Lines bibliotek

Om bøker

Victoria

Victoria+hovedplakatI går var jeg på festpremieren av «Victoria» sammen med Bokelskerinnen og Rose-Marie. Jeg må nesten skrive noen ord om det når jeg for en gangs skyld ser film på kino før alle andre og ikke på dvd fem år etter. Men filmanmeldelser er absolutt ikke min greie, så dette er synsing fritt etter min upålitelige hukommelse. I motsetning til mine litteraturanmeldelser, som du formodentlig regner som uttømmende versjoner av sannheten.

Torunn Lians film er selvsagt basert på Knut Hamsuns roman Victoria (1898). Møllersønnen Johannes forelsker seg i overklassejenta Victoria som ung gutt, og klarer aldri å glemme henne. Men de sosiale forskjellene står mellom dem og Victoria forlover seg med Otto for å redde faren ut av økonomiske problemer. Samtidig kommer Johannes seg opp og fram her i verden som forfatter. Johannes og Victoria elsker hverandre, men får hverandre aldri. Det ender med at Victoria dør av tuberkolose, og etterlater seg et brev til Johannes der hun innrømmer at hun alltid har elsket ham, og bare ham.

I likhet med mange andre leste jeg Victoria som tenåring. I motsetning til mange andre likte jeg ikke boken. Jeg syntes verken den var nydelig eller rørende, bare irriterende og litt sykelig. Victoria plantet på mange måter det første frøet til mitt livslange hatforhold til Knut Hamsun, irritasjonsmessig så langt kun overgått av Pan og Rosa. Johannes og Victoria var for ustabile, stolte, omskiftelige, barnslige og usympatiske til at jeg klarte å bry meg om dem, og uten innlevelse fikk jeg ikke noe ut av boken. Filmen likte jeg derimot ganske godt, kanskje fordi noen av de irriterende trekkene ved historien forsvant da jeg fikk se Johannes utenfra og slapp å se Victoria gjennom hans blikk, skapt av hans humørsvingninger og skjøre selvbilde.

Iben Akerlie og Jakob Oftebro spiller hovedrollene som Victoria og Johannes. Jeg synes de spiller godt. Iben Akerlie er en nydelig Victoria, og hun er akkurat passe utilnærmelig og yndig til at jeg kjøper Johannes’ fascinasjon for henne. Flere kritikere har trukket frem at det virker som om hun gjør seg til, men jeg oppfattet det som hele poenget; at Victoria er en ung kvinne som prøver å spille skuespill. Dels fordi hun som overklassejente fra 1800-tallet er oppdratt til å være litt kokett og tilgjort, blafre med øyenvippende og se smukk og skjønn ut. Dels fordi det er en måte å holde Johannes på trygg avstand og skjule følelsene hun egentlig har for ham. Samtidig er Akerlie utrolig god på avslørende blikk og har et repertoar av ansiktsuttrykk det er svært lenge siden jeg så hos en kvinnelig norsk skuespiller. Et par steder fungerte det ikke; hun klarer ikke å gråte overbevisende, og det blir til tider i overkant mye fnising. Men alt i alt syntes jeg hun klarte å skape en sammenheng ut av romanfiguren Victorias omskiftelige og barnslige luner og samtidig gjøre henne sympatisk.

Jeg liker også Jakob Oftebros tolkning av Johannes atskillig bedre enn den Johannes jeg husker fra boken. Den furtne, melankolske og barnslig stolte Johannes jeg husker fra romanen blir i Oftebros skikkelse en oppriktig forelsket ung mann som har mer sunn selvrespekt enn barnslig stolthet, mens han samtidig nærer skriveriene sine på den ulykkelige kjærligheten. Sånn må det nesten være på film, for jeg tviler på at man ellers ville ha klart å lage noe særlig til helt ut av Hamsuns Johannes på lerretet. Uten tilgang til tankene hans tror jeg han bare ville ha virket ubehagelig intens og slitsomt selvbevisst; en sånn fyr som stirrer misunnelig på andre mens han synes synd på seg selv og henger med geipen. Oftebro har også et forbilledlig uttrykksfullt ansikt, med dertil hørende lysende fremtid i filmbransjen. Dette ansiktet er dessuten så billedskjønt og følsomt at jeg sannsynligvis ville ha blitt forelsket i hans forelskede blikk hvis jeg var ti år yngre. Ti år eldre enn jeg kunne ha vært, konstaterer jeg istedet at norsk ungdom er fin, og flink til å spille skuespill.

Det andre jeg stusset på med anmeldelsene, var at filmen visstnok er for stiv og gammeldags. Eh. Det foregår jo ved forrige århundreskifte, eller hur? Hvis britene kan lage autistisk korrekte kostymedramaer fra 1800-tallet på løpende bånd, hvorfor kan ikke vi? Personlig var det gammeldagse det jeg likte best med filmen, både miljø, dialoger og tematikk. Høydepunktet sånn sett var en scene utenfor Nationaltheatret der moderne krimskrams var fjernet og alle bygningene rundt var tidstypiske for 1898. Dessverre har Christiania tapt seg etter at byen ble omdøpt til Oslo i 1925.

Jeg håper forresten ikke at kritikerne her etterlyser filmversjoner av Hamsuns romaner radbrukket og tilpasset moderne tid med «relevans», for Hamsuns romaner skal ha for det, de har aldri vært relevante. Romaner blir ikke det når karakterene er ukritisk oppslukt av seg selv. Men hvorfor ikke? Man kunne jo alltids ha laget en moraliserende og politisk korrekt norsk-pakistansk versjon av Victoria med forbudt kjærlighet og bhangra-musikk, og gitt Hamsun en grunn til å snu seg et par ganger i sin ariske grav.

Uansett er Lians film soleklart plassert i Hamsun-land, og tidskoloritten og naturen er fantastisk. Selv om det er filmet i Sverige. Som nordlending tillater jeg meg å bli litt opprørt over akkurat dette. Men hvis det var et poeng at man skulle filme i solskinn, var det vel ikke annet å gjøre. Det er en grunn til at alle nordlendinger flykter til Sverige i sommerferien, ettersom regnet avløses av solskinn på svenskegrensen hver bidige gang. Heldigvis har svenskene både bjørkeskog og hundekjeks i tillegg til solskinn, så jeg skjønte ikke at det var filmet i Sverige før rulleteksten. Inntil da var jeg bare imponert over at de hadde klart å spille inn hele filmen i løpet av de fem fine sommerdagene Nordland har hatt de siste tre årene.

«Victoria» er i det hele tatt en vakker film. Vakre mennesker, vakre omgivelser, vakker musikk. Det er fint. Stemningsfullt og fint. Hvis jeg skal klage på noe, og det skal jeg, så er det at jeg fikk store problemer med å forstå hva som skjedde og hvorfor det skjedde mot slutten av filmen. Merknad: Jeg er usikker på om klagen gjelder filmen eller boken. Etter at Victoria var kvitt Otto, kunne hun etter mitt skjønn gifte seg med Johannes istedet. Hvorfor det ikke ble noe av, fikk jeg aldri tak i. Jeg husker ikke hva som var grunnen i boken, sannsynligvis fordi jeg ikke fikk tak i grunnen da heller.

I en tårevåt scene i den svenske bjørkeskogen snufser Victoria fram noe om forsikringspenger og selvmordsplaner, og Johannes avslører at han har forlovet seg med en fjollete tenåring ved navn Camilla. Ikke hans ord, riktignok, men likevel. Johannes har blitt en vellykket forfatter med hatt og frakk, Victoria en fattiglus med alkisfar og død forlovede. De sosiale forskjellene er der nok fremdeles, men dette er tross alt Norge, ikke India, og Camilla er heller ingen fattigjente. Det jeg overhodet ikke klarte å skjønne, var at Johannes for alvor vil avvise sitt livs store kjærlighet for å gifte seg med en tåpelig jentunge.

Men det var akkurat da jeg fikk den velkjente Hamsun-stemningen – eller opplevde Hamsun-magien, om du vil – for dette er Knut Hamsun i et nøtteskall for meg. En total mangel på logikk, karakterer som tar ubegripelige avgjørelser, og anstrenger seg til det ytterste for å ødelegge mest mulig for seg selv. Hvis noen kan forklare meg hvilke grunner Johannes og Victoria hadde for å bekrefte sin egen ulykke i filmen, er jeg takknemlig for svar. Jeg fikk det rett og slett ikke med meg. Er poenget her at man bare vil ha noen sånn at man kan få tilfredsstillelsen av å avvise dem? Og at man som publikum skal synes at dette sløseriet ved kjærlighetens alter er tragisk, og ikke bare umodent? Hamsun-irritasjonen var igjen på plass, tidsnok til å la meg se Victorias død og Johannes’ sorg med stål i hjertet. Men igjen, jeg var irritert nok til ikke å felle en tåre over slutten av romanen, så det ville ha forbløffet meg hvis jeg ble trist denne gangen. Hamsun er Hamsun, tross alt.

Kort sagt: Jeg likte filmen mye bedre enn boken. Filmen kan jeg gjerne se igjen, mens jeg takker min skaper for at jeg aldri trenger å lese boken på nytt. Jeg har ingen problemer med å anbefale filmen til folk som liker kostymedramaer, ulykkelige kjærlighetshistorier eller Hamsuns romaner. Men det må sies at det er en jentefilm. Hvis du skal invitere med deg en mann på denne, anbefaler jeg å lokke ham med mye mer enn bare godteri.

About these ads

1. mars 2013 - Posted by | Ymse bokinnlegg | , , , , , , , ,

31 kommentarer »

  1. Etter blomstrende omtale fra Rose-Marie som har overbevist meg om å se filmen så er det likevel betryggende å lese at jeg ikke er alene om å ikke synes at Hamsun er magisk. Da jeg ble introdusert til Hamsun på VGS syns jeg han var direkte slitsom. Forholdet vårt både startet og sluttet da. Jeg har bestemt meg for å ta opp en Hamsun-roman igjen i voksen alder bare for å se om jeg mot formodning har skiftet mening, men er nokså overbevist om at så definitivt ikke er tilfelle. Kanskje rett og slett filmen skal få bli Hamsun-alibiet mitt for 2013? Unektelig mindre slitsomt enn å bruke lesetid på noe jeg egentlig ikke har lyst til, sånn innerst inne. Nå har jeg bestemt meg for å utfordre meg selv enda mer på lesesiden inneværende år riktignok, men det får da være grenser.. Du må gjerne fortsette med filmomtalene dine! Like grundige som alltid, og orker jeg ikke se filmen så kan jeg jo nå – basert på omtalen din – fake et kinobesøk og attpåtil virke overbevisende i tillegg.

    Kommentar av Marianne | 1. mars 2013 | Svar

    • Da hadde vi nok et veldig likt førsteinntrykk av Hamsun, for i likhet med deg måtte jeg lese Hamsun på videregående og syntes det var slitsomme greier. Av grunner jeg aldri har forstått, fortsatte jeg å lese Hamsun selv om jeg ikke likte det, og har nå faktisk lest hele sju av romanene hans. Jeg har kommet frem til at jeg liker de av bøkene hans der han har større distanse til karakterene sine (eller var i bedre humør da han skrev), som de nordnorske folkelivsskildringene. Der er han faktisk både festlig og skarp. Sværmere er fin, Benoni er kjempemorsom (og åpenbart grunnlaget for Falkbergets Bør Børson). Markens grøde er likevel den jeg har likt best, der glitrer han. Jeg kommer nok til å lese både Mysterier og Landstryker-trilogien, for de er mer spenstige og mindre innadvendt enn Victoria, Pan, Sult og Rosa.

      Filmen kan absolutt sees istedenfor å lese bøkene hans, og jeg er mye mer enig med Rose-Marie enn kritikerne – selv om Rose-Marie er stor fan av Hamsun. Det haster jo ikke å lese mer av forfattere man ikke har likt, eller? Og tusen takk for kompliment! Jeg skulle gjerne ha skrevet mer om film hvis jeg så litt mer ordentlig film, og ikke bare drittfilmer med Bruce Willis og Adam Sandler, hehe. Det er to år siden eksen ble eks, men det er fortsatt han som styrer fjernkontrollen her i huset. Rett og slett fordi jeg bare ser film når han er på besøk, og vi har en forkjærlighet for filmer som har fått terningkast to.

      Kommentar av Lines bibliotek | 1. mars 2013 | Svar

  2. Dessverre har jeg ikke nok huldrende lokkerop i mitt repertoar til å lokke min nåværende, for dagen svært lite populære, bedre halvdel, med på vakker film med vakre mennesker i svensk bjørkeskog. Ikke vil jeg heller. Det forsvever meg etter denne omtalen at jeg kanskje ville hatt det morsommere på bingo, dvs, mm du fnøys høylytt og veltalende til andre kinogjengeres store forargelse hele filmen i gjennom. Da kunne det vært verd det å sitte en rad bak.

    Jeg er egentlig ganske likegyldig til Hamsun, men omfavner det du sier om helter som er besatt av å ødelegge for seg selv, synes forøvrig jeg finner disse selvdestruktive tendensene i de gamle russerne også, eg Dostojevskijheltene kunne spaserte inn i Sult any day.
    Fniste til pakistanervarianten og mannen i den ariske graven
    og er veldig veldig nysgjerrig på hva et – autistisk britisk kostymedrama er??
    (mhuahaha). Du er nok svært morsom å gå på kino med.

    Kommentar av Ingalill | 1. mars 2013 | Svar

    • Ler så jeg griner her, og ser klart for meg det autistiske britiske kostymedramaet. Har ikke Hamsun snudd seg i sin grav før…fnis

      Kommentar av Marianne | 1. mars 2013 | Svar

    • Et autistisk korrekt kostymedrama er et kostymedrama som er så rigid i sin gjengivelse av tidsepoken da handlingen foregår, at selv en autist, med sin medfødte tilbøyelighet til å henge seg opp i de små detaljer, vil kunne si seg fornøyd. Selvfølgelig er jeg morsom å gå på kino med; jeg er morsom å gjøre ALT med! Til og med oppvask blir amusing med meg i nærheten, for ikke å snakke om bingo. Og du har rett ang Dostojevskij, jeg fikk samme spasmer av å lese om Raskolnikov som Sult-helten. Hvis jeg husker riktig, var det et fanforhold ute og gikk der; Knut digget Fjodor. Tror jeg.

      Du får heller slepe med deg den svært lite populære bedre halvdelen på en annen film enn dette, selv om det er nok myrstrå i Victoria til å gjøre deg fornøyd. Filmen var ikke kjedelig, hvis det var det du fikk inntrykk av? Jeg klarer i hvert fall ikke å kjede meg når vakre unge mennesker er oh so in love.

      Marianne: Mens du fniser, kan du nå stemme fram John le Carré i lesesirkelen neste år. Jeg tenkte på deg, vettu ;-)

      Kommentar av Lines bibliotek | 1. mars 2013 | Svar

      • Dobbelttrykk på John le Carré-knapp utført! Den vil jeg lese på ny, nemlig. Er rett og slett så mange år siden jeg leste den at den fortjener å komme til heder og verdighet igjen! Thx! Trengte det etter kampen mot Iréne ;-)

        Kommentar av Marianne | 1. mars 2013

      • Da må du ha trykket en gang for mye, for det ble ikke registrert noe. Prøv på nytt! Jeg husker du nevnte at le Carré var så bra da du skrev om En norsk spion, og kjenner jeg meg selv rett får jeg ikke lest ham utenom lesesirkelen. Så jeg håper at det blir den! :-)

        Kommentar av Lines bibliotek | 1. mars 2013

      • Er leCarre på 1001-lista? Er det han som bare skriver om kald krig og spioner? Innbiller meg at jeg har lest ei bok men kan for mitt bare liv ikke komme på tittlen. Kanskje jeg bare lyver den på meg, som Ulysses. Jeg stemte forresten på Casino Royale, fordi jeg aldri har giddet å se filmen.
        Hehe, til autistene i kostymer.

        Kommentar av Ingalill | 1. mars 2013

      • Le Carré har hele tre bøker på listen: Tinker, Tailor, Soldier, Spy; Smiley’s People og The Spy Who Came In from the Cold. Og ja, det er han som bare skriver om kald krig og spioner. Tror jeg, da, jeg har ikke lest noe av det ennå. Men jeg har lest en Ian Fleming-roman, og den handlet også om kald krig og spioner og var veldig kjedelig. Så jeg ser ikke akkurat for meg at Casino Royale er et fyrverkeri av en roman:-)

        Kommentar av Lines bibliotek | 2. mars 2013

  3. Takk for en fantastisk fin analyse av «Victoria», Line! Denne må jeg linke til min filmanmeldelse!

    For øvrig er det viktig å huske på at Victoria ble skrevet på Jane Austens tid, hvor stoltheten ofte kom i veien for lykken. Hvis bare Victoria hadde fått leve, er jeg sikker på at hun og Johannes ville ha fått hverandre. Så kan man jo bare spekulere på om de faktisk hadde blitt lykkelige til slutt. Evig eies kun det tapte, liksom …

    Og din siste kommentarer: «Men det må sies at det er en jentefilm. Hvis du skal invitere med deg en mann på denne, anbefaler jeg å lokke ham med mye mer enn bare godteri.» Ha-ha … Ja, du skulle bare ha visst! ;-)

    Kommentar av Rose-Marie | 1. mars 2013 | Svar

    • Selv takk, Rose-Marie! Jeg har lenket til ditt innlegg øverst og håper folk skjønner at de kan sendes videre i eteren til din flotte anmeldelse når de trykker på den blå skriften:-)

      Ah, selvfølgelig. De ville ha fått hverandre hvis Victoria hadde fått leve. Nå skjønner jeg det. De drev bare med et slags (for)spill for å tvære det ut, og tenkte som alle andre ungdommer at de hadde all verdens tid. Jo, det er en god forklaring, den kjøper jeg.

      Men Hamsun skrev jo nesten hundre år etter Austen?? Og klasseskillene i England på Austens tid var rigide på en måte de aldri har vært i Norge, fordi vi ikke har hatt samme aristokrati. Uansett kom ikke klasseskillet spesielt godt fram i siste del av filmen. Var det tydeligere i romanen? Jeg husker ikke, men jeg husker at det var ubehagelig merkbart i første del av romanen, og ikke like tydelig i første del av filmen.

      Hehe, så godt å få det bekreftet! Da håper jeg han ble fornøyd med kvelden totalt sett;-)

      Kommentar av Lines bibliotek | 2. mars 2013 | Svar

  4. Jeg leste Victoria nå nylig og ble ikke særlig revet med. Jeg må ærlig innrømme at jeg nok skummet litt på slutten og der derfor usikker på om jeg fikk med meg eller brydde meg om hvorfor de ikke fikk hverandre. Jeg skjønte jo uansett at det ikke kom til å skje. Jeg mener at jeg tolket det som om at Johannes ikke kunne fordi han allerede var forlovet med en annen (Camilla) og at det bryter man bare ikke. Samtidig så bryter jo hun med Johannes og svever videre til en annen uten problem, så jeg vet faktisk ikke. Disse selvdestruktive trekkene, om enn i langt mer likegyldige karakterer enn Johannes, synes jeg finnes i mye norsk samtidslitteratur også. Det er lite som irriterer meg mer enn disse selvopptatte mennene;-)

    Jeg gleder meg dog til filmen og har sikret meg en gjeng med venninner som følge. Det er godt at du liker filmen bedre enn boken, da gleder jeg meg enda mer. Vedlig fin omtale, og jeg håper det kommer flere innlegg om filmer her inne.

    Kommentar av siljesolsSilje | 1. mars 2013 | Svar

    • Takk, Silje, så hyggelig å høre! Jeg skal se hva jeg får til:-) Nettopp, det var det med Camilla som gjorde det hele så rart. Hun er forlovet med Johannes og svermer åpenlyst for en annen, for så å bryte forlovelsen så lett som bare det. Så hvorfor skulle ikke han kunne gjøre det samme? Det gir ingen mening.

      Herregud, ja, jeg synes arven etter Hamsun i norsk samtidslitteratur er kjedsommelig tydelig. Karakterer så fordypet i seg selv at de ikke ser annet enn sin egen navle; jeg kan bare ikke fordra dem. De burde heller ha lært av Sigrid Undset. Hennes destruktive karakterer analyseres og kritiseres, og når man får inn den distansen blir det straks mer interessant.

      Jeg håper du liker filmen!

      Kommentar av Lines bibliotek | 2. mars 2013 | Svar

      • Eg må bare blande meg og kommentere dette. For eg er heilt einig i at dei hamsunske unge menna tar litt for mykje plass i samtidslitteraturen. Men eg liker det av ein eller annan grunn hos Hamsun. Eg liker Johannes, til tross for at han er sjølvopptatt og navlebeskuande. Han har min sympati, i motsetning til mange av desse andre meir moderne menna. Men eg skjønner heller ikkje korfor han ikkje bare kan ta Victoria.

        Kommentar av bjorgmi | 28. mars 2013

      • Jeg ser den, absolutt. Hamsuns selvsentrerte unge menn skal ha for at de tar konsekvensene av personligheten sin, og lever livet deretter – med alt det innebærer av ulykke og vanskeligheter. De er irriterende, men helt oppriktige i sin sårbarhet. I samtidslitteraturen blir sånne unge menn ofte for kunstige til å være interessante. De poserer og fremstiller seg selv, men er for feige til å leve det ut. De er veltilpassede nok til å skli inn i samfunnet, og likevel sutrer de over at de ikke er verdens midtpunkt.

        Kommentar av Lines bibliotek | 30. mars 2013

  5. Jeg leser boken nå og jeg sverger, din oppfatning av boken da du leste den som tenåring er spot on for det jeg føler når jeg leser den i en alder av 29. Så kan man jo undres om du ikke var veldig smart og flink, eller om det er jeg som ser ut til å ha stagnert, men hei. Heldigvis er den bare 104 sider. Noe som får meg til å tenke på TV-serien Black books, der bokhandel-eieren Bernard sier; «Enjoy, it’s dreadful but quite short.» til en kunde som kjøper en bok. Jeg tror ikke det var Hamsuns Victoria, men det kunne det ha vært.

    Kommentar av Linn | 1. mars 2013 | Svar

    • Nå flirer jeg igjen her – av kommentaren fra bokhandel-eieren Bernard. Den skal jeg notere meg kraftig bak øret :D Når til og med resultatene av Hamsun’s Victoria kan avstedkomme humor så har han ihvertfall gjort en ting riktig…fnis

      Kommentar av Marianne | 1. mars 2013 | Svar

    • Hehe, der kan du se. «It’s dreadful but quite short» dekker min oppfatning av både Victoria og Pan. Men Pan er enda verre. Jeg var definitivt ikke en spesielt smart og flink leser som tenåring, mer utålmodig og svært lite litterær. Likevel har jeg ingen grunn til å tro at jeg som smart og flink 32-åring ville ha likt boken bedre. Jeg leste tross alt både Rosa og Sult etter fylte 30, og ble like irritert og oppgitt da. Husk at det er noe umodent over tankegangen til en del av Hamsuns karakterer, og sunn selvkritikk behersker de ikke. For å få noe ut av bøkene må man kunne akseptere og like deres mangel på impulskontroll og ubalanserte følelsesliv. Da hjelper det neppe at leseren selv blir eldre og forhåpentligvis klokere.

      Kommentar av Lines bibliotek | 2. mars 2013 | Svar

  6. Du gjer det ikkje lett for meg å velge lesesirkelbok. To av dei har eg i bokhylla, og den tredje kan eg og tenke meg å lese;-)

    Då «Sult» var lesesirkelbok falt eg pladask, men mykje av fallet kan ha å gjera med Aksel Hennies glimrande opplesning. Eg har likevel lyst å lese fleire Hamsun-romaner, men eg har alltid vore mer fascinert av Hamsuns eige liv enn akkurat romanane:-)

    Kommentar av Elida | 1. mars 2013 | Svar

    • Godt, da tenker jeg riktig når jeg velger alternativer:-) Jeg syntes at Sult også ble slitsom i lengden, men likte den mye bedre enn de andre innadvendte romanene hans. Jeg tror det skyldes at helten er i en så ekstrem situasjon, og at jeg har mye større forståelse for kvalene hans der han holder på å sulte ihjel, enn når det «bare» handler om kjærlighetstrøbbel. For min del sliter jeg med å se forskjellen på Hamsuns eget liv og romanene hans, for det er ikke vanskelig å se hvor han hentet inspirasjonen fra:-)

      Kommentar av Lines bibliotek | 2. mars 2013 | Svar

  7. Jeg tenkte ikke så hardt på at jeg ville se Victoria, selv om jeg kikket på kinotiden på Fagernes i morgen, der den går noen få ganger. Det er jo ikke så mye annet å gjøre her oppe i vintervaldres enn å lese , gå på ski som jeg ikke har, og kjøre en tur til Fagernes eller Hønefoss for å se på folk, gå på kino og shoppe. Nu vel..
    Jeg var nordpå sommeren for to og et halvt år siden, og det var mer enn fem dager med sol, men da var jeg i hele nord–Troms og Finnmark også, og en svipptur over finskegrensa for å se på..

    Tror jeg skal se Victoria. Er enig med deg at Oftebro er søt.

    BTw- så har jeg vært på Hamarøy og kikket på Hamsuns hjem der..for fire år siden sånn ca.

    Det er bra ettertiden ikke finner på noe slik at Hamsun snur seg i sin ariske grav- da ville det blitt oppstyr du.;) Tihi..

    Kommentar av Anita Ness | 2. mars 2013 | Svar

    • Nå ble jeg plutselig veldig glad for at jeg bor i Oslo, hvor det aldri er vanskelig å finne på noe spennende å gjøre. Siden du ikke kan fordrive tiden på skitur, anbefaler jeg deg å se Victoria istedet! Jepp, Oftebro er søt. Dessuten ser han så glad ut, og det er fint å se på.

      Det stemmer at det kan være store forskjeller i været nordpå ettersom området er så stort. Problemet der jeg kommer fra i Nordland er at været er så omskiftelig og ustabilt (i likhet med Hamsuns karakterer) at det kan gå fra den ene ytterligheten til den andre på et øyeblikk. Hvis man planlegger å spille inn en hel film i oppholdsvær, er ikke Nordland stedet jeg ville ha valgt. Trenger man regn som sildrer ustanselig, derimot…

      Jeg ville ikke ha blitt lei meg hvis noen ga Hamsun en grunn til å snu seg i sin ariske grav, men det spørs om det hadde funket. Blond vestkantjente møter pakistansk østkantgutt er liksom ikke Hamsun. Dessuten finnes det allerede sånne filmer.

      Kommentar av Lines bibliotek | 2. mars 2013 | Svar

      • Hehe..
        Nordlandsværet er vel temmelig likt det trønderske som jeg er mest vant til, så jeg skjønner det blir vanskelig å filme over tid der..hvis man vil ha godt vær.
        Jeg så Victoria i går og nøt filmen.. virkelig fin var den. Og attpåtil så hadde Hamsun skrevet ferdig Victoria nettopp i Aurdal, Fagernesområdet, så det var en liten utstilling i kinosalen, som jeg tok noen bilder av og lagt i bloggen.
        Ja, det er nok mer å finne på i Oslo..sukk..så vi får se hvor lenge jeg synes det er greit å bo på dette naturskjønne, men litt stusselige stedet. Etter å ha bodd sentralt og mest i Trondheim i de fleste år, så kan det nok hende jeg er blitt uhelbredelig urban.:)

        Kommentar av Anita Ness | 3. mars 2013

      • Så bra å høre at du likte filmen! Det forundrer meg fremdeles at meningene om den er så delte, for i mine øyne var den en forholdsvis rett fram kjærlighetshistorie fra gamle dager. Verken fantastisk eller dårlig, såvidt jeg kan se. Men fin likevel, hvis man liker sånne filmer. Jeg fikk rensket opp i den duse Victoria-stemningen med noen skikkelige mannefilmer i går, så nå er jeg tilbake i balanse;-)

        Naturskjønne omgivelser er vel og bra, men jeg hadde kjedet meg til døde på landsbygda. Etter et halvt liv i Oslo har jeg for lengst vennet meg av med stillstanden jeg vokste opp i, og tar meg i å bli overrasket over at det ikke er mulig å kjøpe melk 24 timer i døgnet når jeg er på besøk hjemme i Nordland. Vakre omgivelser, men kjedelig og upraktisk er min konklusjon. Hehe, uhelbredelig urban er godt sagt! Sånn er jeg også.

        Kommentar av Lines bibliotek | 3. mars 2013

  8. Så flott anmeldelse!:) Skal helt klart få sett filmen og samboeren skal helt klart få være hjemme:) Tror jeg har fortrengt mine møter med Hamsun for jeg husker ikke å ha vært borti hans verk Victoria annet enn nevnt noen ganger i noen timer, men jeg var da god å fortrenge ting som ikke interesserte meg i timene den gangen. Men kan jo også hende min gullfiskhukommelse også spiller litt inn:) Har bestemt meg for å lese boken, vet ikke helt om jeg gleder meg eller gruer med, men etter å ha sett flisa, så skal jeg vel komme meg gjennom den:) Likte anmeldelsen din veldig godt, så nå vet jeg hva jeg har i vente:) Ønsker deg en riktig god helg!:)

    Kommentar av Isabella | 2. mars 2013 | Svar

    • Takk, Isabella! Samboeren din har det godt, hører jeg:-) Det er ikke sikkert at man leser Hamsun på alle skoler, så kanskje du var blant dem som slapp unna? Vi måtte lese Hamsun både på ungdomsskolen og videregående, og jeg synes godt læreren kunne ha gitt oss noen alternativer. Hamsun er bare ikke for alle, og på grunn av ham utviklet jeg forbigående allergi mot klassiske norske forfattere. Jeg likte mye bedre å lese Kielland, Ibsen og Undset da jeg kom så langt. Men Victoria klarer du fint, jeg husker den ikke som tunglest. Og for alt du vet er du blant dem som elsker Hamsun? Ha en flott helg, du også! :-)

      Kommentar av Lines bibliotek | 2. mars 2013 | Svar

  9. He he, jeg liker filmen før jeg har sett den kjenner jeg! Uoppnåelig kjærlighet, om det være seg i filmer, bøker eller kun historier, de slår alltid an hos meg. Jeg er rett og slett helt håpløs på dette punktet. Jeg kjenenr jeg kan begynne å grine bare ved tanken på feks Casablanca (fra det ene til det andre her). Uansett, jeg leste boken for noen år siden og elsket den!

    Men jeg tar hintet med mannen, hadde vært redd for at jeg det hadde blitt minst tre år med gærne actionfilmer som pay-back om jeg hadde dratt han med på noe sånt.

    Kommentar av karinleser | 4. mars 2013 | Svar

    • Hehe, jeg trengte å rehabiliteres selv med tre mannefilmer på rad etter bittersøte Victoria. Kanskje bedre å se den sammen med en venninne? Jeg er litt delt på uoppnåelig kjærlighet, for jeg blir så trist når de ikke får hverandre at jeg går helt ned i kjelleren. Bortsett fra hvis det er deres egen feil, da. I så fall kan de bare takke seg selv! Men uoppnåelig kjærlighet som plutselig er oppnåelig likevel… Da er jeg med. Hvis du likte boken, liker du sikkert filmen også. Gjetter jeg blindt basert på Rose-Maries begeistring;-)

      Kommentar av Lines bibliotek | 5. mars 2013 | Svar

  10. Imponerende gjennomgang av Knut Hamsuns «Victoria» på film. Synes at du er litt vel streng mot boken, som for min del av en fantastisk lite verk fra om vanskelig kjærlighet fra det gamle Norge. Uansett flott å se at det er så stort engasjement rundt filmen Victoria ute på bloggene.

    Kommentar av SF-Film v/ Kyrre | 4. mars 2013 | Svar

    • Takk for det! Mindre streng enn dette kan jeg dessverre ikke være med boken, ettersom jeg tross alt snakker om min egen opplevelse av den. Da må jeg i så fall lyve, og det er jo ingen vits. Uansett likte jeg filmen bedre, og det er ikke verst.

      Kommentar av Lines bibliotek | 5. mars 2013 | Svar

  11. [...] Eg håper eg skal få sett filmatiseringa snart. Sjølv om filmen har fått blanda kritikker, er eg veldig spent på om dei har klart å bevare denne nerva av spenning mellom Victoria og Johannes. I mellomtida kan du lese Line si godt skrivne filmanmelding. [...]

    Tilbakeping av Victoria | mellom linjene | 27. mars 2013 | Svar


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 113 andre følgere

%d bloggers like this: