en deus ex machina, og edelt og uselvisk hjalp henne med problemet. Kanskje fordi jeg handlet så uegennyttig, fikk jeg min belønning i form av hele fem 1001-bøker, og noen poser fulle av andre bøker som jeg skal gi videre til passende og velvalgte nye eiere.

Dødsbo, altså veldedighet, pluss 1001-alibi:

• John Kennedy Toole Tåpenes sammensvergelse
• Dashiell Hammett Malteserfalken
• Raymond Chandler Farvel, min elskede
• Kazuo Ishiguro Kunstner i den flytende verden
• Vikram Seth En passende ung mann

Vikram Seth-romanen har for øvrig nå æren av å være den lengste romanen i ett bind i boksamlingen min, med nesten 1400 (!) sider. Tittelen likner litt på Robert Musils Mannen uten egenskaper som jeg har i to bind – 10 cm til sammen. (Jada, jeg skrev 9 cm for et år siden, men jeg er sikker på at den har vokst siden sist) og jeg lurer på hva det er med disse mennene – enten passende og unge eller helt uten egenskaper – som virker så inspirerende på kreativiteten at forfatterne ikke klarer å beherske seg. Jeg vegrer meg for å finne det ut. Det får bli postmobydick.

Og ikke nok med deeeeet. Neida. Det var ikke alt. For! Huset til min kjære eks sin bestemor skal selges, og i den forbindelse var det ikke rent få gamle Frøken Detektiv-bøker inne i bildet man ikke visste hva man skulle gjøre med. Enter Line. Jeg har samlet på Frøken Detektiv-bøker siden jeg var liten, og arvet allerede på barneskolen min mor og hennes tre søstres ikke ubetydelige samling. I tillegg til de jeg har supplert med selv opp gjennom årene, vil jeg anslå at jeg nå har totalt ca 60 bøker, mange av dem utgitt på 1950- og 60-tallet. Og nå har jeg jammen fått 14 til, hvorav 7 av dem er bøker jeg ikke hadde allerede. To av dem er utgaver av første bok, som jeg allerede har to eksemplarer av. Interessant nok er alle fire bøker forskjellige. Collector’s item, uten tvil. Spesielt siden førsteboka senere er blitt redigert for å fjerne tvilsomt moralsk innhold som rasisme og fyll, og det nå er gode sjanser for at jeg er i besittelse av både før og etter-versjonene. The plot thickens.

Det vil kanskje være forståelig at jeg ikke hadde tid til å delta på så mange kulturelle begivenheter denne måneden med så mange bokanskaffelser på programmet. Men jeg fikk da deltatt på lanseringsfest for Geir Nummedals debutroman Hun er der hele tiden, som jeg også (note to self) må få lest. Dessverre var jeg syk den dagen arrangementskomiteen for bokbloggertreffet i september skulle ha møte, og gikk derfor glipp av sjansen til endelig å få hilse på Knirk, Bokelskerinnen, Groskro og Rose-Marie. Silje er også med, men hun treffer jeg forhåpentligvis igjen allerede på onsdag, når det er tid for book crossing-møte.

Apropos bokbloggertreff i september. Dere har vel tenkt å ta turen, formoder jeg?

Det var min litterære april. I morgen kommer forventningene og planene til lesemåneden mai, da både jeg, bloggen og fedrelandet har bursdag tre dager på rad. Og jeg skal gi bort bøker for å feire oss alle. Stay tuned!

Aprillesning

Endelig er det påskeferie, og det har jeg feiret med prosjekt “Pimp My Blog”. Jeg var lei av det gamle, streite hvite designet og trengte litt mer farge. Men til tross for at wordpress har i underkant av to hundre varianter å velge mellom, er det vanskelig å finne et design som ikke signaliserer “Dette er min hobbyside, se på alt jeg har bakt/strikket/malt mens ungene sov!”, eller “Jeg har skikkelig mange tanker om verden, lissom”. Til slutt fant jeg likevel en variant som ikke var tilpasset verken kjendissladder eller før- og etterbilder av fjortiser og som passer greit til bokblogging. Høydepunktet er at linjeavstanden er mindre på denne, slik at det endelig går an å sitere dikt og dialoger uten at layouten blir avantgardistisk i epostformat. Nå vurderer jeg bare å spandere noen kroner på å endre skrifttypene på bloggen, for jeg liker litt større skrift enn det wordpress gir bort ved dørene. Eventuelt må jeg skaffe meg nye lesebriller, men jeg tror wordpress er billigere.

Aberet med å bytte design er at jeg måtte gå gjennom samtlige innlegg i bloggens historie for å endre på bilder og sitater som plutselig hadde flyttet på seg. Jeg la samtidig merke til at innleggene mine virket mye mer seriøse med mindre skrift, lange linjer og grå bakgrunn. Kanskje må jeg begynne med en vits nederst i innlegget for å opprettholde balansen. Samtidig virker innleggene mine kortere, og da kan jeg skrive lengre tekster uten at du merker hvor lange de er. Smooth.

Et annet aber med det nye designet er at jeg nå fikk lyst til å skrive om fem bøker samtidig, bare for å se hvordan det tar seg ut på ny blogg. Legg bare merke til hvor mye jeg allerede har skrevet uten å si noe som helst. Eller er det dette som er blogging? Uansett: Da blir det mindre tid til lesing, som var det jeg egentlig skulle bruke påskeferien på. At rundvasken utgår, tar jeg ikke fullt så tungt. Men jeg har i alle fall laget meg en oversikt over hva jeg kunne tenke meg å lese når lysten melder seg, slik at jeg slipper å bruke mer tid på å rive meg forvirret i håret foran bokhyllene. Selvfølgelig er det bare krim det går i. Det er ikke for ingenting at jeg etter hvert har kommet til å tenke på påsken som Poirot-høytiden. Eh bien.

Noen av krimbøkene jeg har lyst til å lese så snart som mulig, nevnte jeg i innlegget om bøkene jeg gleder meg mest til å lese i vår. Birger Baugs Død sjel er jeg nå halvveis i. Agatha Christie eller Leif GW Persson blir neste bok ut. Deretter holder jeg en knapp på Jørn Lier Horsts Felicia forsvant eller Georges Simenons Maigret og mannen på benken. Mer enn det rekker jeg ikke denne påsken.

Om jeg har lyst til å fortsette krimlesingen ut april, har jeg nok alternativer å ta av. Hvis ikke, blir det enten flere titler fra vårens høydepunkt-liste, en 1001-bok eller to (selvinnsikt, anyone?), eller å somle meg til å lese mer i Buddenbrooks eller Karavane. Det jeg vet sikkert, er at jeg skal lese et par diktsamlinger. Jeg tok frem Federico García Lorcas Sigøynerballader i går, og opplevde for første gang i mitt liv at en diktsamling kunne være unputdownable. Så nå må jeg spare litt på den, for ikke å gå tom for dikt når jeg først har fått smaken på dem. Det går mye i sigøynere til hest, markens grøde og brå død. Man må nesten lese det selv for å skjønne hvor bra det er.

Så var det månedens lesesirkelbok. Denne gangen er det Wilkie Collins’ The Moonstone vi skal lese, en kriminalroman fra 1800-tallet. Jeg kommer til å lese ferdig Victor Hugos The Hunchback of Notre-Dame før jeg begynner på den, for å unngå det totale kaos med halvleste bøker. Ergo gir jeg allerede nå beskjed om at jeg kommer til å bli forsinket i min egen lesesirkel denne gangen også. Sukk. Det er enda godt at de andre deltakerne somler mindre enn meg.

Apropos lesesirkel: Jeg har lagt ut nye alternativer dere kan stemme på. Denne gangen står det mellom Jane Austen, Mary Shelley og Anne Brontë. Austens Northanger Abbey er forresten en parodi på Ann Radcliffes The Mysteries of Udolpho, som vi skal lese i november, og var derfor et selvsagt alternativ. Dermed måtte jeg velge et par andre alternativer som er nesten like kjent som Miss Austen, slik at ikke hun stikker av med alle stemmene. Det hadde vært kjedelig. Bruk stemmeretten! Og husk at det er lov å foreslå bøker til senere avstemninger hvis dere rister på hodet over alternativene mine. Det trenger ikke å være forslag til enkelttitler, men kan godt være periode, forfatter, tema, land o.l.

God påske alle sammen!

Marsstatistikk

Det er godt at det snart er påske, for planen min om å lese masse krim i mars gikk rett vest. Men jeg fikk lest mye annet bra, og litt mer variert enn i januar og februar. Dessuten kom jeg endelig i gang med årets første krimroman tidligere denne uken, så heretter skal det gå slag i slag.

Dette har jeg lest i mars:

• Charles Dickens Store forventninger
• Jennifer Egan A Visit From the Goon Squad
• Jeffrey Eugenides The Marriage Plot
• Conrad Aiken “Livet er ikke en novelle”
• Edgar Allan Poe “The Pit and the Pendulum”
• Torgeir Rebolledo Pedersen Lammet som ikke ville bli lår
• Victor Hugo The Hunchback of Notre-Dame (påbegynt)
• Birger Baug Død sjel (påbegynt)

Hva synes jeg?

Enda en god lesemåned kvalitetsmessig. De tre romanene jeg har lest ferdig havner øverst på skalaen, med femmer som dårligste terningkast. Ikke verst. Store forventninger har jeg allerede blogget om som årets første Dickens-roman. Jeg likte den godt, men tipper at jeg vil like både The Pickwick Papers og Bleak House enda bedre når jeg kommer så langt. Jennifer Egans A Visit From the Goon Squad var en svært positiv overraskelse. Egan vant Pulitzerprisen for denne finurlige blandingen av novellesamling og roman; en original og meget vellykket form som ga en helt annerledes leseropplevelse. Innlegg om boken kommer i forbindelse med utgivelsen av den norske oversettelsen senere i år.

Jeffrey Eugenides’ The Marriage Plot startet som noe av det beste jeg har lest på mange år. Begeistringen avtok en smule etter hvert, men boken var fortsatt svært god. I første del av boken skriver Eugenides om inntoget av dekonstruksjonen i litteraturvitenskapen på 1980-tallet, og jeg kan med hånden på hjertet si at denne beskrivelsen er det morsomste jeg har lest i hele mitt liv. Kanskje må man ha studert litteraturvitenskap for å ta den geniale humoren til Eugenides, men jeg synes det var en treffende beskrivelse av åndssnobberi og til tider absurd teoretisk tenkning. Denne boken kommer også i norsk oversettelse senere i år, og jeg venter med innlegget til da. For en gangs skyld har jeg nemlig tenkt å skrive om bøker omtrent når de utgis, i motsetning til tre år senere, som jeg vanligvis gjør.

Jeg er så smått kommet i gang med novellelesingen igjen. Conrad Aikens novelle var hentet fra Karavane, men kunne ikke måle seg med de beste jeg leste fra samlingen i fjor. Edgar Allan Poe er en forfatter jeg vanligvis kan styre meg for, men “The Pit and the Pendulum” var grøssende god – en skikkelig skrekknovelle som ga høy puls og frysninger på ryggen. Det er kanskje litt juks å regne Torgeir Rebolledo Pedersens Lammet som ikke ville bli lår som månedens diktsamling, siden det er en illustrert barnebok. Likevel er dybden i stoffet og språket, og de styggpene illustrasjonene av Per Dybvig av et slikt kaliber at det maner til diktleserens fantasi. Dessuten er det min blogg, og jeg gjør som jeg vil.

Som vanlig ble jeg ikke ferdig med lesesirkelboken i tide, men jeg har rukket å like det jeg har lest av Victor Hugos The Hunchback of Notre-Dame og gleder meg til å lese den ferdig. Lenker til de som har fullført så langt finner du under arkfanen øverst på siden. Det er en pussig og spesiell bok, selv om den er umiskjennelig attenhundretallsk i stilen. Mørk middelalder, sær humor, arkitektoniske orgier og digresjoner i fleng – joda, dette er absolutt noe for meg. Påskeferien er offisielt innledet med Birger Baugs Død sjel, og jeg er både hektet og overbevist etter å ha lest den første tredjedelen. I morgen blir det lesing til den store gullmedalje, og da skal jeg nok få lest en tredjedel til. Og det var det jeg rakk å lese i mars.

Status lesemål:

Jeg ligger fortsatt på etterskudd med målet om 52 bøker på 52 uker. Jeg har imidlertid bestilt noen diktsamlinger, så det kan fort endre seg. Off the shelf-målet må jeg skjerpe meg på, for jeg leser altfor få bøker som har stått i bokhyllen en stund. Hittil fire 1001-titler er heller ikke bra, selv om både Poe og Dickens ga kryss på listen. To noveller denne måneden er bra, jeg skal lese 22 til i år. Ingen skuespill eller sakprosabøker, og jeg ligger på etterskudd med én lyriker. Men det har jeg store planer om å gjøre noe med så fort påskekrimmen er overstått.

Lesesirkel avstemning:

Også denne måneden ble det en overlegen vinner av avstemningen over hvilken lesesirkelbok vi skal lese om ett år, nemlig Friedrich Dürrenmatts kriminalroman Dommeren og hans bøddel. Det er en kort roman, og kan leses som påskekrim neste år siden påsken er i mars. De som liker å planlegge, kan melde seg på bøker allerede nå på lesesirkelsiden. Nye alternativer legges ut straks.

En bokshopoholikers bekjennelser:

Denne måneden har jeg intet å bekjenne, for jeg har faktisk ikke kjøpt en eneste bok (!). Det er spesielt imponerende siden jeg og Labben besøkte to antikvariater og en bokhandel da hun var i Oslo i begynnelsen av måneden. Min eneste synd var at jeg tok med meg et book crossing-eksemplar av Philippe Claudels Brodecks rapport som Labben hadde med seg. Det teller selvfølgelig ikke. Ellers ble det noen nye leseeksemplarer på meg. Én bok er allerede lest og jeg er godt i gang med nummer to. De andre nyhetene i bokhyllen denne måneden:

• Carolina de Robertis Perla
• J. M. G. Le Clézio Sultens refreng
• Jeffrey Eugenides The Marriage Plot (lest)
• Birger Baug Død sjel (påbegynt)
• Julian Barnes Fornemmelsen for slutten 

Mars ble en hyggelig og sosial bokmåned. I begynnelsen av måneden hilste jeg som nevnt på Labben da hun var i byen, og det var veldig hyggelig! Nå har jeg truffet tre bokbloggere, og alle gangene har det positive inntrykket jeg har fått gjennom bloggingen vist seg å stemme på en prikk. At jeg og Labben hadde mye å snakke om når det gjaldt bøker, overrasket ikke. Det var desto mer overraskende at vi hadde forbløffende mye til felles også i matveien. Ekstra morsomt ble det da vi møtte Ingalill på book crossing-møte på Oslo S. Sånne bokbloggtreff er jeg gjerne med på igjen. Jeg og Ingalill tok dessuten årets første utepils i solen tidligere denne uken, og jeg har fått bekreftet at hun til og med kom seg vel hjem til Distrikts-Norge etterpå. På tirsdag var jeg på Litteratur på Blå, og temaet var norsk samtidslyrikk. Det var overraskende interessant med tanke på at det nok er det jeg leser aller minst av. Men det skal jeg gjøre noe med, for jeg likte diktene som ble diskutert. Med andre ord blir det sannsynligvis mer lyrikk på bloggen min i år enn tidligere år.

Aller siste nummer av Tidsskriftet Biblioteket ble endelig ferdig forrige uke, og er nå kommet fra trykkeriet. Forhåpentligvis rekker jeg å lese litt mer nå som jeg ikke lenger skal være redaktør. En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg skal lese mye i påsken. Litt mer om hva jeg planlegger å lese av påskekrim og i resten av april kommer i et eget innlegg i morgen.

God helg så lenge!

Marslesning

Det nærmer seg påske, en tid mange bruker til å gå på ski, spise appelsiner eller se seg rundt i verden. For meg er påsken ensbetydende med påskekrim. Når jeg er hjemme i nord på påskeferie blir det litt krim i bokform og mye krim på tv – helst Agatha Christie og P. D. James på dvd. Men i år blir det bypåske på meg, og da regner jeg med at det bare blir krim i bokform. Hvorfor jeg snakker om påskekrim i mars, en måned før påske? To grunner. En: Jeg rekker ikke å lese så mye de få dagene påsken varer og må derfor trekke den ut. To: Jeg liker krim så godt at jeg gjerne trekker den ut en måned eller to, og jeg tyvstarter allerede nå.

I år skal jeg prøve å organisere lesingen litt bedre, slik at jeg kan få den herlige følelsen av å lese krimroman etter krimroman og komme inn i en jevn flyt av mord og mysterier uten for mange avbrytelser av andre bøker. Etter å ha tatt en gjennomgang av det som står i hyllene, krysser jeg imidlertid fingrene for at jeg ikke vil bruke altfor mye tid på valgets kvaler, for her er det mye som frister.

Birger Baugs tredje krimroman utgis neste uke. De to første var fulltreffere, og den nye boken Død sjel er en av ytterst, ytterst få bøker jeg kommer til å begynne på i samme øyeblikk som jeg river den ut av emballasjen. Når boken er ferdiglest, kommer jeg sannsynligvis til å angre på at jeg ikke sparte på den. Agatha Christie sparer jeg derimot på, for hun er dronningen av påskekrim og skal leses i selve påsken. Å innlede med Poirot en måned for tidlig vil være omtrent like ødeleggende for høytidsstemningen som å åpne alle lukene i adventskalenderen første desember.

Men hva skal leses mellom Birger Baug og Agatha Christie? Jeg refser meg selv stadig vekk (både i blogginnlegg og på privaten) fordi jeg kjøper flere bøker enn jeg rekker å lese. I slike stunder som dette blir jeg imidlertid glad for at jeg har en svært omfangsrik boksamling. Jeg har uleste krimbøker oppstilt på rekke og rad, og kan velge og vrake ut fra hva som frister mest i øyeblikket. Og etter en kjapp inspeksjonsrunde har jeg oppdaget mye som frister. Elizabeth George, Jørn Lier Horst, Leif GW Persson, Dennis Lehane, Unni Lindell, Georges Simenon, Alistair MacLean, Kurt Aust, Emilio Calderón, Åsa Larsson og Knut Faldbakken. Bare for å nevne noen.

Innimellom krimlesingen skal jeg også gi lesesirkelboken i mars et hederlig forsøk. Det er Victor Hugos The Hunchback of Notre Dame, og flere av deltakerne har så langt gitt tilbakemeldinger om at den er tunglest. I så fall er det bare én ting å gjøre: Lese et par kapitler om dagen som en avveksling til mer lettleste bøker, og håpe at den tar seg opp etter hvert. Så populær som den boken har vært i over 150 år, nekter jeg å tro at den er gjennomført kjedelig.

Utover det skal jeg fortsette å lese i bøker jeg allerede har begynt på. Jennifer Egans A Visit From the Goon Squad leste jeg ferdig i går. De jeg skal fullføre denne måneden er Charles Dickens’ Store forventninger og Federico García Lorcas Sigøynerballader. Ikke en novelle, sakprosabok eller skuespill i sikte denne måneden heller. Jeg får stole på at inspirasjonen kommer med sommeren.

Dere har nå mulighet til å stemme på lesesirkelboken for mars neste år. Alle alternativene er skrevet av mannlige forfattere og er hentet fra femtitallet. Jeg oppdaget for sent at påsken er i mars neste år, ellers skulle jeg ha gitt dere tre krimalternativer å stemme på. Slik det er nå, er det kun Friedrich Dürrenmatts bok som er krim. De som ønsker krim kan derfor stemme på den. De av dere som er mindre begeistret for krim kan velge mellom Ralph Ellisons roman om raseskiller i USA og Chinua Achebes bok om kolonialismen i Nigeria. Rasespørsmål eller krim, med andre ord.

Er det flere enn meg som begynner å komme i krimmodus?